Hva har skjedd siden sist?

Føljetonger må følges opp. Det ligger liksom i ordet… Så her kommer en liten oppdatering på hva som har hendt den siste tiden.  Mye har skjedd de siste ukene, selv om det kjennes ut som en evighet å vente på at det blir ferdig!

Både en og to murere forsvinner nesten opp i grua!

Lykken var jo stor her da murer´n kom og satte i gang det hele. Og det kommer til å bli en lykkelig slutt på det hele også, det er jeg sikker på! Veien frem dit derimot, er en tålmodighetsprøve…;-)

System i kaoset…? Og hvordan skal dette ende?

Mye har blitt gjort!

Gruerommet med flytting av vedspis, reparasjon og gjenåpning av bakerovnen, pussing av ny gruehette. Jo, det er ferdig. Og det samme er branmuren og rør opp i pipa fra braskaminen i kammerset. Brannmurene i både stuen og spisestuen er ferdige også… Og det samme gjelder monteringen av en av de to vakre gamle kakkelovnene! Så joda, her skjer det saker og ting!

Nesten litt nedslående å se på…
Man må visst knuse noen egg for å lage omelett;-)

Perfect imperfection

Å sette opp en brukt kakkelovn med et par hundre år på baken, er ikke gjort i en håndvending. Det er liksom ikke bare å slenge den sammen eller å kjøpe en ny kakkel hvis den ene mangler eller er «for skjev». Det er her håndverket og tålmodigheten virkelig kommer frem og settes på prøve. De gamle kaklene er laget for hånd. Alle perfekte i sin sin form, ingen av dem like. De er skjeve, de er ujevne, de er gamle. Og de skal få komme til glede og nytte igjen, med litt kjærlighet. Akkurat denne har ligget nedpakket siden 1969, i alle fall hvis vi skal la datoen på avisene de lå nedpakket i, stå for dateringen. Det er på tide å gi den nytt liv.

Dette skal bli vakkert lissom…?

                     

Rosa brannmur…

Hvorfor valgte vi rosa brannmur? Jo, vi undersøkte rundt i området og fant at veldig ofte var brannmuren malt i samme farge som veggen (eller også sjokkerende ofte tapetsert…). Og i og med at vi hadde funnet akkurat denne rosafargen på selve brannmuren, eller rettere sagt i overgangen mellom mur og vegg, så var det et naturlig valg. Å ha dekorerte brannmurer er stor tradisjon i Norge, om enn ikke særlig utbredt før på slutten av 1800-tallet, men allikevel. Her i Sverige er det veldig sjeldent med dekor på brannmurer. Nok en spennende ulikhet mellom de to naboland som det er viktig å feste seg ved.

                          

 

Ja, det er faktisk vakkert før det vakses til og med!

Men den som venter på noe godt… Joda, gammelt og slitt uttrykk, men akk så relevant! For det er virkelig verdt det! Nå gjenstår det bare å få på plass den andre kakkelovnen i spisestuen. Og ikke minst nedvaskingen… Blir vel bra til påske kanskje? Jammen bra påsken kommer sent i år;-)

 

Pust med magen!

Det går stadig fremover. Eller? Her må vi jo faktisk noen skritt bakover for å gå noen skritt frem. Man må knuse noen egg for å lage en omelett, som det så kjekt heter…

Her «inspiseres» det;-)

Når man står midt oppi det og hele huset er en eneste stor byggeplass, så er det viktig å kunne puste med magen. Og ha en livlig fantasi;-) Det gjelder å klare å se for seg hvor fantastisk flott det kommer til å bli!

Say no more!
Og det begynner virkelig å ta form!
Deilige gamle mursteiner – lokalt produsert

Å bruke lokalt

Ekstra moro  er det å få tak i gammel lokalprodusert teglstein til flaten i grua. Nok en gang takket være et annet hus i nærheten som går en dyster skjebne i møte. Det skal rives og da er det jo flott å kunne bruke opp igjen det som er av gode materialer. Blant annet nydelig teglstein fra sent 1700- tidlig 1800-tallet.

Kasen – lokal produksjon av teglstein.

Litt her og litt der…

Nå har Pontus murer vært her en drøy uke. Alt som måtte gjøres om på gruen for å få på plass vel fungerende bakerovn og vedspis, er nå endelig ferdig. Nå gjenstår bare resten… Og han er godt i gang med det også. Det mures både her og der. Ny brannmur i kammerset, ny sokkel til jernovnen som skal inn der, ny brannmur i stuen og klargjøring av nye pipeløp i skorsteinen. Så joda, her gjelder det å puste med magen:-)

«Ny» Kakkelovn i stuen

I tillegg til det har vi tatt ned kakkelovnen i stuen da denne heller ikke fungerte… Den ligger nå merket og klar til å selges videre til nye eier. For den skal nemlig ikke opp igjen her! Nerder som vi er, så ønsker vi ikke å få opp igjen en kakkelovn fra tidlig 1900-tallet med tydelig jugendpreg her i vårt empirehus… Det hører til historien at vi vet med sikkerhet at den kun har stått her på Hessland i noen få år. Så nei, akkurat det historiske sporet ønsker vi ikke å ta vare på!

