Hva har skjedd siden sist?

Føljetonger må følges opp. Det ligger liksom i ordet… Så her kommer en liten oppdatering på hva som har hendt den siste tiden.  Mye har skjedd de siste ukene, selv om det kjennes ut som en evighet å vente på at det blir ferdig!

Både en og to murere forsvinner nesten opp i grua!

Lykken var jo stor her da murer´n kom og satte i gang det hele. Og det kommer til å bli en lykkelig slutt på det hele også, det er jeg sikker på! Veien frem dit derimot, er en tålmodighetsprøve…;-)

System i kaoset…? Og hvordan skal dette ende?

Mye har blitt gjort!

Gruerommet med flytting av vedspis, reparasjon og gjenåpning av bakerovnen, pussing av ny gruehette. Jo, det er ferdig. Og det samme er branmuren og rør opp i pipa fra braskaminen i kammerset. Brannmurene i både stuen og spisestuen er ferdige også… Og det samme gjelder monteringen av en av de to vakre gamle kakkelovnene! Så joda, her skjer det saker og ting!

Nesten litt nedslående å se på…
Man må visst knuse noen egg for å lage omelett;-)

Perfect imperfection

Å sette opp en brukt kakkelovn med et par hundre år på baken, er ikke gjort i en håndvending. Det er liksom ikke bare å slenge den sammen eller å kjøpe en ny kakkel hvis den ene mangler eller er «for skjev». Det er her håndverket og tålmodigheten virkelig kommer frem og settes på prøve. De gamle kaklene er laget for hånd. Alle perfekte i sin sin form, ingen av dem like. De er skjeve, de er ujevne, de er gamle. Og de skal få komme til glede og nytte igjen, med litt kjærlighet. Akkurat denne har ligget nedpakket siden 1969, i alle fall hvis vi skal la datoen på avisene de lå nedpakket i, stå for dateringen. Det er på tide å gi den nytt liv.

Dette skal bli vakkert lissom…?

                     

Rosa brannmur…

Hvorfor valgte vi rosa brannmur? Jo, vi undersøkte rundt i området og fant at veldig ofte var brannmuren malt i samme farge som veggen (eller også sjokkerende ofte tapetsert…). Og i og med at vi hadde funnet akkurat denne rosafargen på selve brannmuren, eller rettere sagt i overgangen mellom mur og vegg, så var det et naturlig valg. Å ha dekorerte brannmurer er stor tradisjon i Norge, om enn ikke særlig utbredt før på slutten av 1800-tallet, men allikevel. Her i Sverige er det veldig sjeldent med dekor på brannmurer. Nok en spennende ulikhet mellom de to naboland som det er viktig å feste seg ved.

                          

 

Ja, det er faktisk vakkert før det vakses til og med!

Men den som venter på noe godt… Joda, gammelt og slitt uttrykk, men akk så relevant! For det er virkelig verdt det! Nå gjenstår det bare å få på plass den andre kakkelovnen i spisestuen. Og ikke minst nedvaskingen… Blir vel bra til påske kanskje? Jammen bra påsken kommer sent i år;-)

 

Pust med magen!

Det går stadig fremover. Eller? Her må vi jo faktisk noen skritt bakover for å gå noen skritt frem. Man må knuse noen egg for å lage en omelett, som det så kjekt heter…

Her «inspiseres» det;-)

Når man står midt oppi det og hele huset er en eneste stor byggeplass, så er det viktig å kunne puste med magen. Og ha en livlig fantasi;-) Det gjelder å klare å se for seg hvor fantastisk flott det kommer til å bli!

Say no more!
Og det begynner virkelig å ta form!
Deilige gamle mursteiner – lokalt produsert

Å bruke lokalt

Ekstra moro  er det å få tak i gammel lokalprodusert teglstein til flaten i grua. Nok en gang takket være et annet hus i nærheten som går en dyster skjebne i møte. Det skal rives og da er det jo flott å kunne bruke opp igjen det som er av gode materialer. Blant annet nydelig teglstein fra sent 1700- tidlig 1800-tallet.

Kasen – lokal produksjon av teglstein.

