Historiske spor. Eller?

Så lenge jeg har holdt på med gamle hus, så har begrepet og bevisstheten om at man må ta hensyn til de ulike historiske sporene, vært et hett tema. For mer enn én gang har jeg spurt meg selv, og andre; må man alltid ta vare på alle historiske spor, alltid?

Det er ofte mange ulike historiske spor man kan følge…

For og imot…

Jeg har, og sikkert til dels med rette, blitt kalt en tilbakeføringsfantast. Joda, jeg er nok over gjennomsnittet glad i helhet og harmoni, rene stiler og ikke alt for mye blanding av nytt og gammelt. Jeg har en forkjærlighet for at man i et interiør kommer inn i en stil, en epoke. Og jeg er ikke en stor tilhenger av at alle de ulike spor i en bygning alltid skal måtte tas vare på. Hvorfor i all verden skal man ta vare på 1970-talls vinyltapeter i et 1700-talls hus…? Er det ikke bedre å rendyrke vinyltapetene i sitt rette element, nemlig i et hus fra 70-tallet? Og hvis man tar vare på alle historiske spor alltid, så blir den en salig blanding og bare rot igjen. Eller?

Motargumentene er sterke, klare og meget gode. Hvis man alltid fjerner historiske spor, så er det til slutt ingen historie å ta vare på. Det er nettopp de ulike sporene etter ulike stilepoker i en bygning som er med på å fortelle en historie. Nemlig historien om utvikling, modernisering, økonomi, personligheter, preget fra menneskene som har bodd i huset. Utrolige viktige spor å ta vare på for ettertiden. Eller?

Ingen fasitsvar! Men ønsket om…

Jeg har også alltid bedyret følgende; det finnes ikke fasitsvar! Og jeg holder fast ved det. Å si at man skal ta vare på alt; alltid – er feil. Men det er også feil å si at man i sin helhet skal tilbakeføre alt og dermed ikke ta vare på noe. Og hva skal man eventuelt tilbakeføre til? Hvor dokumentert er egentlig grunnlaget man baserer tilbakeføringene på? Tilbakefører man i ordets rette forstand? Altså en ren restaurering hvor man tilbakefører helt eller delvis til en tidligere tilstand? Var det virkelig slik? Eller tilegnes bygningen nye elementer, blir litt pyntet på, forfinet? Ubevisst ønsker man ofte at noe er både eldre og bedre enn det faktisk er… Ønsket om hvordan det kunne eller burde sett ut påvirker nok ofte ens handlinger, valg og dermed de tilbakeføringer som foretas.

Som jeg har skrevet tidligere, så er det som antikvar enklere å gi eksakte råd og holde seg til dokumentasjonen som forefinnes ovenfor en kunde enn det er i eget hjem… For valgene kommer alltid og ett sted må man legge listen. Noen ganger må man bare skjære gjennom og si at dette er bra nok, eller jo, dette ønsker jeg meg faktisk! Eller? Jo, sånn er det faktisk. Men det er en skjør balanse mellom ønsket og ideen om å tilbakeføre og det å leve i det.

Tolkbare spor

 

Fra enkel bungalowdør til tidsriktig dobbeltdør, var ett av grepene vi har tatt her på Hessland. Vi visste at døren som var her absolutt ikke var original. Inngangspartiet (farstugan) kom på begynnelsen av 1900-tallet, så vi valgte å sette inn en enkel dobbeltdør fra samme tid. Det hele ble mye penere, syns i hvert fall vi.

Vi velger å fjerne en helt utmerket trapp til fordel for en bratt trapp inne i et skap…! Joda, de aller fleste ville si det er rimelig håpløst og på grensen til fundamentalisme, men for oss var det en selvfølge. Vi fikk tilbake spisestuens proposjoner slik den hadde vært, fikk muligheten til å tilbakeføre et ildsted, nemlig en kakkelovn i hjørnet, fikk sperret en sekundær døråpning, fikk tilbake en opprinnelig døråpning mellom kjøkken og spisestuen… Kort sagt masse gode argumenter! Men – det er ikke akkurat det trappeskapet som sto der…. Men de spor vi fant i taket og på tømmeret på veggen sammen med naboens fantastiske originale trappeskap ga oss den dokumentasjonen vi trengte for å ta det valget vi tok.

