Historiske spor. Eller?

Så lenge jeg har holdt på med gamle hus, så har begrepet og bevisstheten om at man må ta hensyn til de ulike historiske sporene, vært et hett tema. For mer enn én gang har jeg spurt meg selv, og andre; må man alltid ta vare på alle historiske spor, alltid?

Det er ofte mange ulike historiske spor man kan følge…

For og imot…

Jeg har, og sikkert til dels med rette, blitt kalt en tilbakeføringsfantast. Joda, jeg er nok over gjennomsnittet glad i helhet og harmoni, rene stiler og ikke alt for mye blanding av nytt og gammelt. Jeg har en forkjærlighet for at man i et interiør kommer inn i en stil, en epoke. Og jeg er ikke en stor tilhenger av at alle de ulike spor i en bygning alltid skal måtte tas vare på. Hvorfor i all verden skal man ta vare på 1970-talls vinyltapeter i et 1700-talls hus…? Er det ikke bedre å rendyrke vinyltapetene i sitt rette element, nemlig i et hus fra 70-tallet? Og hvis man tar vare på alle historiske spor alltid, så blir den en salig blanding og bare rot igjen. Eller?

Motargumentene er sterke, klare og meget gode. Hvis man alltid fjerner historiske spor, så er det til slutt ingen historie å ta vare på. Det er nettopp de ulike sporene etter ulike stilepoker i en bygning som er med på å fortelle en historie. Nemlig historien om utvikling, modernisering, økonomi, personligheter, preget fra menneskene som har bodd i huset. Utrolige viktige spor å ta vare på for ettertiden. Eller?

Ingen fasitsvar! Men ønsket om…

Jeg har også alltid bedyret følgende; det finnes ikke fasitsvar! Og jeg holder fast ved det. Å si at man skal ta vare på alt; alltid – er feil. Men det er også feil å si at man i sin helhet skal tilbakeføre alt og dermed ikke ta vare på noe. Og hva skal man eventuelt tilbakeføre til? Hvor dokumentert er egentlig grunnlaget man baserer tilbakeføringene på? Tilbakefører man i ordets rette forstand? Altså en ren restaurering hvor man tilbakefører helt eller delvis til en tidligere tilstand? Var det virkelig slik? Eller tilegnes bygningen nye elementer, blir litt pyntet på, forfinet? Ubevisst ønsker man ofte at noe er både eldre og bedre enn det faktisk er… Ønsket om hvordan det kunne eller burde sett ut påvirker nok ofte ens handlinger, valg og dermed de tilbakeføringer som foretas.

Som jeg har skrevet tidligere, så er det som antikvar enklere å gi eksakte råd og holde seg til dokumentasjonen som forefinnes ovenfor en kunde enn det er i eget hjem… For valgene kommer alltid og ett sted må man legge listen. Noen ganger må man bare skjære gjennom og si at dette er bra nok, eller jo, dette ønsker jeg meg faktisk! Eller? Jo, sånn er det faktisk. Men det er en skjør balanse mellom ønsket og ideen om å tilbakeføre og det å leve i det.

Tolkbare spor

 

Fra enkel bungalowdør til tidsriktig dobbeltdør, var ett av grepene vi har tatt her på Hessland. Vi visste at døren som var her absolutt ikke var original. Inngangspartiet (farstugan) kom på begynnelsen av 1900-tallet, så vi valgte å sette inn en enkel dobbeltdør fra samme tid. Det hele ble mye penere, syns i hvert fall vi.

Vi velger å fjerne en helt utmerket trapp til fordel for en bratt trapp inne i et skap…! Joda, de aller fleste ville si det er rimelig håpløst og på grensen til fundamentalisme, men for oss var det en selvfølge. Vi fikk tilbake spisestuens proposjoner slik den hadde vært, fikk muligheten til å tilbakeføre et ildsted, nemlig en kakkelovn i hjørnet, fikk sperret en sekundær døråpning, fikk tilbake en opprinnelig døråpning mellom kjøkken og spisestuen… Kort sagt masse gode argumenter! Men – det er ikke akkurat det trappeskapet som sto der…. Men de spor vi fant i taket og på tømmeret på veggen sammen med naboens fantastiske originale trappeskap ga oss den dokumentasjonen vi trengte for å ta det valget vi tok.

