Jeg er dustete glad!

Å klare å føle på så ren dustete glede over at noen skarve gulvplank passer perfekt og ser ut som om de alltid har vært der… Da vet jeg at jeg kan stå inne for det Lars og jeg alltid har sagt: at vi er et ektepar som er over gjennomsnittet glad i og opptatt av gamle hus…! Og skikkelige nerder!

img_1984
Ser jo ut som om det alltid har vært der, jo!
img_1977
Og klart man bruker opp igjen den gamle spikeren;-)
img_1980
Bøyd spik rettes før bruk

Ambivalent

Og når man da i tillegg kjenner på all den sorg og lykke som jeg skrev om i forrige blogginnlegg ved at et hus har dødd for at vi skal kunne få denne muligheten, ja da er det en salig blanding følelser som strømmer gjennom meg!

Trappen under demontering i huset som skal rives
Trappen under demontering i huset som skal rives

Siden vi rev ned og tok med elementer og detaljer fra dette vakre huset som skulle dø, så har det bygget seg opp en hel liten haug av masse spennende og nyttig. Og det passet så himla godt med de veldig jordnære og konkrete utfordringene vi kom over her hjemme på Hessland.

Var det gamle gulvet under…?

Joda, vi visste at det ville bli en del utfordringer, men utfordringer har en egen evne til å ikke komme i hverken den farge eller fasong man forventer! Og ei heller her… Vi har hele veien visst at vi skulle ha kjøkken i et eget rom og ikke som en del av det store rommet med den digre grua. Og vi mistenkte at det var blitt gjort en del tull med gulvet i Gruerommet. Men man kan jo ikke vite hvilke skader som er før man plukker bort sekundære lag og sjekker. Gulvet her håpet vi skulle være inntakt. Men regnet ikke med det. Tidligere eiere har rett og slett skåret digre hull i et vakkert hvitskurt plankegulv fra 1823 med bord på mellom 17 og 24 cm…. Bare å skrive det gjør vondt! Og jeg kjenner at jeg blir skikkelig forbanna også!

Å komme til himmelen

Jeg var borte en kveld og kommer hjem og aner fred og ingen fare (noe som jeg burde lært at man ikke kan gjøre når man bor med Lars…). Åpner opp døren til Gruerommet og bråstopper! Kikker ned på gulvet og er i ferd med å besvime! Mot meg skinner det vakreste gulv! Ikke akkurat hvitskurt, men akk så vakkert! Med sine brede bord og deilige slitasje. Og det beste av det hele: det dekker så godt som hele rommet! Med unntak av der hvor rør har blitt lagt i gulvet(!) av tidligere eiere.

img_1959
Ikke akkurat hvitskurt nå, men hjelpemeg så vakkert!

Trappeskap i gruerommet – tilbakeføring på dokumentert grunnlag

Og; Herregud så glad jeg ble da  trappen kom på plass! Er det mulig å få det så vakkert…? Vi vet at det har vært et tilsvarende trappeskap akkurat på det stedet tidligere. Spor på vegger viser det tydelig og vi fikk det bekreftet av tidligere eiere som fjernet det på 1980-tallet. De satte inn en trapp rett opp fra spisestuen og åpnet opp for en dør fra Gruerommet inn til spisestuen. Disse grepene har etter vår mening rett og slett ødelagt mye for den opprinnelige romfølelsen i begge rommene. Vi tilbakefører trappeskapet fra Gruerommet, fjerner den nye i spisestuen og tetter igjen døråpningen slik at vi kan tilbakeføre med opprinnelig kakkelovn også her. Og vi åpner opp igjen døren som sitter i veggen fra det som blir rent kjøkken ut i spisestuen. Med andre ord, en ren tilbakeføring.

Og med en slik tilbakeføring så vil huset begynne å puste bedre, det blir sirkulasjon rundt husets hjerte, nemlig Gruerommet.

img_1986
Man ser tydelig spor etter hvor trappeskapet sto tidligere

img_2018       img_1974

Et stykke igjen før vi kan bruke den

Enn så lenge så leder den «nye» trappen rett opp i gulvet på Anna sitt rom… Noe hun syns er skikkelig stas, forøvrig! «Se mamma, det lyser opp fra trappa!» Hull måtte jo borres  for å få grep om hvor vi var;-)

Så vi må med andre ord tenke og gruble og planlegge skikkelig med hensyn til rominndelinger, trapper, vegger, dører osv i 2. etg… For det gjorde nemlig ikke de forrige eierne. Men lite trodde vel de at de solgte til skikkelige «tilbakeføringsfantaster»😉

Og som observante lesere ser, så er det ett og annet som gjenstår nede også;-) Taket for eksempel… Hm, der har vi et annet hodebry jeg kommer tilbake til…! En sikker ting er at vi i hvert fall ikke skal beholde det som er fremme nå!