Trappen gikk opp fra spisestuen tidligere, den sekundære døren inn til gruerommet skimtes bak
«Nytt» trappeskap på opprinnelig plass
Trappeskapet i Gruerommet ferdig malt og på plass…

Og kakkelovnen i spisestuen…? Vi vet faktisk ikke med sikkerhet at det var en kakkelovn som sto der! At det hadde vært et ildsted der, er det ingen tvil om. Og at det hadde stått i hjørnet er det heller ingen tvil om. Men var det en kakkelovn? Kanskje vi her tilbakeførte til noe vi ønsket oss? Vi kunne jo hatt en rørspis der. Men hadde, når sant skal sies,  mer lyst på en kakkelovn. Og da er det vel lov? Eller?

Her er døren inn til gruerommet sperret, og det skal opp en brannmur. Tydelig spor på gulvet!

Og hvordan ble det da med tetting av sekundær dør, gjenskaping av brannmur og oppsetting av kakkelovn. Funker det? Ja!

Her reiser skatten seg som en fugl Fønix
Ser unektelig litt nakent ut mot helt hvite vegger, men her kommer tapet etter hvert! Men hvilket?

Bort med 80-tallet!

Vi har gått helt kategorisk, og kanskje til det ekstreme vil noen si, inn for å fjerne 1980-tallets spor. Hvorfor det? Hovedgrunnen er enkel. Det passer ikke inn i dette huset. Det passer heller ikke inn i vårt ønske om å tilbakeføre til opprinnelsen, nemlig tilbake til slik huset så ut, eller kan ha sett ut, på begynnelsen av 1800-tallet. Det som har kommet til i huset vårt de siste 30-50 årene har frarøvet interiørene mye av deres originalitet. Det var utfôringer i alle retninger, med lag-på-lag både på gulvet, i tak og på vegger, plater av alle slag, spesielt mye sponplater. Alle flater ble glatte og kjønnsløse og de kunne sittet hvor som helst. Det var omtrent ingen overflater som kunne avsløre noe om datering eller originalitet i huset. Og helt personlig syns jeg ikke det var noe pent heller. Og ofte er jo akkurat det argument godt nok. Eller?

Med preg av 1980-tallet….
Litt mer i vår ånd – med preg av empiren

Skraping i overflaten kan være risikabelt

Det hele startet med at vi kjøpte Hessland med det vakre gamle kjøkkenet  som ble solgt til oss med overbevisning om vedspis og en vel fungerende bakerovn. At de gamle slitte gulvene ikke var ekte tre, hadde vi gjennomskuet for lengst, vi hadde bare store forventninger til hva som lå under;-) Men vi trodde at vi kunne fyre normalt og bruke de ildsteder som var i huset. Men den gang ei.

Og dermed ble murer bestilt. En skikkelig en… En med over et halvt års ventetid, og da var vi visstnok heldige…! Pontus murer fra Strømstad skulle i utgangspunktet hjelpe oss med nettopp å få bakerovnen til å fungere igjen og se på resten av ildstedene. Vi ønsker oss intenst en kakkelovn i spisestuen da vi vet at det har vært en der… Og «ny» brasovn (svenskenes vakre ord på jernovner i tillegg til gjutjärnsovn) i kammerset. Blant annet.

Sånn så det ut da vi begynte. Man ser hullet der vedspisen sto

Dette er nok starten på en føljetong…

Og da var pirkingen i overflaten i gang;-) Og hjelpemeg! Å få bakerovnen i orden igjen var litt mer komplisert og omfattende enn det vi først trodde… Så dette innlegget kommer nok til å bli starten på en lang føljetong hvor jeg kommer til å skrive om utviklingen, funnene, frustrasjonene, gledene og spenningen ved å ha en murer i hus! Jeg setter meg ned og trosser kulden og støvet og skriver så det skvetter etter!

