Oops…! We did it again…!

Jepp, nå har vi jammen gjort det igjen…. Kjøpt oss enda flere gamle rønner! «Dere er gærne!» sier de aller fleste rundt oss. Og joda, det er vi. Men det ligger alltid en form for logikk bak all spontaniteten. Tro det eller ei…

Denne gangen har vi virkelig gjort det grundig. Vi har flyttet tilbake til Norge. Funnet oss et vakkert og autentisk tun midt i skogen ved et vann. Her finnes det vi alltid har ønsket oss: fred og ro. Tunet er stort, det er ingen naboer, det ligger vakkert og lyst til med utsikt over skog, jorder og vann. I tillegg er det stappa fullt av gamle autentiske hus som trengs å reddes samt en diger låve hvor vi har plass til alt stæsjet vårt. Hva mer kan man vel ønske seg?

Og hvor er så dette tunet? Norge, ja. Nærmere bestemt Skjeggenes gård i Setskog i Aurskog-Høland kommune på Romerike (nedre Romerike for å være pinlig nøyaktig) i Akershus. Phu! Midt inne i Setskauen kan man også si:-)

Så nå har vi rett og slett flyttet, Anna har begynt i barnehagen her i Setskog og vi har brettet opp nye ermer og er i ferd med å bli skikkelig støvete – igjen. Vi opprettholder vårt firma Historiske Hus – selvfølgelig. Vi kommer til å ha alle våre verksteder i låven, og på sikt blir det bygningsvernbutikk her, i hvert fall på nett:-)

Men hva da med Hessland…??? Vi som var så happy over det vakreste empiretun rett over grensen i Sverige! Vi som har lagt ned så himla mange arbeidstimer, svette, glede og frustrasjon i det lille tunet… Hva nå? Og, ikke minst, hvorfor?

Hva nå er enkelt – vi går videre. Men hvorfor? Jo, Hessland ble for lite for oss. Vi hadde rett og slett ikke plass til alle våre prosjekter, våre ulike verksteder, våre lagre. Jeg har enda ikke fått pakket opp hele verkstedet mitt – fordi det ikke er plass! Vi visste det egentlig da vi kjøpte stedet, men ble fullstendig blendet av forelskelse da vi i en litt desperat situasjon for to år siden valgte å flytte over grensen. Jeg vil ikke kalle det et feiltrinn, men det kunne ikke bli værende sånn. Og uten mulighet for utvidelse, så måtte vi se oss om etter noe annet – noe større. Vi har lett lenge, både i Sverige og i Norge. Og nå i sommer kikket vi litt ekstra på en gård i Setskog som hadde ligget lenge ute til salgs, men som vi (eller rettere sagt jeg…!) ikke trodde ville være riktig for oss. Heldigvis overtalte Lars meg til å dra og kikke! Gi de dype skoger en sjanse!

Og hva skjer da med Hessland? Det blir solgt. Ikke nå med en gang, men til våren tenker jeg. Vi håper intenst at vi kan selge det til noen som er oppriktig glad i gamle hus og som kan ta vare på denne lille perlen videre! I mellomtiden skal vi ferdigstille de ulike prosjekter vi er i gang med så det blir helhetlig og fint til salg. Vi har vel alle vært utsatt for det å sette på plass den siste løse listen rett før visning…? Her er det litt mer enn en løs list, men fint blir det! På bildet ser du at vi blant annet har fått på plass flere gode kopi vinduer med gammelt glass som erstatning for pill råtne koblede vinduer fra 1980-tallet. Joda, det mangler lister;-)

Et annet betimelig spørsmål dukker også opp: Hva da med denne bloggen? Den blir lagt ned. Men jeg slutter jo ikke å blogge om bygningsvern av den grunn! Tvert i mot starter jeg med blanke ark på ny blogg som vil være under vår nettside og heter: http://historiskehus.no/blogg

Må jo fortsette å skrive om våre «gamle rønner», alle våre ville prosjekter og spennende hverdag med gamle hus! Og jeg håper jo at du vil følge med videre på nye eventyr og la deg inspirere!

 

Historiske spor. Eller?