Denne tok vi pent ned
Sånn så det ut etter at kakkelovnen ble tatt ned
Og sånn ser det ut nå…

Vi valgte å utvide brannmuren noe på venstre side så det blir en symmetri. Den var veldig skjev i forhold til sokkelen tidligere uten at det var noen god forklaring på hvorfor. Så da syns jeg det var lov å gjøre det enda litt penere så den «nye» kakkelovnen kommer midt på brannmuren, og ikke sånn litt på snei…

En smugtitt på hva som skal opp…!

Jeg lover å skrive mye mer om kakkelovner! Både litt generelt og ikke minst om de vakre kreasjoner som kommer til å installeres her på Hessland!

 

Gull og gråstein

Finner man skatter av gull så finner man ofte mye gråstein. Og begynner man så smått å pirke borti tapetlag, plater, panel, bak lister osv., er sjansen stor for å finne enten gull eller gråstein. Eller begge deler som var tilfellet hos oss. Det er alltid morsommere å skrive om gullet man finner, men gråsteinen er også vesentlig! Det er jo den berømte balansegangen mellom solskinnshistorier og realitet. Så her kommer en liten gråsteinshistorie:-)

Råte!

(Skatt)Kammerset viste seg fullt av flotte tapeter, men også fullt av gammel råte… Midt på veggen i hjørnet var det i grunnen bare pulver igjen av tre omfar tømmer i hjørnet. Syndebukken er trolig det ufattelig vakre og store lønnetreet på utsiden. Treet er for lengst trimmet og utgjør ikke lenger noen trussel, men den har i mange år holdt godt på fuktigheten i veggen. Med det resultat at tømmeret i etasjeskillet var råttent (og det har vist seg senere at dette også gjaldt tak…).

Skaden var ikke av det våte og skumle slaget,  den var tørket ut for lengst. Tømmeret både under og over var friskt og fint og skaden hadde ingen praktisk eller funksjonell påvirkning på bygningen. Så hvorfor da bry seg med den? Tja, det har vel noe med at vi ikke helt klarer å bare gå forbi noe man vet man kan gjøre bedre. Her var det en smal sak for Lars å bytte ut de stokkene som var skadet med nytt virke. Det var forsåvidt enkelt da å få en hel frisk vegg uten en gammel skade. I tillegg til det så hadde hjørnet mistet mye av sin isolerende effekt, og med nytt virke kunne da dette bli “tett” og fint igjen.

Man blir jo revet med…

Og når man da allerede er på det innerste laget og det  hele ser ut som en byggeplass (med fint støv på de mest utrolige steder…), så kan man jo like gjerne fortsette! Etter at veggen var utbedret, blåste det allikevel friskt inn… Hm, trekk er jo en ting, men en annen sak er det når det fysisk blåser! Så da ble det litt mer pirking og det viste seg da at underlaget for det vakre tregulvet var litt lurvete, for å si det sånn. Et gulvbord innerst ble forsiktig løsnet på og fjernet, deretter merket Lars alle gulvbordene før han forsiktig fjernet dem. Og da det hele var av oppdaget vi at dette nok ikke kunne ha vært det opprinnelige tregulvet. For under gulvet ser man spor etter den gamle lemmen i gulvet ned til kjelleren. Dette hadde vi ikke oppdaget hvis vi ikke hadde lagt om gulvet!

Husk å merke skikkelig.

Etter at alle gulvenebordene møysommelig var merket og forsiktig tatt opp, fikk vi anledning til å se under og i tillegg isolere litt forsiktig langs veggene. Midten av gulvet hadde all den gamle stubbloftsleiren intakt og den lot vi ligge. Det finnes nesten ikke bedre isolasjonsmateriale! Så ikke fall for fristelsen til å kjøre trillebår lass på trillebår lass ut… Spar deg for en slitsom, tung og ufattelig støvete jobb – la stubbloftsleiren ligge! Langs med kistemuren ved veggene hos oss var det derimot ikke mye isolasjon å skryte av. Vi kunne fysisk se rett ut i hagen…! Her valgte vi å isolere kun der det var plass og la stubbloftet ligge igjen. I de aller største hullene ble det lagt inn en murklatt eller to (av svak kalkmørtel selvfølgelig). I tillegg la vi på en diffusjonsåpen vindsperre over hele gulvet med godt dekke et stykke  opp på veggen under gulvlisten. Trekk kommer nemlig ikke rett opp av gulvet eller tvers gjennom veggen, og heller ikke rett gjennom vinduer, men i overgangen mellom vegg/gulv og vegg/vindu osv.