Trappen gikk opp fra spisestuen tidligere, den sekundære døren inn til gruerommet skimtes bak
«Nytt» trappeskap på opprinnelig plass
Trappeskapet i Gruerommet ferdig malt og på plass…

Og kakkelovnen i spisestuen…? Vi vet faktisk ikke med sikkerhet at det var en kakkelovn som sto der! At det hadde vært et ildsted der, er det ingen tvil om. Og at det hadde stått i hjørnet er det heller ingen tvil om. Men var det en kakkelovn? Kanskje vi her tilbakeførte til noe vi ønsket oss? Vi kunne jo hatt en rørspis der. Men hadde, når sant skal sies,  mer lyst på en kakkelovn. Og da er det vel lov? Eller?

Her er døren inn til gruerommet sperret, og det skal opp en brannmur. Tydelig spor på gulvet!

Og hvordan ble det da med tetting av sekundær dør, gjenskaping av brannmur og oppsetting av kakkelovn. Funker det? Ja!

Her reiser skatten seg som en fugl Fønix
Ser unektelig litt nakent ut mot helt hvite vegger, men her kommer tapet etter hvert! Men hvilket?

Bort med 80-tallet!

Vi har gått helt kategorisk, og kanskje til det ekstreme vil noen si, inn for å fjerne 1980-tallets spor. Hvorfor det? Hovedgrunnen er enkel. Det passer ikke inn i dette huset. Det passer heller ikke inn i vårt ønske om å tilbakeføre til opprinnelsen, nemlig tilbake til slik huset så ut, eller kan ha sett ut, på begynnelsen av 1800-tallet. Det som har kommet til i huset vårt de siste 30-50 årene har frarøvet interiørene mye av deres originalitet. Det var utfôringer i alle retninger, med lag-på-lag både på gulvet, i tak og på vegger, plater av alle slag, spesielt mye sponplater. Alle flater ble glatte og kjønnsløse og de kunne sittet hvor som helst. Det var omtrent ingen overflater som kunne avsløre noe om datering eller originalitet i huset. Og helt personlig syns jeg ikke det var noe pent heller. Og ofte er jo akkurat det argument godt nok. Eller?

Med preg av 1980-tallet….
Litt mer i vår ånd – med preg av empiren

Den enes død, den annens brød…

Et velbrukt, men veldig treffende ordtak når man driver med gamle hus og bygningsdeler. De siste ukene har vi kjent litt ekstra på akkurat dette. Et slitent og vakkert, men i vår verden akk så reddbart hus skal rives. Dette vakre huset skal dø. Men deler av det blir heldigvis tatt vare på og blir den annens brød. Bokstavelig talt. Det blir vårt brød.

img_0199     img_0200     img_1925

Alltid på jakt

Det startet med at kakkelovnen ble annonsert til salgs. Jeg pleier å si at uten kaffe og Finn.no, blocket.se  og andre tilsvarende sider på morgenen, så er ikke Lars til å snakke med;-) Og det har kommet utrolig mye spennende ut av det! Nå var det slik at vi trenger en kakkelovn, og meldte vår interesse. Da vi kom og skulle se på denne vakre ovnen ble vi lamslått av synet av resten av huset. Eier hadde alt søkt om rivningstillatelse og var absolutt ikke interessert i å ta vare på den gamle huset. Tomten er fantastisk og et nytt hus på samme grunn kommer. Trist ja, men vi er forskjellige og det skal man respektere.

Ambivalens

Det er med en ambivalent følelse en går rundt i et hus som man vet skal rives. Den største følelsen er regelrett sorg. Sorg over tapet av dette vakre kulturminnet. Vemodig å fjerne detaljer én etter én og etterlate et skall. Vissheten om at bygningen har utspilt sin rolle. Det eneste som egentlig veier litt opp for det hele er at noen elementer for lov til å leve videre og vil glede mange i generasjoner fremover.

SAMSUNG CSC
Mye historie i en velbrukt benkeplate

Lykken var stor!

Eieren hadde heldigvis såpass sansen at han syns det var synd at de gamle bygningsdelene og detaljene skulle gå tapt. Vi ble derfor enige om at vi kunne plukke det vi ønsket, til en gitt pris. Han var fornøyd og vi er lykkelige. Lykkelige over alle de fantastisk flotte og solide detaljer vi kunne hente ut og bruke andre steder. Stort sett kommer vi til å bruke det selv på våre egne prosjekter, men en god del blir nok allikevel tilgjengelig i vår lille bygningsvernbutikk.