Så lenge jeg har holdt på med gamle hus, så har begrepet og bevisstheten om at man må ta hensyn til de ulike historiske sporene, vært et hett tema. For mer enn én gang har jeg spurt meg selv, og andre; må man alltid ta vare på alle historiske spor, alltid?

Det er ofte mange ulike historiske spor man kan følge…

For og imot…

Jeg har, og sikkert til dels med rette, blitt kalt en tilbakeføringsfantast. Joda, jeg er nok over gjennomsnittet glad i helhet og harmoni, rene stiler og ikke alt for mye blanding av nytt og gammelt. Jeg har en forkjærlighet for at man i et interiør kommer inn i en stil, en epoke. Og jeg er ikke en stor tilhenger av at alle de ulike spor i en bygning alltid skal måtte tas vare på. Hvorfor i all verden skal man ta vare på 1970-talls vinyltapeter i et 1700-talls hus…? Er det ikke bedre å rendyrke vinyltapetene i sitt rette element, nemlig i et hus fra 70-tallet? Og hvis man tar vare på alle historiske spor alltid, så blir den en salig blanding og bare rot igjen. Eller?

Motargumentene er sterke, klare og meget gode. Hvis man alltid fjerner historiske spor, så er det til slutt ingen historie å ta vare på. Det er nettopp de ulike sporene etter ulike stilepoker i en bygning som er med på å fortelle en historie. Nemlig historien om utvikling, modernisering, økonomi, personligheter, preget fra menneskene som har bodd i huset. Utrolige viktige spor å ta vare på for ettertiden. Eller?

Ingen fasitsvar! Men ønsket om…

Jeg har også alltid bedyret følgende; det finnes ikke fasitsvar! Og jeg holder fast ved det. Å si at man skal ta vare på alt; alltid – er feil. Men det er også feil å si at man i sin helhet skal tilbakeføre alt og dermed ikke ta vare på noe. Og hva skal man eventuelt tilbakeføre til? Hvor dokumentert er egentlig grunnlaget man baserer tilbakeføringene på? Tilbakefører man i ordets rette forstand? Altså en ren restaurering hvor man tilbakefører helt eller delvis til en tidligere tilstand? Var det virkelig slik? Eller tilegnes bygningen nye elementer, blir litt pyntet på, forfinet? Ubevisst ønsker man ofte at noe er både eldre og bedre enn det faktisk er… Ønsket om hvordan det kunne eller burde sett ut påvirker nok ofte ens handlinger, valg og dermed de tilbakeføringer som foretas.

Som jeg har skrevet tidligere, så er det som antikvar enklere å gi eksakte råd og holde seg til dokumentasjonen som forefinnes ovenfor en kunde enn det er i eget hjem… For valgene kommer alltid og ett sted må man legge listen. Noen ganger må man bare skjære gjennom og si at dette er bra nok, eller jo, dette ønsker jeg meg faktisk! Eller? Jo, sånn er det faktisk. Men det er en skjør balanse mellom ønsket og ideen om å tilbakeføre og det å leve i det.

Tolkbare spor

 

Fra enkel bungalowdør til tidsriktig dobbeltdør, var ett av grepene vi har tatt her på Hessland. Vi visste at døren som var her absolutt ikke var original. Inngangspartiet (farstugan) kom på begynnelsen av 1900-tallet, så vi valgte å sette inn en enkel dobbeltdør fra samme tid. Det hele ble mye penere, syns i hvert fall vi.

Vi velger å fjerne en helt utmerket trapp til fordel for en bratt trapp inne i et skap…! Joda, de aller fleste ville si det er rimelig håpløst og på grensen til fundamentalisme, men for oss var det en selvfølge. Vi fikk tilbake spisestuens proposjoner slik den hadde vært, fikk muligheten til å tilbakeføre et ildsted, nemlig en kakkelovn i hjørnet, fikk sperret en sekundær døråpning, fikk tilbake en opprinnelig døråpning mellom kjøkken og spisestuen… Kort sagt masse gode argumenter! Men – det er ikke akkurat det trappeskapet som sto der…. Men de spor vi fant i taket og på tømmeret på veggen sammen med naboens fantastiske originale trappeskap ga oss den dokumentasjonen vi trengte for å ta det valget vi tok.

