Historiske spor. Eller?

Så lenge jeg har holdt på med gamle hus, så har begrepet og bevisstheten om at man må ta hensyn til de ulike historiske sporene, vært et hett tema. For mer enn én gang har jeg spurt meg selv, og andre; må man alltid ta vare på alle historiske spor, alltid?

Det er ofte mange ulike historiske spor man kan følge…

For og imot…

Jeg har, og sikkert til dels med rette, blitt kalt en tilbakeføringsfantast. Joda, jeg er nok over gjennomsnittet glad i helhet og harmoni, rene stiler og ikke alt for mye blanding av nytt og gammelt. Jeg har en forkjærlighet for at man i et interiør kommer inn i en stil, en epoke. Og jeg er ikke en stor tilhenger av at alle de ulike spor i en bygning alltid skal måtte tas vare på. Hvorfor i all verden skal man ta vare på 1970-talls vinyltapeter i et 1700-talls hus…? Er det ikke bedre å rendyrke vinyltapetene i sitt rette element, nemlig i et hus fra 70-tallet? Og hvis man tar vare på alle historiske spor alltid, så blir den en salig blanding og bare rot igjen. Eller?

Motargumentene er sterke, klare og meget gode. Hvis man alltid fjerner historiske spor, så er det til slutt ingen historie å ta vare på. Det er nettopp de ulike sporene etter ulike stilepoker i en bygning som er med på å fortelle en historie. Nemlig historien om utvikling, modernisering, økonomi, personligheter, preget fra menneskene som har bodd i huset. Utrolige viktige spor å ta vare på for ettertiden. Eller?

Ingen fasitsvar! Men ønsket om…

Jeg har også alltid bedyret følgende; det finnes ikke fasitsvar! Og jeg holder fast ved det. Å si at man skal ta vare på alt; alltid – er feil. Men det er også feil å si at man i sin helhet skal tilbakeføre alt og dermed ikke ta vare på noe. Og hva skal man eventuelt tilbakeføre til? Hvor dokumentert er egentlig grunnlaget man baserer tilbakeføringene på? Tilbakefører man i ordets rette forstand? Altså en ren restaurering hvor man tilbakefører helt eller delvis til en tidligere tilstand? Var det virkelig slik? Eller tilegnes bygningen nye elementer, blir litt pyntet på, forfinet? Ubevisst ønsker man ofte at noe er både eldre og bedre enn det faktisk er… Ønsket om hvordan det kunne eller burde sett ut påvirker nok ofte ens handlinger, valg og dermed de tilbakeføringer som foretas.

Som jeg har skrevet tidligere, så er det som antikvar enklere å gi eksakte råd og holde seg til dokumentasjonen som forefinnes ovenfor en kunde enn det er i eget hjem… For valgene kommer alltid og ett sted må man legge listen. Noen ganger må man bare skjære gjennom og si at dette er bra nok, eller jo, dette ønsker jeg meg faktisk! Eller? Jo, sånn er det faktisk. Men det er en skjør balanse mellom ønsket og ideen om å tilbakeføre og det å leve i det.

Tolkbare spor

 

Fra enkel bungalowdør til tidsriktig dobbeltdør, var ett av grepene vi har tatt her på Hessland. Vi visste at døren som var her absolutt ikke var original. Inngangspartiet (farstugan) kom på begynnelsen av 1900-tallet, så vi valgte å sette inn en enkel dobbeltdør fra samme tid. Det hele ble mye penere, syns i hvert fall vi.

Vi velger å fjerne en helt utmerket trapp til fordel for en bratt trapp inne i et skap…! Joda, de aller fleste ville si det er rimelig håpløst og på grensen til fundamentalisme, men for oss var det en selvfølge. Vi fikk tilbake spisestuens proposjoner slik den hadde vært, fikk muligheten til å tilbakeføre et ildsted, nemlig en kakkelovn i hjørnet, fikk sperret en sekundær døråpning, fikk tilbake en opprinnelig døråpning mellom kjøkken og spisestuen… Kort sagt masse gode argumenter! Men – det er ikke akkurat det trappeskapet som sto der…. Men de spor vi fant i taket og på tømmeret på veggen sammen med naboens fantastiske originale trappeskap ga oss den dokumentasjonen vi trengte for å ta det valget vi tok.