Måtte flytte vedspisen

                 

For å kunne få bakerovnen til å fungere igjen ble vi nødt til å flytte hele spisen! Vi vet at den selvsagt er sekundær, men den er en vesentlig bit av det hele og vi ønsker å beholde den. Den kunne ikke bli stående der tidligere eiere plasserte den da det innmurte røykrøret var murt over sotluken til bakerovnen… Da vi uansett måtte flytte den så valgte vi å plassere den på den andre siden av gruen, et naturlig sted med tanke på avstander til åpent ildsted i hjørnet og bakerovnen på den andre siden. I tillegg fant vi spor etter at det nok har stått en spis der tidligere. Det blir en fin balanse i hele gruekomplekset, tross alt.

Åpen peis på kjøkkenet!

Og jeg får endelig noe jeg har lengtet intenst etter – en åpen peis på kjøkkenet! Intet er som det. Og nå skal jeg få det – og til og med på dokumentert grunnlag! Åh, lykke!

Jeg haaaater betong!

Og betong var det sjokkerende mye av her… Hele gruen var murt opp igjen med teglsten og betong. Kalken blomstret med sitt fravær. Så det måtte da to store mannfolk til med hiltie for å bukt med f….skapet! Det var til og med brukt betong på utsiden av gruen og på gruehatten! Da alt var nede, var det som å høre at grua sukket takknemlig.

Det måtte hardt skyts til…
Ingen liten haug

En enorm pipe!

Selv om pipa er enorm, så blir det trangt i pipa hvis alle disse ildsteder skal få sitt eget rør etter moderne forskrifter… Å tilbakeføre til åpne pipeløp er ingen selvfølge. Hverken her i Sverige eller i Norge. Hvem har vel ikke vært utsatt for en ivrig og pliktoppfyllende feier som bedyrer viktigheten og påbudet om rør i pipene? Med så mange løp i pipen som det blir her på Hessland, så ble det faktisk bestemt og gi dispensasjon fra rene spaghettiwestern med rør i pipa! Så her tilbakeføres det med ett eneste stort pipeløp! Stort nok for at selv Tomten aldri kommer til å sette seg fast;-)

 

 

Den enes død, den annens brød…

Et velbrukt, men veldig treffende ordtak når man driver med gamle hus og bygningsdeler. De siste ukene har vi kjent litt ekstra på akkurat dette. Et slitent og vakkert, men i vår verden akk så reddbart hus skal rives. Dette vakre huset skal dø. Men deler av det blir heldigvis tatt vare på og blir den annens brød. Bokstavelig talt. Det blir vårt brød.

img_0199     img_0200     img_1925

Alltid på jakt

Det startet med at kakkelovnen ble annonsert til salgs. Jeg pleier å si at uten kaffe og Finn.no, blocket.se  og andre tilsvarende sider på morgenen, så er ikke Lars til å snakke med;-) Og det har kommet utrolig mye spennende ut av det! Nå var det slik at vi trenger en kakkelovn, og meldte vår interesse. Da vi kom og skulle se på denne vakre ovnen ble vi lamslått av synet av resten av huset. Eier hadde alt søkt om rivningstillatelse og var absolutt ikke interessert i å ta vare på den gamle huset. Tomten er fantastisk og et nytt hus på samme grunn kommer. Trist ja, men vi er forskjellige og det skal man respektere.

Ambivalens

Det er med en ambivalent følelse en går rundt i et hus som man vet skal rives. Den største følelsen er regelrett sorg. Sorg over tapet av dette vakre kulturminnet. Vemodig å fjerne detaljer én etter én og etterlate et skall. Vissheten om at bygningen har utspilt sin rolle. Det eneste som egentlig veier litt opp for det hele er at noen elementer for lov til å leve videre og vil glede mange i generasjoner fremover.

SAMSUNG CSC
Mye historie i en velbrukt benkeplate

Lykken var stor!

Eieren hadde heldigvis såpass sansen at han syns det var synd at de gamle bygningsdelene og detaljene skulle gå tapt. Vi ble derfor enige om at vi kunne plukke det vi ønsket, til en gitt pris. Han var fornøyd og vi er lykkelige. Lykkelige over alle de fantastisk flotte og solide detaljer vi kunne hente ut og bruke andre steder. Stort sett kommer vi til å bruke det selv på våre egne prosjekter, men en god del blir nok allikevel tilgjengelig i vår lille bygningsvernbutikk.