Trappen gikk opp fra spisestuen tidligere, den sekundære døren inn til gruerommet skimtes bak
«Nytt» trappeskap på opprinnelig plass
Trappeskapet i Gruerommet ferdig malt og på plass…

Og kakkelovnen i spisestuen…? Vi vet faktisk ikke med sikkerhet at det var en kakkelovn som sto der! At det hadde vært et ildsted der, er det ingen tvil om. Og at det hadde stått i hjørnet er det heller ingen tvil om. Men var det en kakkelovn? Kanskje vi her tilbakeførte til noe vi ønsket oss? Vi kunne jo hatt en rørspis der. Men hadde, når sant skal sies,  mer lyst på en kakkelovn. Og da er det vel lov? Eller?

Her er døren inn til gruerommet sperret, og det skal opp en brannmur. Tydelig spor på gulvet!

Og hvordan ble det da med tetting av sekundær dør, gjenskaping av brannmur og oppsetting av kakkelovn. Funker det? Ja!

Her reiser skatten seg som en fugl Fønix
Ser unektelig litt nakent ut mot helt hvite vegger, men her kommer tapet etter hvert! Men hvilket?

Bort med 80-tallet!

Vi har gått helt kategorisk, og kanskje til det ekstreme vil noen si, inn for å fjerne 1980-tallets spor. Hvorfor det? Hovedgrunnen er enkel. Det passer ikke inn i dette huset. Det passer heller ikke inn i vårt ønske om å tilbakeføre til opprinnelsen, nemlig tilbake til slik huset så ut, eller kan ha sett ut, på begynnelsen av 1800-tallet. Det som har kommet til i huset vårt de siste 30-50 årene har frarøvet interiørene mye av deres originalitet. Det var utfôringer i alle retninger, med lag-på-lag både på gulvet, i tak og på vegger, plater av alle slag, spesielt mye sponplater. Alle flater ble glatte og kjønnsløse og de kunne sittet hvor som helst. Det var omtrent ingen overflater som kunne avsløre noe om datering eller originalitet i huset. Og helt personlig syns jeg ikke det var noe pent heller. Og ofte er jo akkurat det argument godt nok. Eller?

Med preg av 1980-tallet….
Litt mer i vår ånd – med preg av empiren

Hva har skjedd siden sist?

Føljetonger må følges opp. Det ligger liksom i ordet… Så her kommer en liten oppdatering på hva som har hendt den siste tiden.  Mye har skjedd de siste ukene, selv om det kjennes ut som en evighet å vente på at det blir ferdig!

Både en og to murere forsvinner nesten opp i grua!

Lykken var jo stor her da murer´n kom og satte i gang det hele. Og det kommer til å bli en lykkelig slutt på det hele også, det er jeg sikker på! Veien frem dit derimot, er en tålmodighetsprøve…;-)

System i kaoset…? Og hvordan skal dette ende?

Mye har blitt gjort!

Gruerommet med flytting av vedspis, reparasjon og gjenåpning av bakerovnen, pussing av ny gruehette. Jo, det er ferdig. Og det samme er branmuren og rør opp i pipa fra braskaminen i kammerset. Brannmurene i både stuen og spisestuen er ferdige også… Og det samme gjelder monteringen av en av de to vakre gamle kakkelovnene! Så joda, her skjer det saker og ting!

Nesten litt nedslående å se på…
Man må visst knuse noen egg for å lage omelett;-)

Perfect imperfection

Å sette opp en brukt kakkelovn med et par hundre år på baken, er ikke gjort i en håndvending. Det er liksom ikke bare å slenge den sammen eller å kjøpe en ny kakkel hvis den ene mangler eller er «for skjev». Det er her håndverket og tålmodigheten virkelig kommer frem og settes på prøve. De gamle kaklene er laget for hånd. Alle perfekte i sin sin form, ingen av dem like. De er skjeve, de er ujevne, de er gamle. Og de skal få komme til glede og nytte igjen, med litt kjærlighet. Akkurat denne har ligget nedpakket siden 1969, i alle fall hvis vi skal la datoen på avisene de lå nedpakket i, stå for dateringen. Det er på tide å gi den nytt liv.

