Et himmelrike av farger

Den fargerike skatten er i hus! Etter noen måneder i spenning, fikk jeg endelig hentet et helt lite lager av gamle fargepigmenter. Mange i original emballasje og fantastisk flotte beholdere. For sånne som meg tilsier det at man får litt hjerteklapp når sånt gjennomgåes. Og det beste er at alt dette nå er mitt og skal både brukes i produksjon og stilles ut i butikk. I tillegg til at en del kommer til å kunne selges i butikken. Så joda, det er en skikkelig skatt!

Her finns det alt fra koboltblått til brent terra,  via zinobergrønt og zinkhvitt, engelsk rødt og ultramarin… Det ser ut til at de fleste av disse pigmentene er 50-70 år gamle, hvis ikke enda eldre. De er heldigvis blitt tatt veldig godt vare på av en hyggelig samler i Grebbestad som jeg kjøpte det av.

De er alle tørre og fine og originale forpakninger og beholdere er bevart. Heldigvis!

Limfarge og tapet

Og hva skal jeg med dette? Joda, nå skal vi rett og slett i gang med enda en liten utvidelse av virksomheten. Vi har ved flere anledninger tidligere trykket våre tapeter i limfarge, og tilbudet har i grunnen alltid vært der. Men jeg har ikke alltid selv blandet limfargen og heller ikke hatt tilgangen og muligheten – før nå. Og jeg gleder meg til å kunne tilby alle våre tapeter i limfarge i et bredere spekter enn tidligere.

Og det vil være mulig å kjøpe tørrpigment her i vår bygningsvernbutikk hvis man er på jakt etter det. Og jeg gleder meg vilt til å stille ut de gamle fine blikk- og treboksene de kom i!

Nå gjenstår det bare å lese seg opp på pigmentenes historie , brette opp ermene og begynne å brekke farger!

 

Testing, testing…

Jeg har jobbet med pigmenter, farger, blanding av maling og nyanser hele mitt liv, men det må allikevel testes – mye. Og det er mye lettere å gi konkrete råd og skjære igjennom til kunder! Når jeg selv både skal velge ut alternativer, bestemme og leve med resultatet…. Se, da blir det plutselig en del testing, testing;-)

Empirens grå og rosa toner

Nå er det fargsetting av stuen som står for tur. Lars har gjort ferdig grovarbeidet og underlaget og finishen skal på plass. Og finishen er det liksom jeg som står for;-) Grunnlaget er ferdig med flotte pappspente vegger, ny høy fotlist (eller lav brystning om du vil), er på plass og rommet er klart for maling. Vi ser på muligheten for å male treverk som brystning, dører og vinduer med karmer i en varm og ganske så mørk grå tone i linoljemaling med deilig gammelrosa vegger i limfarge. Disse fargene har vi kommet frem til på såkalt dokumentert grunnlag ved hjelp av fargeundersøkelser. Og vi var lykkelige over det vi fant! For stort mer klassisk empire skal man lete lenge etter!

SAMSUNG CSC
At least three shades of grey;-)
SAMSUNG CSC
Kjekt med små testbokser fra Gysinge i butikken vår!

Og da vi var så godt igang så ble det bestilt et par ulike prøver for å se hvilken nyanse vi skal male huset vårt i til neste år. For den lyse grønne som er på hovedbygningen nå er verken riktig eller særlig pen…! Joda, vi får mange kommentarer på at det er fine farger på huset nå, og folk må få mene hva de vil. Men det aller viktigste er vel at vi selv er fornøyd? Og det er jeg så absolutt ikke med rødt og grønt hus! Rødt og grønt er i min verden nesten litt fy-fy. Når man lever med farger og har gjort det både profesjonelt og ellers i hele sitt liv, så blir man kanskje litt mer «kjänslig» på det enn andre. Og ja, jeg er veldig sær på farger!

Ved nedtaging av nytt panel og fjerning av sekundære 80-tallsvinduer i vindfanget (farstugan) fant vi panel med opprinnelig maling. Og ikke uventet, så var den opprinnelige fargen på veggen en varm grå, imitert stein, typisk for empiren. Og vi har funnet en mørk brun kulør rundt på karmer, med hvite vindusrammer. Så derfor blir det en del testing, testing.