SAMSUNG CSC
Ser ut som om vi driver loppis her;-)
SAMSUNG CSC
Perfekt trapp til vårt «nye» trappeskap
SAMSUNG CSC
Deilig slitasje!

Jeg får et «nytt» kjøkken av det!

Av det som ble plukket ut av dette vakre huset var det er en stor del nydelig gammel kjøkkeninnredning. Skap, benker, hyller. Alt med deilig original patina og akkurat det jeg lenge har vært på jakt etter. Vi skal nemlig gjøre ett av rommene nede om til et rent kjøkken. Og ikke et hvilket som helst IKEA eller Noremakjøkken her i gården, nei! Drømmen er å lage et kjøkken av gamle elementer. Og så skape et kjøkken som ser ut som om det har stått der i godt over hundre år. Som sagt tidligere: Ja, jeg er en skikkelig nerd!

SAMSUNG CSC
Fra vårt midlertidige kjøkken – gammelt bakstebord

Vi har over lang tid samlet inn elementer til dette drømmekjøkkenet. Vi har fått et bakstebord og en benk som sto hos naboen, funnet et gammelt matskap på loppis,  og med alt det vi fikk fra huset som nå skal dø, så tror jeg jammen vi er i ferd med å komme i mål…;-)

Så nå kjenner jeg absolutt på at gleden over at så mye kommer til nytte igjen er i ferd med å veie opp for den store sorgen jeg kjente på da vi demonterte og tok delene ut fra det vakre huset som skal dø.

 

 

Valgets kval og overkommelige kompromisser

Hvor ofte har jeg ikke ønsket meg fasitsvar og enkle valg? Eller ja takk, begge deler! Men eier man et gammelt hus så er hverdagen oftere fullere av valgets kval enn av enkle løsninger og fasitsvar. Og med valgets kval følger overkommelige kompromisser etter. Forhåpentligvis;-)

SAMSUNG CSC

Man lærer seg fort å se etter løsninger når det man trodde og kanskje håpet på ikke lot seg gjennomføre. Noen løsninger gir seg selv, andre må man lete litt etter. Og så er det jo ikke en selvfølge at alle med stemmerett er helt enige… Hva da når man står ovenfor valgets kval og skal finne dette berømmelige kompromisset alle kan leve med?

Det knuses noen egg for å lage en omelett…

IMG_1408
Deilig å bli kvitt 80-tallet

Den siste tiden her på Hessland har gått med på å rive av plater og se hva som gjemmer seg bak. Vår argumentasjon for å gjøre dette er et sterkt ønske om å fjerne 1980-tallet i tillegg til å se på muligheter til en tilbakeføring til husets opprinnelige tilstand så langt det er mulig. Jeg har tidligere skrevet om at vi er litt her og litt der, og litt over alt… Og at hele huset ser ut som en byggeplass og så godt som alle rom er berørt på ett eller annet vis. Men ved å gjøre det slik så ser man faktisk en helt ny helhet. Rommene snakker sammen og jeg syns i hvert fall personlig, at det er mye enklere å danne seg et bilde av hvordan vi kan og bør arbeide videre fremover.

For fjorten dager siden skrev jeg at vi har strippet en del i storsua. Vi har nå kommet litt lenger… Her viste det seg å bli et par løsninger som ikke var selvsagte og som vi måtte gå noen runder rundt før vi kom til et overkommelig kompromiss.

Vakkert tak 

Taket i stuen er vakkert med brede plank opprinnelig malt med hvit limfarge. Et form for tak som fint kunne ha vært der fra husets opprinnelse. Derfor antok vi nettopp det. Men nysgjerrige som vi er, pirket vi bort en liten bit etter gammel skade i taket inn mot veggen og kikket opp. Hm. Der så vi at den rappede veggen fortsatte oppover! Over det vakre taket, som da viste seg å være et sekundært nedsenket tak… Over dette taket kunne man nemlig se den gamle taklisten. Det har rett og slett vært et høyere tak med synlig bjelker fra begynnelsen av! Åh, tenker man da! Kanskje skal vi ta tilbake det med rappede vegger og høyere tak med bjelker? Så spennende! Og så går man noen runder til og undersøker videre. Hm.