SAMSUNG CSC
Ser ut som om vi driver loppis her;-)
SAMSUNG CSC
Perfekt trapp til vårt «nye» trappeskap
SAMSUNG CSC
Deilig slitasje!

Jeg får et «nytt» kjøkken av det!

Av det som ble plukket ut av dette vakre huset var det er en stor del nydelig gammel kjøkkeninnredning. Skap, benker, hyller. Alt med deilig original patina og akkurat det jeg lenge har vært på jakt etter. Vi skal nemlig gjøre ett av rommene nede om til et rent kjøkken. Og ikke et hvilket som helst IKEA eller Noremakjøkken her i gården, nei! Drømmen er å lage et kjøkken av gamle elementer. Og så skape et kjøkken som ser ut som om det har stått der i godt over hundre år. Som sagt tidligere: Ja, jeg er en skikkelig nerd!

SAMSUNG CSC
Fra vårt midlertidige kjøkken – gammelt bakstebord

Vi har over lang tid samlet inn elementer til dette drømmekjøkkenet. Vi har fått et bakstebord og en benk som sto hos naboen, funnet et gammelt matskap på loppis,  og med alt det vi fikk fra huset som nå skal dø, så tror jeg jammen vi er i ferd med å komme i mål…;-)

Så nå kjenner jeg absolutt på at gleden over at så mye kommer til nytte igjen er i ferd med å veie opp for den store sorgen jeg kjente på da vi demonterte og tok delene ut fra det vakre huset som skal dø.

 

 

Valgets kval og overkommelige kompromisser

Hvor ofte har jeg ikke ønsket meg fasitsvar og enkle valg? Eller ja takk, begge deler! Men eier man et gammelt hus så er hverdagen oftere fullere av valgets kval enn av enkle løsninger og fasitsvar. Og med valgets kval følger overkommelige kompromisser etter. Forhåpentligvis;-)

SAMSUNG CSC

Man lærer seg fort å se etter løsninger når det man trodde og kanskje håpet på ikke lot seg gjennomføre. Noen løsninger gir seg selv, andre må man lete litt etter. Og så er det jo ikke en selvfølge at alle med stemmerett er helt enige… Hva da når man står ovenfor valgets kval og skal finne dette berømmelige kompromisset alle kan leve med?

Det knuses noen egg for å lage en omelett…

IMG_1408
Deilig å bli kvitt 80-tallet

Den siste tiden her på Hessland har gått med på å rive av plater og se hva som gjemmer seg bak. Vår argumentasjon for å gjøre dette er et sterkt ønske om å fjerne 1980-tallet i tillegg til å se på muligheter til en tilbakeføring til husets opprinnelige tilstand så langt det er mulig. Jeg har tidligere skrevet om at vi er litt her og litt der, og litt over alt… Og at hele huset ser ut som en byggeplass og så godt som alle rom er berørt på ett eller annet vis. Men ved å gjøre det slik så ser man faktisk en helt ny helhet. Rommene snakker sammen og jeg syns i hvert fall personlig, at det er mye enklere å danne seg et bilde av hvordan vi kan og bør arbeide videre fremover.

For fjorten dager siden skrev jeg at vi har strippet en del i storsua. Vi har nå kommet litt lenger… Her viste det seg å bli et par løsninger som ikke var selvsagte og som vi måtte gå noen runder rundt før vi kom til et overkommelig kompromiss.

Vakkert tak 

Taket i stuen er vakkert med brede plank opprinnelig malt med hvit limfarge. Et form for tak som fint kunne ha vært der fra husets opprinnelse. Derfor antok vi nettopp det. Men nysgjerrige som vi er, pirket vi bort en liten bit etter gammel skade i taket inn mot veggen og kikket opp. Hm. Der så vi at den rappede veggen fortsatte oppover! Over det vakre taket, som da viste seg å være et sekundært nedsenket tak… Over dette taket kunne man nemlig se den gamle taklisten. Det har rett og slett vært et høyere tak med synlig bjelker fra begynnelsen av! Åh, tenker man da! Kanskje skal vi ta tilbake det med rappede vegger og høyere tak med bjelker? Så spennende! Og så går man noen runder til og undersøker videre. Hm.