Dette skal bli vakkert lissom…?

                     

Rosa brannmur…

Hvorfor valgte vi rosa brannmur? Jo, vi undersøkte rundt i området og fant at veldig ofte var brannmuren malt i samme farge som veggen (eller også sjokkerende ofte tapetsert…). Og i og med at vi hadde funnet akkurat denne rosafargen på selve brannmuren, eller rettere sagt i overgangen mellom mur og vegg, så var det et naturlig valg. Å ha dekorerte brannmurer er stor tradisjon i Norge, om enn ikke særlig utbredt før på slutten av 1800-tallet, men allikevel. Her i Sverige er det veldig sjeldent med dekor på brannmurer. Nok en spennende ulikhet mellom de to naboland som det er viktig å feste seg ved.

                          

 

Ja, det er faktisk vakkert før det vakses til og med!

Men den som venter på noe godt… Joda, gammelt og slitt uttrykk, men akk så relevant! For det er virkelig verdt det! Nå gjenstår det bare å få på plass den andre kakkelovnen i spisestuen. Og ikke minst nedvaskingen… Blir vel bra til påske kanskje? Jammen bra påsken kommer sent i år;-)

 

Pust med magen!

Det går stadig fremover. Eller? Her må vi jo faktisk noen skritt bakover for å gå noen skritt frem. Man må knuse noen egg for å lage en omelett, som det så kjekt heter…

Her «inspiseres» det;-)

Når man står midt oppi det og hele huset er en eneste stor byggeplass, så er det viktig å kunne puste med magen. Og ha en livlig fantasi;-) Det gjelder å klare å se for seg hvor fantastisk flott det kommer til å bli!

Say no more!
Og det begynner virkelig å ta form!
Deilige gamle mursteiner – lokalt produsert

Å bruke lokalt

Ekstra moro  er det å få tak i gammel lokalprodusert teglstein til flaten i grua. Nok en gang takket være et annet hus i nærheten som går en dyster skjebne i møte. Det skal rives og da er det jo flott å kunne bruke opp igjen det som er av gode materialer. Blant annet nydelig teglstein fra sent 1700- tidlig 1800-tallet.

Kasen – lokal produksjon av teglstein.

Litt her og litt der…

Nå har Pontus murer vært her en drøy uke. Alt som måtte gjøres om på gruen for å få på plass vel fungerende bakerovn og vedspis, er nå endelig ferdig. Nå gjenstår bare resten… Og han er godt i gang med det også. Det mures både her og der. Ny brannmur i kammerset, ny sokkel til jernovnen som skal inn der, ny brannmur i stuen og klargjøring av nye pipeløp i skorsteinen. Så joda, her gjelder det å puste med magen:-)

«Ny» Kakkelovn i stuen

I tillegg til det har vi tatt ned kakkelovnen i stuen da denne heller ikke fungerte… Den ligger nå merket og klar til å selges videre til nye eier. For den skal nemlig ikke opp igjen her! Nerder som vi er, så ønsker vi ikke å få opp igjen en kakkelovn fra tidlig 1900-tallet med tydelig jugendpreg her i vårt empirehus… Det hører til historien at vi vet med sikkerhet at den kun har stått her på Hessland i noen få år. Så nei, akkurat det historiske sporet ønsker vi ikke å ta vare på!

Denne tok vi pent ned
Sånn så det ut etter at kakkelovnen ble tatt ned
Og sånn ser det ut nå…

Vi valgte å utvide brannmuren noe på venstre side så det blir en symmetri. Den var veldig skjev i forhold til sokkelen tidligere uten at det var noen god forklaring på hvorfor. Så da syns jeg det var lov å gjøre det enda litt penere så den «nye» kakkelovnen kommer midt på brannmuren, og ikke sånn litt på snei…

En smugtitt på hva som skal opp…!

Jeg lover å skrive mye mer om kakkelovner! Både litt generelt og ikke minst om de vakre kreasjoner som kommer til å installeres her på Hessland!