SAMSUNG CSC
Tre alternativer til den brune døren
SAMSUNG CSC
Hva gjør du…? Standard kommentar fra Anna på det meste for tiden!

Med argumentene i behold!

Av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg veggfargen som varmgrå, ja, men mer mot franskgrå med rosa stenk i seg. For meg å male huset mitt grått(!), nå i 2016 når alle andre også driver og skal ha gråmalte hus…. Nei, det blir ikke så enkelt. Og hva da? Når det faktisk er en varm grå farge mitt hus har hatt opprinnelig? Jeg kunne selvsagt bare holdt kjeft, malt huset i akkurat den fargen jeg ville og sett glad ut! Og ingen hadde tenkt noe mer over det… Men da er jo noe av poenget med denne bloggen borte;-) Som person er jeg opptatt av at det skal være hold i det jeg gjør. Jeg skal kunne argumentere for hvorfor jeg tar de valg jeg tar. Og da holder det ikke helt å bare si «fordi det var pent» eller «fordi jeg hadde lyst». Klart jeg kan heller bruke argumenter som «slik kunne det ha sett ut», eller? Nettopp min til tider overdrevne rettferdiggjøring av argumentasjonsrekke, gjør at det er deilig å kunne ta en del strykeprøver og se hva man liker best og hva som er «innafor» å gå god for. Sånn rent antikvarisk, – og rent privat.

Så får vi se da, hva det blir til.

Hvis du også har like stor beslutningsvegring som meg, så har vi slike kjekke små testbokser med ulike kulører til salgs i vår lille butikk her på Hessland!

SAMSUNG CSC
Syns det ble ganske så fint!
img_0674
«Ny» dør på plass
img_0675
Sånn var det da vi overtok, en kjekk villadør fra fra 90-tallet…

 

 

 

Valgets kval og overkommelige kompromisser

Hvor ofte har jeg ikke ønsket meg fasitsvar og enkle valg? Eller ja takk, begge deler! Men eier man et gammelt hus så er hverdagen oftere fullere av valgets kval enn av enkle løsninger og fasitsvar. Og med valgets kval følger overkommelige kompromisser etter. Forhåpentligvis;-)

SAMSUNG CSC

Man lærer seg fort å se etter løsninger når det man trodde og kanskje håpet på ikke lot seg gjennomføre. Noen løsninger gir seg selv, andre må man lete litt etter. Og så er det jo ikke en selvfølge at alle med stemmerett er helt enige… Hva da når man står ovenfor valgets kval og skal finne dette berømmelige kompromisset alle kan leve med?

Det knuses noen egg for å lage en omelett…

IMG_1408
Deilig å bli kvitt 80-tallet

Den siste tiden her på Hessland har gått med på å rive av plater og se hva som gjemmer seg bak. Vår argumentasjon for å gjøre dette er et sterkt ønske om å fjerne 1980-tallet i tillegg til å se på muligheter til en tilbakeføring til husets opprinnelige tilstand så langt det er mulig. Jeg har tidligere skrevet om at vi er litt her og litt der, og litt over alt… Og at hele huset ser ut som en byggeplass og så godt som alle rom er berørt på ett eller annet vis. Men ved å gjøre det slik så ser man faktisk en helt ny helhet. Rommene snakker sammen og jeg syns i hvert fall personlig, at det er mye enklere å danne seg et bilde av hvordan vi kan og bør arbeide videre fremover.

For fjorten dager siden skrev jeg at vi har strippet en del i storsua. Vi har nå kommet litt lenger… Her viste det seg å bli et par løsninger som ikke var selvsagte og som vi måtte gå noen runder rundt før vi kom til et overkommelig kompromiss.

Vakkert tak 

Taket i stuen er vakkert med brede plank opprinnelig malt med hvit limfarge. Et form for tak som fint kunne ha vært der fra husets opprinnelse. Derfor antok vi nettopp det. Men nysgjerrige som vi er, pirket vi bort en liten bit etter gammel skade i taket inn mot veggen og kikket opp. Hm. Der så vi at den rappede veggen fortsatte oppover! Over det vakre taket, som da viste seg å være et sekundært nedsenket tak… Over dette taket kunne man nemlig se den gamle taklisten. Det har rett og slett vært et høyere tak med synlig bjelker fra begynnelsen av! Åh, tenker man da! Kanskje skal vi ta tilbake det med rappede vegger og høyere tak med bjelker? Så spennende! Og så går man noen runder til og undersøker videre. Hm.