Litt her og litt der…

Nå har Pontus murer vært her en drøy uke. Alt som måtte gjøres om på gruen for å få på plass vel fungerende bakerovn og vedspis, er nå endelig ferdig. Nå gjenstår bare resten… Og han er godt i gang med det også. Det mures både her og der. Ny brannmur i kammerset, ny sokkel til jernovnen som skal inn der, ny brannmur i stuen og klargjøring av nye pipeløp i skorsteinen. Så joda, her gjelder det å puste med magen:-)

«Ny» Kakkelovn i stuen

I tillegg til det har vi tatt ned kakkelovnen i stuen da denne heller ikke fungerte… Den ligger nå merket og klar til å selges videre til nye eier. For den skal nemlig ikke opp igjen her! Nerder som vi er, så ønsker vi ikke å få opp igjen en kakkelovn fra tidlig 1900-tallet med tydelig jugendpreg her i vårt empirehus… Det hører til historien at vi vet med sikkerhet at den kun har stått her på Hessland i noen få år. Så nei, akkurat det historiske sporet ønsker vi ikke å ta vare på!

Denne tok vi pent ned
Sånn så det ut etter at kakkelovnen ble tatt ned
Og sånn ser det ut nå…

Vi valgte å utvide brannmuren noe på venstre side så det blir en symmetri. Den var veldig skjev i forhold til sokkelen tidligere uten at det var noen god forklaring på hvorfor. Så da syns jeg det var lov å gjøre det enda litt penere så den «nye» kakkelovnen kommer midt på brannmuren, og ikke sånn litt på snei…

En smugtitt på hva som skal opp…!

Jeg lover å skrive mye mer om kakkelovner! Både litt generelt og ikke minst om de vakre kreasjoner som kommer til å installeres her på Hessland!

 

Man tager 25-30 egg, gjerne økologiske…

Noen vasker til jul, mens vi maler… Og hjelpemeg så fint det blir! Jeg er så ufattelig fornøyd med å fjerne 1980-tallet og gå et par hundre år tilbake i tid. Det er med stor tilfredsstillelse man ser hvordan det ene rommet etter det andre faller på plass. Jeg av alle, har alltid visst hvordan farger og mønstre kan påvirke et interiør. Men allikevel så blir jeg litt målløs når man setter igang med malerkosten og resultatene trer frem på vegger og listverk.

            

Gruerommet med det «nye» trappeskapet

Gruerommet

Å velge farge til Gruerommet var ingen enkel affære. Jeg er ingen gul person, har aldri vært det og trodde med overbevisning at jeg aldri skulle bli det… Men Gruerommet ble okergult! Hva i all verden var det som skjedde? Jo, jeg har sittet i rommet og kjent veldig godt etter. Sett på det vi har av innredning, detaljer, møbler osv. Og kjent at her trengtes noe varmt og lunt. Og da var det bare å prøve seg frem til valget om bjørkeådrede vegger falt. Klart det var en rent historisk og dokumentert begrunnelse for valget også. Dette rommet var gult da vi overtok, men det var en lys gul farge uten dybde. Før vi malte det i oker nå, så hadde jeg rett og slett malt vegger i en nøytral grå tone for å dekke over stripete tapet og blomstrede 80-talls tapetborder. Så da å se hvordan denne dype okerfargen får frem konturer og detaljer i rommet er ganske så spennende og etterlengtet.

Lasering, ådring og patinering

Ådring, lasering og patinering er teknikker som har vært i bruk i århundrer. Skiftende fra ulike epoker på hvor moten tilsa at man skulle  bruke det. Selv om empiren kjennetegnes med klare og rene farger, så var det ikke uvanlig å fortsette bruken av lasering og enkel ådring i mindre viktige rom. Som et kjøkken, eller Gruerommet, allrommet vi har her. Overflaten blir betraktelig mer slitesterk enn kun maling og møkka syns så godt som ikke;-) Og så moro det var med ådring! Selv om dette ble en enkel form for ådring uten de store utfordringer som å lage kvister osv. så kan det allikevel kalles en form for ådring. Eller en avansert lasering om du heller vil det.

Ådring er en teknikk hvor man bruker en pigmentert lasyr for å imitere en tresort. Lasering er det samme bortsett fra at man ikke anstrenger seg for å lage treimitasjon, man bare stryker lett over med en pigmentert lasyrolje for å få dybde i overflaten. På Gruerommet valgte vi å bruke Gysinges ferdige Bjørkelasyr. Underlaget var et tynt lag med en lys oker matt linoljemaling. Man kan lasere direkte på ubehandlet treverk også.

Eggoljetempera!