 

Skraping i overflaten kan være risikabelt

Det hele startet med at vi kjøpte Hessland med det vakre gamle kjøkkenet  som ble solgt til oss med overbevisning om vedspis og en vel fungerende bakerovn. At de gamle slitte gulvene ikke var ekte tre, hadde vi gjennomskuet for lengst, vi hadde bare store forventninger til hva som lå under;-) Men vi trodde at vi kunne fyre normalt og bruke de ildsteder som var i huset. Men den gang ei.

Og dermed ble murer bestilt. En skikkelig en… En med over et halvt års ventetid, og da var vi visstnok heldige…! Pontus murer fra Strømstad skulle i utgangspunktet hjelpe oss med nettopp å få bakerovnen til å fungere igjen og se på resten av ildstedene. Vi ønsker oss intenst en kakkelovn i spisestuen da vi vet at det har vært en der… Og «ny» brasovn (svenskenes vakre ord på jernovner i tillegg til gjutjärnsovn) i kammerset. Blant annet.

Sånn så det ut da vi begynte. Man ser hullet der vedspisen sto

Dette er nok starten på en føljetong…

Og da var pirkingen i overflaten i gang;-) Og hjelpemeg! Å få bakerovnen i orden igjen var litt mer komplisert og omfattende enn det vi først trodde… Så dette innlegget kommer nok til å bli starten på en lang føljetong hvor jeg kommer til å skrive om utviklingen, funnene, frustrasjonene, gledene og spenningen ved å ha en murer i hus! Jeg setter meg ned og trosser kulden og støvet og skriver så det skvetter etter!

Måtte flytte vedspisen

                 

For å kunne få bakerovnen til å fungere igjen ble vi nødt til å flytte hele spisen! Vi vet at den selvsagt er sekundær, men den er en vesentlig bit av det hele og vi ønsker å beholde den. Den kunne ikke bli stående der tidligere eiere plasserte den da det innmurte røykrøret var murt over sotluken til bakerovnen… Da vi uansett måtte flytte den så valgte vi å plassere den på den andre siden av gruen, et naturlig sted med tanke på avstander til åpent ildsted i hjørnet og bakerovnen på den andre siden. I tillegg fant vi spor etter at det nok har stått en spis der tidligere. Det blir en fin balanse i hele gruekomplekset, tross alt.

Åpen peis på kjøkkenet!

Og jeg får endelig noe jeg har lengtet intenst etter – en åpen peis på kjøkkenet! Intet er som det. Og nå skal jeg få det – og til og med på dokumentert grunnlag! Åh, lykke!

Jeg haaaater betong!

Og betong var det sjokkerende mye av her… Hele gruen var murt opp igjen med teglsten og betong. Kalken blomstret med sitt fravær. Så det måtte da to store mannfolk til med hiltie for å bukt med f….skapet! Det var til og med brukt betong på utsiden av gruen og på gruehatten! Da alt var nede, var det som å høre at grua sukket takknemlig.

Det måtte hardt skyts til…
Ingen liten haug

En enorm pipe!

Selv om pipa er enorm, så blir det trangt i pipa hvis alle disse ildsteder skal få sitt eget rør etter moderne forskrifter… Å tilbakeføre til åpne pipeløp er ingen selvfølge. Hverken her i Sverige eller i Norge. Hvem har vel ikke vært utsatt for en ivrig og pliktoppfyllende feier som bedyrer viktigheten og påbudet om rør i pipene? Med så mange løp i pipen som det blir her på Hessland, så ble det faktisk bestemt og gi dispensasjon fra rene spaghettiwestern med rør i pipa! Så her tilbakeføres det med ett eneste stort pipeløp! Stort nok for at selv Tomten aldri kommer til å sette seg fast;-)

 

 

Et himmelrike av farger

Den fargerike skatten er i hus! Etter noen måneder i spenning, fikk jeg endelig hentet et helt lite lager av gamle fargepigmenter. Mange i original emballasje og fantastisk flotte beholdere. For sånne som meg tilsier det at man får litt hjerteklapp når sånt gjennomgåes. Og det beste er at alt dette nå er mitt og skal både brukes i produksjon og stilles ut i butikk. I tillegg til at en del kommer til å kunne selges i butikken. Så joda, det er en skikkelig skatt!