Vakkert tak
Vakkert tak

Dårlig dokumentert

Ved innredning av loftet (vinden) på 1980-tallet, ble ikke de store undersøkelser og dokumentasjoner gjort. Og heller ikke de store hensyn – dessverre. En god del av de valg som ble gjennomført den gang, er med å å prege våre valg i dag. Også her i storstua. Det skal sies at det senkede taket nok er 100 år eldre enn deres moderniseringer. Men resultatet av det hele var at vi, etter flere undersøkelser, måtte konstatere at vi ikke kunne tilbakeføre til det opprinnelige taket med synlige bjelker. I hvert fall ikke uten å rive opp hele annen etasje…

Så ok. Da beholder vi det vakre taket vi har her. Hva da med veggene? Undersøkelser viser at det med synlige bjelker i tak, har vært rappede vegger. Rapping er en teknikk hvor det hugges hakk i tømmeret, eller det legges å lister, netting eller annet som kan holde på leirpuss (lerkliningen) som skal på. Leirpuss fordeles jevnt over veggen og danner et fantastisk god underlag for både maling og tapet. Det er isolerende og lyddempende, samtidig som det er vakkert. Det hadde jo vært morsomt å prøvd rapping! Men… Skulle vi da ha rappede vegger med det sekundære taket? Vi vet jo at de ikke har stått fremme samtidig… Og hva skulle vi ellers velge?

Hakket tømmer klargjort for rapping
Hakket tømmer klargjort for rapping

Tapet! Tapet! Eller…?

Vi hadde funnet en del tapeter også her. Det eldste er fra rundt 1870, et pent og enkelt siruppsnipptapet. Dette vet vi at har stått fremme sammen med taket, men det hadde jeg jo ikke lyst på…! Jeg har et helt annet type mønster i mitt arkiv som jeg har himla lyst til å bruke her;-) Siruppsnipptapeter er fantastiske og perfekte andre steder. Men det er ikke det jeg ville valgt til en bygning fra 1823

          

Vakre tapetfunn fra nyere tider
Vakre tapetfunn fra nyere tider

Rigid, fornuftig eller normalt menneskelig?

Hvor mye egne ønsker kan vi forsvare ut i fra de fysiske spor vi finner. Dette er et klassisk spørsmål for antikvarer. Spesielt når man driver hjemme hos seg selv. Når man gir råd til andre er det mye lettere;-) Vi finner ikke noe i mellom rappingen og det første laget papp med tapet på fra rundt 1870. Rappingen er i sin helhet banket ned, så de bittesmå spor av farge vi finner, er vi ikke hundre prosent sikre på heller. Vi finner bittesmå spor av både oker og rosa. Begge farger typiske for empiren.

Hvor ender dette?

Og hva valgte vi da til slutt etter valgets kval? Kom vi frem til et overkommelig kompromiss? Våre egne ønsker om hvordan stuen skulle se ut har vært med på våre valg her. I og med at det var så lite (men allikevel så mye…) vi fant, så danner vi faktisk et bevisst nytt historisk spor uten at det er forankret i et dokumentert grunnlag! Vi hadde falt litt for ideen om rappede vegger, men vurderte å komme frem til en liknende overfalte ved hjelp av pappspente vegger, enten som de er eller som underlag for tapet. Tradisjonelt her i området og for empiren med pappspente vegger og tak malt med limfarge. Et lite blogginnlegg med den praktiske biten håper jeg kommer senere;-)

Vanning av veggen
Vanning av veggen
Pappen spenner seg fint etter vanning
Pappen spenner seg fint etter vanning

Å velge et alternativ som ikke slavisk følger dokumentert grunnlag, men som blir et eget ønske og som en lett blanding, et velfungerende og overkommelig kompromiss, viste seg å være et lite hodebry for min del. Jeg må jo, som antikvar og nerd,  kunne stå inne for alt som gjøres her, med all mulig argumentasjon i behold! Men ønsket om malte slette vegger med en kraftig empire tapetbord, veide tungt… Men det gjør også muligheten til å bruke ett av mine favorittmønstre fra empiren som jeg har liggende i verkstedet… Så valget er faktisk ikke tatt enda;-)