I stuen derimot, valgte vi eggoljetemperamaling! Og vi valgte å lage det selv, helt fra grunnen av. Og det er faktisk enklere enn man tror! Eggoljetempera er en gammel malingstype som er mye brukt her i Sverige. Mer enn i Norge selv om man finner den der også. Denne malingen har opp gjennom tidene først og fremst blitt brukt på overflater med stor belastning som kirkebenker og gelendere osv. Og det er en kjent maling i kunsten og ikke minst på møbler. Men den ble også brukt på interiører. Malingen gir en helmatt og ekstremt slitesterk overflate som er vaskbar. Den er med andre ord ganske så genial på kjøkken også!

Da vi skulle bestemme oss for hva slags maling vi ønsket å male våre pappspente vegger i stuen med, så undersøkte vi rundt litt før vi bestemte oss. Vi tenkte lenge på limfarge fordi vi ønsket en helmatt overflate. Men etter anbefalinger snuste vi nærmere på eggoljetempera. Jeg har liten erfaring med denne malingen fra før, så det var spennende å prøve noe nytt.

Bak enhver mann  sitter en blid kvinne…;-)?

Å gjøre alt selv

Nå har det seg jo sånn at vi har 21 vakre høner springende rundt i hagen her. Og de legger fantastiske brune egg, mange egg… Og hva består denne malingen hovedsakelig av? Jo, egg! Denne eminente malingen består rett og slett av egg, kokt linolje, vann og pigment. Og det er det! Visp lett sammen eggene, tilsett kokt linolje i tynn stråle, og deretter vann litt av gangen. Da har man laget en såkalt emulsjon. Så er det bare å røre inn ønsket pigment for å få farge. Enklere kan det nesten ikke gjøres! Og for ikke å snakke om kostnaden! jeg vet at ikke alle er så heldige at de har  egne høner, men egg koster ikke allverdens i butikken heller, kokt linolje er ikke dyrt og vannet er gratis. Utgifter for pigment avhenger av hvilken farge du vil ha, men vi snakker ikke om en formue uansett. I tillegg er den helt fri for løsemidler og er noe av det mest miljøvennlige man kan bruke! Rene kinderegget, dette her:-)

Alle ingrediensene som skal til

          

     

Fargens påvirkning

Og den ønskede fargen i storstuen for oss var en nydelig gammelrosa tone som vi fant på vegg og brannmur ved undersøkelser. Og med den deilige matte overflaten kombinert med grå omramminger, brystninger, dører osv., faller det hele virkelig på plass. Man kjenner formelig at rommet takker for å få lov til å komme tilbake. Etter mange år med ulike farger, lett blanding av alle stiler og moderne løsninger, kjennes det godt å finne igjen balansen.

Før vi startet…
Og med deilig harmoni til tross for rotet

Å lande før jul

Nå har vi alltid vært litt sånn i-siste-liten-mennesker… Sånn er det bare og i år er intet unntak. Vi får huset fullt her til jul og i skrivende stund driver Lars å maler brystningen i stuen, gulvet i spisetuen skal legges tilbake etter isolering med vindsperre, vegger skal pappspennes, og vegger i stuen skal få et nytt strøk med eggoljetempera. Gruerommet er så godt som ferdig faktisk, bare taket og grua som gjenstår. Og det tar vi faktisk etter jul;-) Av praktiske grunner da vi får besøk av tradisjonsbærende murer som er spesialist på gamle gruer og bakerovner. Her skal det bli ordning igjen, så alt endelig kan fungere som det burde ha gjort. Jeg gleder meg vilt til å kunne bake grove brød og pizza i egen bakerovn!

Og oppi alt så må vi jo rekke å vaske til jul også! Jammen godt det er flere dager til gjestene kommer;-D Rekker kanskje et par sorter med de få eggene som er igjen etter malingsblanding:-)

 

Testing, testing…

Jeg har jobbet med pigmenter, farger, blanding av maling og nyanser hele mitt liv, men det må allikevel testes – mye. Og det er mye lettere å gi konkrete råd og skjære igjennom til kunder! Når jeg selv både skal velge ut alternativer, bestemme og leve med resultatet…. Se, da blir det plutselig en del testing, testing;-)

Empirens grå og rosa toner

Nå er det fargsetting av stuen som står for tur. Lars har gjort ferdig grovarbeidet og underlaget og finishen skal på plass. Og finishen er det liksom jeg som står for;-) Grunnlaget er ferdig med flotte pappspente vegger, ny høy fotlist (eller lav brystning om du vil), er på plass og rommet er klart for maling. Vi ser på muligheten for å male treverk som brystning, dører og vinduer med karmer i en varm og ganske så mørk grå tone i linoljemaling med deilig gammelrosa vegger i limfarge. Disse fargene har vi kommet frem til på såkalt dokumentert grunnlag ved hjelp av fargeundersøkelser. Og vi var lykkelige over det vi fant! For stort mer klassisk empire skal man lete lenge etter!