Her finns det alt fra koboltblått til brent terra,  via zinobergrønt og zinkhvitt, engelsk rødt og ultramarin… Det ser ut til at de fleste av disse pigmentene er 50-70 år gamle, hvis ikke enda eldre. De er heldigvis blitt tatt veldig godt vare på av en hyggelig samler i Grebbestad som jeg kjøpte det av.

De er alle tørre og fine og originale forpakninger og beholdere er bevart. Heldigvis!

Limfarge og tapet

Og hva skal jeg med dette? Joda, nå skal vi rett og slett i gang med enda en liten utvidelse av virksomheten. Vi har ved flere anledninger tidligere trykket våre tapeter i limfarge, og tilbudet har i grunnen alltid vært der. Men jeg har ikke alltid selv blandet limfargen og heller ikke hatt tilgangen og muligheten – før nå. Og jeg gleder meg til å kunne tilby alle våre tapeter i limfarge i et bredere spekter enn tidligere.

Og det vil være mulig å kjøpe tørrpigment her i vår bygningsvernbutikk hvis man er på jakt etter det. Og jeg gleder meg vilt til å stille ut de gamle fine blikk- og treboksene de kom i!

Nå gjenstår det bare å lese seg opp på pigmentenes historie , brette opp ermene og begynne å brekke farger!

 

Den enes død, den annens brød…

Et velbrukt, men veldig treffende ordtak når man driver med gamle hus og bygningsdeler. De siste ukene har vi kjent litt ekstra på akkurat dette. Et slitent og vakkert, men i vår verden akk så reddbart hus skal rives. Dette vakre huset skal dø. Men deler av det blir heldigvis tatt vare på og blir den annens brød. Bokstavelig talt. Det blir vårt brød.

img_0199     img_0200     img_1925

Alltid på jakt

Det startet med at kakkelovnen ble annonsert til salgs. Jeg pleier å si at uten kaffe og Finn.no, blocket.se  og andre tilsvarende sider på morgenen, så er ikke Lars til å snakke med;-) Og det har kommet utrolig mye spennende ut av det! Nå var det slik at vi trenger en kakkelovn, og meldte vår interesse. Da vi kom og skulle se på denne vakre ovnen ble vi lamslått av synet av resten av huset. Eier hadde alt søkt om rivningstillatelse og var absolutt ikke interessert i å ta vare på den gamle huset. Tomten er fantastisk og et nytt hus på samme grunn kommer. Trist ja, men vi er forskjellige og det skal man respektere.

Ambivalens

Det er med en ambivalent følelse en går rundt i et hus som man vet skal rives. Den største følelsen er regelrett sorg. Sorg over tapet av dette vakre kulturminnet. Vemodig å fjerne detaljer én etter én og etterlate et skall. Vissheten om at bygningen har utspilt sin rolle. Det eneste som egentlig veier litt opp for det hele er at noen elementer for lov til å leve videre og vil glede mange i generasjoner fremover.

SAMSUNG CSC
Mye historie i en velbrukt benkeplate

Lykken var stor!

Eieren hadde heldigvis såpass sansen at han syns det var synd at de gamle bygningsdelene og detaljene skulle gå tapt. Vi ble derfor enige om at vi kunne plukke det vi ønsket, til en gitt pris. Han var fornøyd og vi er lykkelige. Lykkelige over alle de fantastisk flotte og solide detaljer vi kunne hente ut og bruke andre steder. Stort sett kommer vi til å bruke det selv på våre egne prosjekter, men en god del blir nok allikevel tilgjengelig i vår lille bygningsvernbutikk.

SAMSUNG CSC
Ser ut som om vi driver loppis her;-)
SAMSUNG CSC
Perfekt trapp til vårt «nye» trappeskap
SAMSUNG CSC
Deilig slitasje!

Jeg får et «nytt» kjøkken av det!