Gull og gråstein

Finner man skatter av gull så finner man ofte mye gråstein. Og begynner man så smått å pirke borti tapetlag, plater, panel, bak lister osv., er sjansen stor for å finne enten gull eller gråstein. Eller begge deler som var tilfellet hos oss. Det er alltid morsommere å skrive om gullet man finner, men gråsteinen er også vesentlig! Det er jo den berømte balansegangen mellom solskinnshistorier og realitet. Så her kommer en liten gråsteinshistorie:-)

Råte!

(Skatt)Kammerset viste seg fullt av flotte tapeter, men også fullt av gammel råte… Midt på veggen i hjørnet var det i grunnen bare pulver igjen av tre omfar tømmer i hjørnet. Syndebukken er trolig det ufattelig vakre og store lønnetreet på utsiden. Treet er for lengst trimmet og utgjør ikke lenger noen trussel, men den har i mange år holdt godt på fuktigheten i veggen. Med det resultat at tømmeret i etasjeskillet var råttent (og det har vist seg senere at dette også gjaldt tak…).

Skaden var ikke av det våte og skumle slaget,  den var tørket ut for lengst. Tømmeret både under og over var friskt og fint og skaden hadde ingen praktisk eller funksjonell påvirkning på bygningen. Så hvorfor da bry seg med den? Tja, det har vel noe med at vi ikke helt klarer å bare gå forbi noe man vet man kan gjøre bedre. Her var det en smal sak for Lars å bytte ut de stokkene som var skadet med nytt virke. Det var forsåvidt enkelt da å få en hel frisk vegg uten en gammel skade. I tillegg til det så hadde hjørnet mistet mye av sin isolerende effekt, og med nytt virke kunne da dette bli “tett” og fint igjen.

Man blir jo revet med…

Og når man da allerede er på det innerste laget og det  hele ser ut som en byggeplass (med fint støv på de mest utrolige steder…), så kan man jo like gjerne fortsette! Etter at veggen var utbedret, blåste det allikevel friskt inn… Hm, trekk er jo en ting, men en annen sak er det når det fysisk blåser! Så da ble det litt mer pirking og det viste seg da at underlaget for det vakre tregulvet var litt lurvete, for å si det sånn. Et gulvbord innerst ble forsiktig løsnet på og fjernet, deretter merket Lars alle gulvbordene før han forsiktig fjernet dem. Og da det hele var av oppdaget vi at dette nok ikke kunne ha vært det opprinnelige tregulvet. For under gulvet ser man spor etter den gamle lemmen i gulvet ned til kjelleren. Dette hadde vi ikke oppdaget hvis vi ikke hadde lagt om gulvet!

Husk å merke skikkelig.

Etter at alle gulvenebordene møysommelig var merket og forsiktig tatt opp, fikk vi anledning til å se under og i tillegg isolere litt forsiktig langs veggene. Midten av gulvet hadde all den gamle stubbloftsleiren intakt og den lot vi ligge. Det finnes nesten ikke bedre isolasjonsmateriale! Så ikke fall for fristelsen til å kjøre trillebår lass på trillebår lass ut… Spar deg for en slitsom, tung og ufattelig støvete jobb – la stubbloftsleiren ligge! Langs med kistemuren ved veggene hos oss var det derimot ikke mye isolasjon å skryte av. Vi kunne fysisk se rett ut i hagen…! Her valgte vi å isolere kun der det var plass og la stubbloftet ligge igjen. I de aller største hullene ble det lagt inn en murklatt eller to (av svak kalkmørtel selvfølgelig). I tillegg la vi på en diffusjonsåpen vindsperre over hele gulvet med godt dekke et stykke  opp på veggen under gulvlisten. Trekk kommer nemlig ikke rett opp av gulvet eller tvers gjennom veggen, og heller ikke rett gjennom vinduer, men i overgangen mellom vegg/gulv og vegg/vindu osv.

Og for en forskjell!

Etter å ha fått på plass vindsperren merket vi umiddelbart en forbedring – det blåste ikke lenger! Og da gulvet kom pent på plass igjen, var det som å være i et helt annet rom. Noen enkle, men ekstremt effektive grep var tatt. Vi fikk et lunt og deilig rom samtidig som vi beholdt så mye av det originale som overhodet mulig. En antikvars motto og retningslinjer var intakte, og det fungerer godt i en såkalt moderne familie;-) Intet er vel bedre enn det?

Å åpne dører til historien

Vi har den siste tiden bokstavelig talt åpnet dører til historien på Hessland. Vår vakre bygning fra 1823 har noen opprinnelige dører, men mange som har kommet til senere. Både Lars og jeg har en hang til tilbakeføring. Derfor har vi ønsket å kunne ha ens dører i hele huset, ikke en salig blanding med noen fra tidlig 1800-tallet, noen fra tidlig 1920-tallet og noen fra 1980-tallet… Jeg har opp gjennom årene måttet forsvare at jeg så ofte velger å tilbakeføre fremfor å ta vare på alle de ulike historiske spor i en bygning. Min argumentasjon er selvsagt ikke lik i hvert enkelt tilfelle, men det er noen generelle retningslinjer jeg forholder meg til. Også hjemme hos meg selv.