Vakkert tak
Vakkert tak

Dårlig dokumentert

Ved innredning av loftet (vinden) på 1980-tallet, ble ikke de store undersøkelser og dokumentasjoner gjort. Og heller ikke de store hensyn – dessverre. En god del av de valg som ble gjennomført den gang, er med å å prege våre valg i dag. Også her i storstua. Det skal sies at det senkede taket nok er 100 år eldre enn deres moderniseringer. Men resultatet av det hele var at vi, etter flere undersøkelser, måtte konstatere at vi ikke kunne tilbakeføre til det opprinnelige taket med synlige bjelker. I hvert fall ikke uten å rive opp hele annen etasje…

Så ok. Da beholder vi det vakre taket vi har her. Hva da med veggene? Undersøkelser viser at det med synlige bjelker i tak, har vært rappede vegger. Rapping er en teknikk hvor det hugges hakk i tømmeret, eller det legges å lister, netting eller annet som kan holde på leirpuss (lerkliningen) som skal på. Leirpuss fordeles jevnt over veggen og danner et fantastisk god underlag for både maling og tapet. Det er isolerende og lyddempende, samtidig som det er vakkert. Det hadde jo vært morsomt å prøvd rapping! Men… Skulle vi da ha rappede vegger med det sekundære taket? Vi vet jo at de ikke har stått fremme samtidig… Og hva skulle vi ellers velge?

Hakket tømmer klargjort for rapping
Hakket tømmer klargjort for rapping

Tapet! Tapet! Eller…?

Vi hadde funnet en del tapeter også her. Det eldste er fra rundt 1870, et pent og enkelt siruppsnipptapet. Dette vet vi at har stått fremme sammen med taket, men det hadde jeg jo ikke lyst på…! Jeg har et helt annet type mønster i mitt arkiv som jeg har himla lyst til å bruke her;-) Siruppsnipptapeter er fantastiske og perfekte andre steder. Men det er ikke det jeg ville valgt til en bygning fra 1823

          

Vakre tapetfunn fra nyere tider
Vakre tapetfunn fra nyere tider

Rigid, fornuftig eller normalt menneskelig?

Hvor mye egne ønsker kan vi forsvare ut i fra de fysiske spor vi finner. Dette er et klassisk spørsmål for antikvarer. Spesielt når man driver hjemme hos seg selv. Når man gir råd til andre er det mye lettere;-) Vi finner ikke noe i mellom rappingen og det første laget papp med tapet på fra rundt 1870. Rappingen er i sin helhet banket ned, så de bittesmå spor av farge vi finner, er vi ikke hundre prosent sikre på heller. Vi finner bittesmå spor av både oker og rosa. Begge farger typiske for empiren.

Hvor ender dette?

Og hva valgte vi da til slutt etter valgets kval? Kom vi frem til et overkommelig kompromiss? Våre egne ønsker om hvordan stuen skulle se ut har vært med på våre valg her. I og med at det var så lite (men allikevel så mye…) vi fant, så danner vi faktisk et bevisst nytt historisk spor uten at det er forankret i et dokumentert grunnlag! Vi hadde falt litt for ideen om rappede vegger, men vurderte å komme frem til en liknende overfalte ved hjelp av pappspente vegger, enten som de er eller som underlag for tapet. Tradisjonelt her i området og for empiren med pappspente vegger og tak malt med limfarge. Et lite blogginnlegg med den praktiske biten håper jeg kommer senere;-)

Vanning av veggen
Vanning av veggen
Pappen spenner seg fint etter vanning
Pappen spenner seg fint etter vanning

Å velge et alternativ som ikke slavisk følger dokumentert grunnlag, men som blir et eget ønske og som en lett blanding, et velfungerende og overkommelig kompromiss, viste seg å være et lite hodebry for min del. Jeg må jo, som antikvar og nerd,  kunne stå inne for alt som gjøres her, med all mulig argumentasjon i behold! Men ønsket om malte slette vegger med en kraftig empire tapetbord, veide tungt… Men det gjør også muligheten til å bruke ett av mine favorittmønstre fra empiren som jeg har liggende i verkstedet… Så valget er faktisk ikke tatt enda;-)

Jeg fant, jeg fant!

Når det føles som rene julaften å finne gamle biter av papir, aviser og tapet i eget hjem… Ja, da vet man at man er litt nerd! Jeg innrømmer det gjerne!

SAMSUNG CSC
Her ser man mange lag av historie i veggene

Bort med 80-tallet! Vi visste at det var mye 1980-tall som måtte fjernes da vi overtok huset. Det var mye spon og mye såkalte stilkopier av tapeter her. Og som «Tapetdama» har jeg i grunnen liten eller ingen toleranse for helt greie løsninger hva gjelder tapet… Så her måtte forandringer til! Men at vi faktisk skulle finne noe bak alle plater er ingen selvfølge. Alt for mange ganger har jeg sett at man ikke finner det man ønsker.