Av det som ble plukket ut av dette vakre huset var det er en stor del nydelig gammel kjøkkeninnredning. Skap, benker, hyller. Alt med deilig original patina og akkurat det jeg lenge har vært på jakt etter. Vi skal nemlig gjøre ett av rommene nede om til et rent kjøkken. Og ikke et hvilket som helst IKEA eller Noremakjøkken her i gården, nei! Drømmen er å lage et kjøkken av gamle elementer. Og så skape et kjøkken som ser ut som om det har stått der i godt over hundre år. Som sagt tidligere: Ja, jeg er en skikkelig nerd!

SAMSUNG CSC
Fra vårt midlertidige kjøkken – gammelt bakstebord

Vi har over lang tid samlet inn elementer til dette drømmekjøkkenet. Vi har fått et bakstebord og en benk som sto hos naboen, funnet et gammelt matskap på loppis,  og med alt det vi fikk fra huset som nå skal dø, så tror jeg jammen vi er i ferd med å komme i mål…;-)

Så nå kjenner jeg absolutt på at gleden over at så mye kommer til nytte igjen er i ferd med å veie opp for den store sorgen jeg kjente på da vi demonterte og tok delene ut fra det vakre huset som skal dø.

 

 

«Hei! Har jeg kommet til Hessland Byggnadsvård?»

«Eh… Ja….» Etter bare noen uker med åpen butikk, så tar det litt tid for meg å omrokkere hodet mitt til å huske det… Butikk? Stemmer det ja… Vi driver jo butikk her på Hessland i tillegg til verksteder!

«Bra, er dere åpne idag?» «Eh… Ja! Bare kom:-)» Kremmeren og stoltheten tar over usikkerhet og overraskelse. Klart vi er åpne!

SAMSUNG CSC
Varer settes i hyller

Dette med butikk er, som du forstår, ganske så nytt for oss. Det begynte egentlig bare med en vanlig bestilling fra Gysinge. De ble nysgjerrige på hva vi drev med, Googlet oss, og Vipps… De ønsket oss som «Återförsäljare»! Og det kan man jo ikke si nei til;-) Og siden det har vi kontaktet Eskilstunas Kulturbeslag og holder en del av deres varer også.

Hva det innebærer å drive butikk, kommer klart frem når folk har forventinger til åpen dør… Vi holder stort sett åpent alle dager, men det er best å ringe først så man er helt sikre på at vi ikke er ute på befaring eller midt i en stor tapetproduksjon eller noe… Lars (mobil: 0047 926 65 228 eller 0046 (0)73 091 2411) eller Victoria (mobil: 0047 907 83 586 eller 0046 (0)76 10 11 666) kan begge ringes eller mailes.

IMG_1518 (1)
Velkommen!

Og de som ikke vet om oss, må jo få vite at vi eksisterer! Skilter må lages, annonsering og markedsføring istandsettes… Og det blogges om det! Masse ekstra arbeid som faktisk viste seg å være veldig moro!

IMG_1519
Her males skilt

Spenningen var stor da rommet som skulle bli butikk ble ryddet og den aller første vareleveransen kom! Ermer ble brettet opp, varer satt i hyller, prislapper laget, skilt malt og Swish ordnet (den svenske utgaven av Vipps…). Vi kommer til å skaffe oss kortautomat etterhvert…

Varene ankommet!
Varene ankommet!

I butikken vår er ikke vareutvalget enormt, men alt mulig kan bestilles og kommer til oss løpet av et par dager. Det vi alltid har inne er linoljmaling, slamfärg (komposisjonsmaling), masse linoljesåpe, linolje, pensler, beslag osv. I tillegg til at mine egne tapeter kan ses gjennom og bestilles. Syns i grunnen ikke det er så verst for en liten bygningsvernbutikk;-)

Ble jo hyggelig da:-)
Ble jo hyggelig da:-)

Og glem ikke at man kan komme og kjøpe deilige ferske brune egg fra våre egne vakre høner! Og heller ikke at vi kun er halvannen times kjøring fra Oslo! Kanskje kombinere et hyggelig besøk hos oss med en aldri så liten Harrytur?;-)