Trappen gikk opp fra spisestuen tidligere, den sekundære døren inn til gruerommet skimtes bak
«Nytt» trappeskap på opprinnelig plass
Trappeskapet i Gruerommet ferdig malt og på plass…

Og kakkelovnen i spisestuen…? Vi vet faktisk ikke med sikkerhet at det var en kakkelovn som sto der! At det hadde vært et ildsted der, er det ingen tvil om. Og at det hadde stått i hjørnet er det heller ingen tvil om. Men var det en kakkelovn? Kanskje vi her tilbakeførte til noe vi ønsket oss? Vi kunne jo hatt en rørspis der. Men hadde, når sant skal sies,  mer lyst på en kakkelovn. Og da er det vel lov? Eller?

Her er døren inn til gruerommet sperret, og det skal opp en brannmur. Tydelig spor på gulvet!

Og hvordan ble det da med tetting av sekundær dør, gjenskaping av brannmur og oppsetting av kakkelovn. Funker det? Ja!

Her reiser skatten seg som en fugl Fønix
Ser unektelig litt nakent ut mot helt hvite vegger, men her kommer tapet etter hvert! Men hvilket?

Bort med 80-tallet!

Vi har gått helt kategorisk, og kanskje til det ekstreme vil noen si, inn for å fjerne 1980-tallets spor. Hvorfor det? Hovedgrunnen er enkel. Det passer ikke inn i dette huset. Det passer heller ikke inn i vårt ønske om å tilbakeføre til opprinnelsen, nemlig tilbake til slik huset så ut, eller kan ha sett ut, på begynnelsen av 1800-tallet. Det som har kommet til i huset vårt de siste 30-50 årene har frarøvet interiørene mye av deres originalitet. Det var utfôringer i alle retninger, med lag-på-lag både på gulvet, i tak og på vegger, plater av alle slag, spesielt mye sponplater. Alle flater ble glatte og kjønnsløse og de kunne sittet hvor som helst. Det var omtrent ingen overflater som kunne avsløre noe om datering eller originalitet i huset. Og helt personlig syns jeg ikke det var noe pent heller. Og ofte er jo akkurat det argument godt nok. Eller?

Med preg av 1980-tallet….
Litt mer i vår ånd – med preg av empiren

Man tager 25-30 egg, gjerne økologiske…

Noen vasker til jul, mens vi maler… Og hjelpemeg så fint det blir! Jeg er så ufattelig fornøyd med å fjerne 1980-tallet og gå et par hundre år tilbake i tid. Det er med stor tilfredsstillelse man ser hvordan det ene rommet etter det andre faller på plass. Jeg av alle, har alltid visst hvordan farger og mønstre kan påvirke et interiør. Men allikevel så blir jeg litt målløs når man setter igang med malerkosten og resultatene trer frem på vegger og listverk.

            

Gruerommet med det «nye» trappeskapet

Gruerommet

Å velge farge til Gruerommet var ingen enkel affære. Jeg er ingen gul person, har aldri vært det og trodde med overbevisning at jeg aldri skulle bli det… Men Gruerommet ble okergult! Hva i all verden var det som skjedde? Jo, jeg har sittet i rommet og kjent veldig godt etter. Sett på det vi har av innredning, detaljer, møbler osv. Og kjent at her trengtes noe varmt og lunt. Og da var det bare å prøve seg frem til valget om bjørkeådrede vegger falt. Klart det var en rent historisk og dokumentert begrunnelse for valget også. Dette rommet var gult da vi overtok, men det var en lys gul farge uten dybde. Før vi malte det i oker nå, så hadde jeg rett og slett malt vegger i en nøytral grå tone for å dekke over stripete tapet og blomstrede 80-talls tapetborder. Så da å se hvordan denne dype okerfargen får frem konturer og detaljer i rommet er ganske så spennende og etterlengtet.

Lasering, ådring og patinering

Ådring, lasering og patinering er teknikker som har vært i bruk i århundrer. Skiftende fra ulike epoker på hvor moten tilsa at man skulle  bruke det. Selv om empiren kjennetegnes med klare og rene farger, så var det ikke uvanlig å fortsette bruken av lasering og enkel ådring i mindre viktige rom. Som et kjøkken, eller Gruerommet, allrommet vi har her. Overflaten blir betraktelig mer slitesterk enn kun maling og møkka syns så godt som ikke;-) Og så moro det var med ådring! Selv om dette ble en enkel form for ådring uten de store utfordringer som å lage kvister osv. så kan det allikevel kalles en form for ådring. Eller en avansert lasering om du heller vil det.