Vakkert tak
Vakkert tak

Dårlig dokumentert

Ved innredning av loftet (vinden) på 1980-tallet, ble ikke de store undersøkelser og dokumentasjoner gjort. Og heller ikke de store hensyn – dessverre. En god del av de valg som ble gjennomført den gang, er med å å prege våre valg i dag. Også her i storstua. Det skal sies at det senkede taket nok er 100 år eldre enn deres moderniseringer. Men resultatet av det hele var at vi, etter flere undersøkelser, måtte konstatere at vi ikke kunne tilbakeføre til det opprinnelige taket med synlige bjelker. I hvert fall ikke uten å rive opp hele annen etasje…

Så ok. Da beholder vi det vakre taket vi har her. Hva da med veggene? Undersøkelser viser at det med synlige bjelker i tak, har vært rappede vegger. Rapping er en teknikk hvor det hugges hakk i tømmeret, eller det legges å lister, netting eller annet som kan holde på leirpuss (lerkliningen) som skal på. Leirpuss fordeles jevnt over veggen og danner et fantastisk god underlag for både maling og tapet. Det er isolerende og lyddempende, samtidig som det er vakkert. Det hadde jo vært morsomt å prøvd rapping! Men… Skulle vi da ha rappede vegger med det sekundære taket? Vi vet jo at de ikke har stått fremme samtidig… Og hva skulle vi ellers velge?

Hakket tømmer klargjort for rapping
Hakket tømmer klargjort for rapping

Tapet! Tapet! Eller…?

Vi hadde funnet en del tapeter også her. Det eldste er fra rundt 1870, et pent og enkelt siruppsnipptapet. Dette vet vi at har stått fremme sammen med taket, men det hadde jeg jo ikke lyst på…! Jeg har et helt annet type mønster i mitt arkiv som jeg har himla lyst til å bruke her;-) Siruppsnipptapeter er fantastiske og perfekte andre steder. Men det er ikke det jeg ville valgt til en bygning fra 1823

          

Vakre tapetfunn fra nyere tider
Vakre tapetfunn fra nyere tider

Rigid, fornuftig eller normalt menneskelig?

Hvor mye egne ønsker kan vi forsvare ut i fra de fysiske spor vi finner. Dette er et klassisk spørsmål for antikvarer. Spesielt når man driver hjemme hos seg selv. Når man gir råd til andre er det mye lettere;-) Vi finner ikke noe i mellom rappingen og det første laget papp med tapet på fra rundt 1870. Rappingen er i sin helhet banket ned, så de bittesmå spor av farge vi finner, er vi ikke hundre prosent sikre på heller. Vi finner bittesmå spor av både oker og rosa. Begge farger typiske for empiren.

Hvor ender dette?

Og hva valgte vi da til slutt etter valgets kval? Kom vi frem til et overkommelig kompromiss? Våre egne ønsker om hvordan stuen skulle se ut har vært med på våre valg her. I og med at det var så lite (men allikevel så mye…) vi fant, så danner vi faktisk et bevisst nytt historisk spor uten at det er forankret i et dokumentert grunnlag! Vi hadde falt litt for ideen om rappede vegger, men vurderte å komme frem til en liknende overfalte ved hjelp av pappspente vegger, enten som de er eller som underlag for tapet. Tradisjonelt her i området og for empiren med pappspente vegger og tak malt med limfarge. Et lite blogginnlegg med den praktiske biten håper jeg kommer senere;-)

Vanning av veggen
Vanning av veggen
Pappen spenner seg fint etter vanning
Pappen spenner seg fint etter vanning

Å velge et alternativ som ikke slavisk følger dokumentert grunnlag, men som blir et eget ønske og som en lett blanding, et velfungerende og overkommelig kompromiss, viste seg å være et lite hodebry for min del. Jeg må jo, som antikvar og nerd,  kunne stå inne for alt som gjøres her, med all mulig argumentasjon i behold! Men ønsket om malte slette vegger med en kraftig empire tapetbord, veide tungt… Men det gjør også muligheten til å bruke ett av mine favorittmønstre fra empiren som jeg har liggende i verkstedet… Så valget er faktisk ikke tatt enda;-)