Valgets kval Alle huseiere står før eller senere foran det berømte valget mellom å tilbakeføre til en tilstand slik det har vært, slik det kunne ha vært, eller slik det burde ha vært. Vi var forberedt på å tilbakeføre slik det kunne ha vært. Nå ser det ut til at vi kan tilbakeføre slik det faktisk har vært! Intet er bedre og mer spennende!

Glatte flater? Nei takk! Og hva var det da jeg fant som fikk hjertet mitt til å stoppe opp og som ga meg følelsen av Lottogevinst, julaften og bursdag på en gang? Jo, 10 lag med tapet! I kammerset! Hjemme hos meg selv!!! Under sponplater og tapet fra 80-tallet dukket det opp en fin og enkel 50-talls sak. Og da man kjente med hånden over denne flaten, så var den ujevn, buklete og myk… Men andre ord slik den skal kjennes ut for sånne som meg som håper på mange lag tapet under! Siste lag under sponplatene var, som sagt en fin 50-talls sak, og under der var det flotte representanter fra jugendstilen, ny-klassisimen, historismen og innerst sen-empiren. Og det er det innerste laget som var aller mest interessant for oss. Dette tapetet var klistret på et lag med papir rett på tømmer. Ikke noe uvanlig med det annet enn at dette papiret trolig har stått fremme en tid før tapetet kom opp. Grunnen til at jeg tror det er at det er akkurat en generasjon «for nytt» i forhold til husets opprinnelse fra 1823. Hva da? Eller hva så? I og med at vi fant akkurat dette tapetet, og vi faktisk syns det er vakkert, så er det med på å legge føringer for hva vi ønsker å bruke. Nå er vi selvsagt heldige og privilegerte som selv trykker historiske tapeter, så vi kan i grunnen velge fra øverste hylle… Men tro ikke at valget blir så mye lettere av den grunn! Jo flere valgmuligheter, jo vanskeligere er det ofte å ta et valg… Men med utgangspunkt i det vi fant, så blir det til en tilbakeføring av første lag tapet i dette rommet. Og jeg gleder meg til å lage det!

SAMSUNG CSC
Og dette er det innerste vi velger å tilbakeføre

Ta vare på så mye som mulig – alltid Når man finner mange lag tapeter så er det viktig at man ikke faller for fristelsen til å glatte det hele over og fjerne det for å legge et nytt underlag for ny tapetsering. Ved å gjøre det så fjerner man jo alle de historiske sporene som fikk mitt hjerte til å hoppe! Det er viktig å ha i bakhodet at det kanskje kommer en ny sprø antikvar om 100 år som vil få akkurat den samme fantastiske følelsen som jeg fikk da jeg fant denne skatten. Jeg vil ikke være den som fjerner den muligheten for fremtiden!

SAMSUNG CSC
Hun har voktet over tidligere eiere og vil fortsette å vokte fremover

Ideen om, og gleden over å se for seg hvordan denne bygningen så ut opprinnelig er drivkraften bak arbeidet vårt. Det er drivkraften også når vi jobber for andre, alt vi finner rundt om er med på å gi oss erfaring og bredde i fagkunnskapen. Erfaringer jeg gleder meg til å bruke videre, både hjemme og hos andre!

Å åpne dører til historien

Vi har den siste tiden bokstavelig talt åpnet dører til historien på Hessland. Vår vakre bygning fra 1823 har noen opprinnelige dører, men mange som har kommet til senere. Både Lars og jeg har en hang til tilbakeføring. Derfor har vi ønsket å kunne ha ens dører i hele huset, ikke en salig blanding med noen fra tidlig 1800-tallet, noen fra tidlig 1920-tallet og noen fra 1980-tallet… Jeg har opp gjennom årene måttet forsvare at jeg så ofte velger å tilbakeføre fremfor å ta vare på alle de ulike historiske spor i en bygning. Min argumentasjon er selvsagt ikke lik i hvert enkelt tilfelle, men det er noen generelle retningslinjer jeg forholder meg til. Også hjemme hos meg selv.