E3CA1B2D-0195-4E48-8895-2E3BE639C2BC

 

En drøm ble til virkelighet

Noen av dere har sikkert lest dette før… Men jeg er i ferd med å overføre bloggen til en ny plattform, og har rett og slett ikke lyst til å slette de få innlegg jeg har laget tidligere! Så derfor kommer denne i «reprise»:

IMG_3616

IMG_3612

Selv om vi har visst om dette lenge og ventet, og ventet… Så må vi fremdeles klype hverandre litt i armen når vi går rundt på vårt nyervervede vakre empiretun. Stort nok for vår lille familie som består av meg, Victoria, min mann Lars og vår lille datter Anna, samt våre to tenåringer som kommer så ofte de kan. Det er akkurat passe stort og med masse muligheter til å drive med akkurat det vi elsker høyest; nemlig å jobbe for og med gamle hus. Som praktiserende antikvarer med eget firma, Historiske Hus – Hessland Byggnadsvård (www.historiskehus.no), var det avgjørende å finne noe som egnet seg for vår profil og virksomhet. Låven (ladugården) er stor nok til både Lars sitt verksted hvor han driver med vindusrestaurering (renovering av fönster) og annet innen restaurering av bygninger og møbler, mitt tapetverksted for håndtrykte historiske tapeter, lager og arbeidsplass for veteranbiler og gamle trebåter, og på sikt muligheten for en bygningsvernbutikk. Ja, vi er i himmelriket her på Hessland!

SAMSUNG CSC
Verksted i låve samt hønsehus!
SAMSUNG CSC
Huset sett fra tunet vårt

Det er ikke gjort i noen form for håndvending å flytte på seg. Og i hvert fall ikke til et annet land! Selv om det kun er et drøyt kvarter til grensen til «gamlelandet», så er det allikevel i et annet land. Og hit måtte vi altså for å finne vår drøm. Vårt eget drømmetun i vakre Västra Götaland i Bohuslän. Tunet ligger i Lur, Tanums kommun, like utenfor Strömstad. Vi kjørte forbi her for noen år siden og tenkte WOW, for en vakker plass! Og at denne vakre plassen nå faktisk er vår er bare ufattelig!

Denne bloggen blir skrevet på norsk. I redsel for å dumme meg helt ut, så vil jeg ikke forsøke å skrive på svensk… Men noen norske ord vet jeg av erfaring at ikke alltid er like selvfølgelige for svensker, så jeg kommer til å sette en del i parentes;-) Så da er dere advart!

Jeg vil påstå at vårt drømmetun består av alle antikvarers drøm. Som antikvar ønsker man seg alltid noe urørt, noe autentisk. Eller noe som det er mulig å tilbakeføre. Og det siste ble vår virkelighet. Et lite tun med hovedhus fra 1823, stor fin låve (ladugård) hvor vi kan ha våre verksteder, hønsehus, drivhus og lekestue for vår lille Anna på snart fire år. Joda, det har blitt gjort mye rart her siden 1823… Og en helt og holden tilbakeføring er verken ønskelig eller gjennomførbar. Vi er, selv om noen kanskje vil bestride det, en moderne familie med moderne krav. Vi vil selvsagt ha både et praktisk kjøkken, bad og vaskerom… Og hvordan går man da frem når man ønsker å tilbakeføre til 1823? Jo, man går forsiktig frem!

Jeg har holdt mange foredrag hvor jeg proklamerer viktigheten av å lage en «Husbok»! Bli kjent med huset ditt før du setter i gang med de store grepene! Bo der en vinter før du eventuelt etterisolerer! Men det er faktisk lettere sagt enn gjort når man endelig kommer inn i drømmehuset og har alle muligheter foran seg… Og med en mann som er av et helt annet kaliber enn noen andre jeg kjenner, så er det vanskelig å stoppe! Da er vi heldige som har den erfaringen vi har med rådgivning ovenfor andre, med erfaring på hva man kan finne og hvordan man bør gå frem. Den erfaringen er det deilig å kunne bruke på seg selv:-) Og denne erfaringen har jeg lyst til å dele med dere i denne bloggen.