Og for en forskjell!

Etter å ha fått på plass vindsperren merket vi umiddelbart en forbedring – det blåste ikke lenger! Og da gulvet kom pent på plass igjen, var det som å være i et helt annet rom. Noen enkle, men ekstremt effektive grep var tatt. Vi fikk et lunt og deilig rom samtidig som vi beholdt så mye av det originale som overhodet mulig. En antikvars motto og retningslinjer var intakte, og det fungerer godt i en såkalt moderne familie;-) Intet er vel bedre enn det?

Jeg fant, jeg fant!

Når det føles som rene julaften å finne gamle biter av papir, aviser og tapet i eget hjem… Ja, da vet man at man er litt nerd! Jeg innrømmer det gjerne!

SAMSUNG CSC
Her ser man mange lag av historie i veggene

Bort med 80-tallet! Vi visste at det var mye 1980-tall som måtte fjernes da vi overtok huset. Det var mye spon og mye såkalte stilkopier av tapeter her. Og som «Tapetdama» har jeg i grunnen liten eller ingen toleranse for helt greie løsninger hva gjelder tapet… Så her måtte forandringer til! Men at vi faktisk skulle finne noe bak alle plater er ingen selvfølge. Alt for mange ganger har jeg sett at man ikke finner det man ønsker.

Valgets kval Alle huseiere står før eller senere foran det berømte valget mellom å tilbakeføre til en tilstand slik det har vært, slik det kunne ha vært, eller slik det burde ha vært. Vi var forberedt på å tilbakeføre slik det kunne ha vært. Nå ser det ut til at vi kan tilbakeføre slik det faktisk har vært! Intet er bedre og mer spennende!

Glatte flater? Nei takk! Og hva var det da jeg fant som fikk hjertet mitt til å stoppe opp og som ga meg følelsen av Lottogevinst, julaften og bursdag på en gang? Jo, 10 lag med tapet! I kammerset! Hjemme hos meg selv!!! Under sponplater og tapet fra 80-tallet dukket det opp en fin og enkel 50-talls sak. Og da man kjente med hånden over denne flaten, så var den ujevn, buklete og myk… Men andre ord slik den skal kjennes ut for sånne som meg som håper på mange lag tapet under! Siste lag under sponplatene var, som sagt en fin 50-talls sak, og under der var det flotte representanter fra jugendstilen, ny-klassisimen, historismen og innerst sen-empiren. Og det er det innerste laget som var aller mest interessant for oss. Dette tapetet var klistret på et lag med papir rett på tømmer. Ikke noe uvanlig med det annet enn at dette papiret trolig har stått fremme en tid før tapetet kom opp. Grunnen til at jeg tror det er at det er akkurat en generasjon «for nytt» i forhold til husets opprinnelse fra 1823. Hva da? Eller hva så? I og med at vi fant akkurat dette tapetet, og vi faktisk syns det er vakkert, så er det med på å legge føringer for hva vi ønsker å bruke. Nå er vi selvsagt heldige og privilegerte som selv trykker historiske tapeter, så vi kan i grunnen velge fra øverste hylle… Men tro ikke at valget blir så mye lettere av den grunn! Jo flere valgmuligheter, jo vanskeligere er det ofte å ta et valg… Men med utgangspunkt i det vi fant, så blir det til en tilbakeføring av første lag tapet i dette rommet. Og jeg gleder meg til å lage det!

SAMSUNG CSC
Og dette er det innerste vi velger å tilbakeføre

Ta vare på så mye som mulig – alltid Når man finner mange lag tapeter så er det viktig at man ikke faller for fristelsen til å glatte det hele over og fjerne det for å legge et nytt underlag for ny tapetsering. Ved å gjøre det så fjerner man jo alle de historiske sporene som fikk mitt hjerte til å hoppe! Det er viktig å ha i bakhodet at det kanskje kommer en ny sprø antikvar om 100 år som vil få akkurat den samme fantastiske følelsen som jeg fikk da jeg fant denne skatten. Jeg vil ikke være den som fjerner den muligheten for fremtiden!

SAMSUNG CSC
Hun har voktet over tidligere eiere og vil fortsette å vokte fremover

Ideen om, og gleden over å se for seg hvordan denne bygningen så ut opprinnelig er drivkraften bak arbeidet vårt. Det er drivkraften også når vi jobber for andre, alt vi finner rundt om er med på å gi oss erfaring og bredde i fagkunnskapen. Erfaringer jeg gleder meg til å bruke videre, både hjemme og hos andre!