IMG_3430   IMG_3431

Ta vare på de historiske sporene. Ved å ta vare på alle de ulike historiske sporene i en bygning, eller i et interiør, så er det alltid en risiko for at den historien bygningen eller interiøret forteller kan bli litt ”rotete”. Det kan fort bli litt for mange fortellinger på en gang med det resultat at ingen klar fortelling eller historie kommer frem. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har understreket at det ikke finnes fasitsvar når det kommer til gamle hus. Et hvert hus og et hvert interiør må leses og tolkes individuelt. Kanskje er det en virkelig spennende historie å fortelle ved utskiftingen av elementer? Kanskje er de nye elementene i seg selv veldig verdifulle, selv om de er sekundære til resten av helheten? Det er viktig at man setter seg inn i bygningens historie før man igangsetter en eventuell tilbakeføring. Og hvis man absolutt ønsker å tilbakeføre – så for Guds skyld!; gjør det på dokumentert grunnlag! Ikke finn på ting og tilbakefør slik du mener det kanskje burde ha vært… Les de sporene undersøkelser gir deg og bruk det som dokumentasjon. Gamle bilder, eldre menneskers beretninger, fysiske spor i veggen som fargelag ved fargeundersøkelser, tapeter, nye vinduer, nye dører, etterisolering. Alt er med på å gi et grunnlag for dokumentasjon.

IMG_0657

Gamle dører blir som nye. Tilbake nå til dette med å åpne dører inn i historien! Som sagt så hadde vi blant annet noen dører fra 1980-tallet. Disse var verken pene eller tidsriktige for bygningen. Så da vi ved en ren tilfeldighet dumpet over en eier med et hønsehus fullt av gamle dører han ville kvitte seg med… Ja, da var vi ikke akkurat så vanskelige å be! Et par telefoner, påhekting av tilhenger og en liten biltur senere, så var vi med ett lykkelige eiere av intet mindre enn fem tre-speilsdører med karm i akkurat riktig dimensjon, og ny to-fags inngangsdør! Det var julaften, bursdag og 17. mai på en gang!

Ved å få tak i denne skatten så kunne vi få det vi ønsket oss, nemlig et helhetlig hjem. Vi valgte da å tilbakeføre alle dører tilbake til samme stilepoke for å danne en helhet. Men ved å gjøre det så fjernet vi spor av 1980-tallet og tidlig 1900-tall. I hvert fall fysisk. Men dette er selvsagt behørig dokumentert med bilder og ord. Og personlig syns jeg at det holder dette tilfellet. Jeg syns ikke jeg behøver å fysisk ha tre forskjellige typer dører i mitt hjem bare for å fortelle en historie! Jeg vet at mange antikvarer ikke er enig med meg i dette, og det respekterer jeg fullt ut. Bare sånn at det er sagt;-)

IMG_3460   IMG_3461

Spennende funn! Da Lars byttet ut dører med karm i 1. etg., så var de ”nye” dørene våre lavere og bredere enn de som var kommet inn på begynnelsen av 1900-tallet, men i riktig dimensjon i forholdt til hvordan det hadde vært opprinnelig. Derfor måtte det et regelrett inngrep til for å få det hele på plass. Og inngrep i gamle hus er litt skummelt, men også som kjent, spennende! Morsomme og spennende ting kan jo dukke opp! Og det gjorde det også her!

Ved å åpne opp og fjerne de gamle karmene, fant Lars mange spennende elementer som er med på dokumentasjonen av hvordan det hele var. Blant annet fant han ut at det er intet mindre enn tre gulv oppå hverandre på kjøkkenet! Og at det underste gulvet har bord på 21 cm… Nå ber vi bare til høyere makter at det første gulvet ikke er så skadet at det ikke lar seg reparere! Det skal være veldig ille for at det ikke beholdes, som Lars tørt sier…

IMG_1086

I tillegg fant vi rester av mer tapet. Jeg tror aldi jeg blir lei av å bla meg bakover i sadwicher av lag-på-lag med gamle tapeter. Og etter så mange år i tapetfaget, så er det fremdeles nesten aldri at det samme mønsteret som dukker opp! Og jeg har sett tusenvis av mønstre! I Norsk sammenheng er det derimot ikke veldig vanlig å finne lag-på-lag med tapeter på et kjøkken. Men det var altså tilfellet her. Ved denne lille «undersøkelsen» av funn som dukket opp ved annet arbeid, så kunne det se ut som om det har vært tapet ganske så tidlig, noe som ikke er overraskende. Men vi har, utrolig nok, ikke tenkt til å rive av platene på kjøkkenet riktig ennå. Så vi får bare smøre oss med tålmodighet og se hva som dukker opp senere…;-)