Ådring er en teknikk hvor man bruker en pigmentert lasyr for å imitere en tresort. Lasering er det samme bortsett fra at man ikke anstrenger seg for å lage treimitasjon, man bare stryker lett over med en pigmentert lasyrolje for å få dybde i overflaten. På Gruerommet valgte vi å bruke Gysinges ferdige Bjørkelasyr. Underlaget var et tynt lag med en lys oker matt linoljemaling. Man kan lasere direkte på ubehandlet treverk også.

Eggoljetempera!

I stuen derimot, valgte vi eggoljetemperamaling! Og vi valgte å lage det selv, helt fra grunnen av. Og det er faktisk enklere enn man tror! Eggoljetempera er en gammel malingstype som er mye brukt her i Sverige. Mer enn i Norge selv om man finner den der også. Denne malingen har opp gjennom tidene først og fremst blitt brukt på overflater med stor belastning som kirkebenker og gelendere osv. Og det er en kjent maling i kunsten og ikke minst på møbler. Men den ble også brukt på interiører. Malingen gir en helmatt og ekstremt slitesterk overflate som er vaskbar. Den er med andre ord ganske så genial på kjøkken også!

Da vi skulle bestemme oss for hva slags maling vi ønsket å male våre pappspente vegger i stuen med, så undersøkte vi rundt litt før vi bestemte oss. Vi tenkte lenge på limfarge fordi vi ønsket en helmatt overflate. Men etter anbefalinger snuste vi nærmere på eggoljetempera. Jeg har liten erfaring med denne malingen fra før, så det var spennende å prøve noe nytt.

Bak enhver mann  sitter en blid kvinne…;-)?

Å gjøre alt selv

Nå har det seg jo sånn at vi har 21 vakre høner springende rundt i hagen her. Og de legger fantastiske brune egg, mange egg… Og hva består denne malingen hovedsakelig av? Jo, egg! Denne eminente malingen består rett og slett av egg, kokt linolje, vann og pigment. Og det er det! Visp lett sammen eggene, tilsett kokt linolje i tynn stråle, og deretter vann litt av gangen. Da har man laget en såkalt emulsjon. Så er det bare å røre inn ønsket pigment for å få farge. Enklere kan det nesten ikke gjøres! Og for ikke å snakke om kostnaden! jeg vet at ikke alle er så heldige at de har  egne høner, men egg koster ikke allverdens i butikken heller, kokt linolje er ikke dyrt og vannet er gratis. Utgifter for pigment avhenger av hvilken farge du vil ha, men vi snakker ikke om en formue uansett. I tillegg er den helt fri for løsemidler og er noe av det mest miljøvennlige man kan bruke! Rene kinderegget, dette her:-)

Alle ingrediensene som skal til

          

     

Fargens påvirkning

Og den ønskede fargen i storstuen for oss var en nydelig gammelrosa tone som vi fant på vegg og brannmur ved undersøkelser. Og med den deilige matte overflaten kombinert med grå omramminger, brystninger, dører osv., faller det hele virkelig på plass. Man kjenner formelig at rommet takker for å få lov til å komme tilbake. Etter mange år med ulike farger, lett blanding av alle stiler og moderne løsninger, kjennes det godt å finne igjen balansen.

Før vi startet…
Og med deilig harmoni til tross for rotet

Å lande før jul

Nå har vi alltid vært litt sånn i-siste-liten-mennesker… Sånn er det bare og i år er intet unntak. Vi får huset fullt her til jul og i skrivende stund driver Lars å maler brystningen i stuen, gulvet i spisetuen skal legges tilbake etter isolering med vindsperre, vegger skal pappspennes, og vegger i stuen skal få et nytt strøk med eggoljetempera. Gruerommet er så godt som ferdig faktisk, bare taket og grua som gjenstår. Og det tar vi faktisk etter jul;-) Av praktiske grunner da vi får besøk av tradisjonsbærende murer som er spesialist på gamle gruer og bakerovner. Her skal det bli ordning igjen, så alt endelig kan fungere som det burde ha gjort. Jeg gleder meg vilt til å kunne bake grove brød og pizza i egen bakerovn!

Og oppi alt så må vi jo rekke å vaske til jul også! Jammen godt det er flere dager til gjestene kommer;-D Rekker kanskje et par sorter med de få eggene som er igjen etter malingsblanding:-)