IMG_3430   IMG_3431

Ta vare på de historiske sporene. Ved å ta vare på alle de ulike historiske sporene i en bygning, eller i et interiør, så er det alltid en risiko for at den historien bygningen eller interiøret forteller kan bli litt ”rotete”. Det kan fort bli litt for mange fortellinger på en gang med det resultat at ingen klar fortelling eller historie kommer frem. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har understreket at det ikke finnes fasitsvar når det kommer til gamle hus. Et hvert hus og et hvert interiør må leses og tolkes individuelt. Kanskje er det en virkelig spennende historie å fortelle ved utskiftingen av elementer? Kanskje er de nye elementene i seg selv veldig verdifulle, selv om de er sekundære til resten av helheten? Det er viktig at man setter seg inn i bygningens historie før man igangsetter en eventuell tilbakeføring. Og hvis man absolutt ønsker å tilbakeføre – så for Guds skyld!; gjør det på dokumentert grunnlag! Ikke finn på ting og tilbakefør slik du mener det kanskje burde ha vært… Les de sporene undersøkelser gir deg og bruk det som dokumentasjon. Gamle bilder, eldre menneskers beretninger, fysiske spor i veggen som fargelag ved fargeundersøkelser, tapeter, nye vinduer, nye dører, etterisolering. Alt er med på å gi et grunnlag for dokumentasjon.

IMG_0657

Gamle dører blir som nye. Tilbake nå til dette med å åpne dører inn i historien! Som sagt så hadde vi blant annet noen dører fra 1980-tallet. Disse var verken pene eller tidsriktige for bygningen. Så da vi ved en ren tilfeldighet dumpet over en eier med et hønsehus fullt av gamle dører han ville kvitte seg med… Ja, da var vi ikke akkurat så vanskelige å be! Et par telefoner, påhekting av tilhenger og en liten biltur senere, så var vi med ett lykkelige eiere av intet mindre enn fem tre-speilsdører med karm i akkurat riktig dimensjon, og ny to-fags inngangsdør! Det var julaften, bursdag og 17. mai på en gang!

Ved å få tak i denne skatten så kunne vi få det vi ønsket oss, nemlig et helhetlig hjem. Vi valgte da å tilbakeføre alle dører tilbake til samme stilepoke for å danne en helhet. Men ved å gjøre det så fjernet vi spor av 1980-tallet og tidlig 1900-tall. I hvert fall fysisk. Men dette er selvsagt behørig dokumentert med bilder og ord. Og personlig syns jeg at det holder dette tilfellet. Jeg syns ikke jeg behøver å fysisk ha tre forskjellige typer dører i mitt hjem bare for å fortelle en historie! Jeg vet at mange antikvarer ikke er enig med meg i dette, og det respekterer jeg fullt ut. Bare sånn at det er sagt;-)

IMG_3460   IMG_3461

Spennende funn! Da Lars byttet ut dører med karm i 1. etg., så var de ”nye” dørene våre lavere og bredere enn de som var kommet inn på begynnelsen av 1900-tallet, men i riktig dimensjon i forholdt til hvordan det hadde vært opprinnelig. Derfor måtte det et regelrett inngrep til for å få det hele på plass. Og inngrep i gamle hus er litt skummelt, men også som kjent, spennende! Morsomme og spennende ting kan jo dukke opp! Og det gjorde det også her!

Ved å åpne opp og fjerne de gamle karmene, fant Lars mange spennende elementer som er med på dokumentasjonen av hvordan det hele var. Blant annet fant han ut at det er intet mindre enn tre gulv oppå hverandre på kjøkkenet! Og at det underste gulvet har bord på 21 cm… Nå ber vi bare til høyere makter at det første gulvet ikke er så skadet at det ikke lar seg reparere! Det skal være veldig ille for at det ikke beholdes, som Lars tørt sier…

IMG_1086

I tillegg fant vi rester av mer tapet. Jeg tror aldi jeg blir lei av å bla meg bakover i sadwicher av lag-på-lag med gamle tapeter. Og etter så mange år i tapetfaget, så er det fremdeles nesten aldri at det samme mønsteret som dukker opp! Og jeg har sett tusenvis av mønstre! I Norsk sammenheng er det derimot ikke veldig vanlig å finne lag-på-lag med tapeter på et kjøkken. Men det var altså tilfellet her. Ved denne lille «undersøkelsen» av funn som dukket opp ved annet arbeid, så kunne det se ut som om det har vært tapet ganske så tidlig, noe som ikke er overraskende. Men vi har, utrolig nok, ikke tenkt til å rive av platene på kjøkkenet riktig ennå. Så vi får bare smøre oss med tålmodighet og se hva som dukker opp senere…;-)