SAMSUNG CSC
At least three shades of grey;-)
SAMSUNG CSC
Kjekt med små testbokser fra Gysinge i butikken vår!

Og da vi var så godt igang så ble det bestilt et par ulike prøver for å se hvilken nyanse vi skal male huset vårt i til neste år. For den lyse grønne som er på hovedbygningen nå er verken riktig eller særlig pen…! Joda, vi får mange kommentarer på at det er fine farger på huset nå, og folk må få mene hva de vil. Men det aller viktigste er vel at vi selv er fornøyd? Og det er jeg så absolutt ikke med rødt og grønt hus! Rødt og grønt er i min verden nesten litt fy-fy. Når man lever med farger og har gjort det både profesjonelt og ellers i hele sitt liv, så blir man kanskje litt mer «kjänslig» på det enn andre. Og ja, jeg er veldig sær på farger!

Ved nedtaging av nytt panel og fjerning av sekundære 80-tallsvinduer i vindfanget (farstugan) fant vi panel med opprinnelig maling. Og ikke uventet, så var den opprinnelige fargen på veggen en varm grå, imitert stein, typisk for empiren. Og vi har funnet en mørk brun kulør rundt på karmer, med hvite vindusrammer. Så derfor blir det en del testing, testing.

SAMSUNG CSC
Tre alternativer til den brune døren
SAMSUNG CSC
Hva gjør du…? Standard kommentar fra Anna på det meste for tiden!

Med argumentene i behold!

Av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg veggfargen som varmgrå, ja, men mer mot franskgrå med rosa stenk i seg. For meg å male huset mitt grått(!), nå i 2016 når alle andre også driver og skal ha gråmalte hus…. Nei, det blir ikke så enkelt. Og hva da? Når det faktisk er en varm grå farge mitt hus har hatt opprinnelig? Jeg kunne selvsagt bare holdt kjeft, malt huset i akkurat den fargen jeg ville og sett glad ut! Og ingen hadde tenkt noe mer over det… Men da er jo noe av poenget med denne bloggen borte;-) Som person er jeg opptatt av at det skal være hold i det jeg gjør. Jeg skal kunne argumentere for hvorfor jeg tar de valg jeg tar. Og da holder det ikke helt å bare si «fordi det var pent» eller «fordi jeg hadde lyst». Klart jeg kan heller bruke argumenter som «slik kunne det ha sett ut», eller? Nettopp min til tider overdrevne rettferdiggjøring av argumentasjonsrekke, gjør at det er deilig å kunne ta en del strykeprøver og se hva man liker best og hva som er «innafor» å gå god for. Sånn rent antikvarisk, – og rent privat.

Så får vi se da, hva det blir til.

Hvis du også har like stor beslutningsvegring som meg, så har vi slike kjekke små testbokser med ulike kulører til salgs i vår lille butikk her på Hessland!

SAMSUNG CSC
Syns det ble ganske så fint!
img_0674
«Ny» dør på plass
img_0675
Sånn var det da vi overtok, en kjekk villadør fra fra 90-tallet…

 

 

 

En drøm ble til virkelighet

Noen av dere har sikkert lest dette før… Men jeg er i ferd med å overføre bloggen til en ny plattform, og har rett og slett ikke lyst til å slette de få innlegg jeg har laget tidligere! Så derfor kommer denne i «reprise»:

IMG_3616

IMG_3612

Selv om vi har visst om dette lenge og ventet, og ventet… Så må vi fremdeles klype hverandre litt i armen når vi går rundt på vårt nyervervede vakre empiretun. Stort nok for vår lille familie som består av meg, Victoria, min mann Lars og vår lille datter Anna, samt våre to tenåringer som kommer så ofte de kan. Det er akkurat passe stort og med masse muligheter til å drive med akkurat det vi elsker høyest; nemlig å jobbe for og med gamle hus. Som praktiserende antikvarer med eget firma, Historiske Hus – Hessland Byggnadsvård (www.historiskehus.no), var det avgjørende å finne noe som egnet seg for vår profil og virksomhet. Låven (ladugården) er stor nok til både Lars sitt verksted hvor han driver med vindusrestaurering (renovering av fönster) og annet innen restaurering av bygninger og møbler, mitt tapetverksted for håndtrykte historiske tapeter, lager og arbeidsplass for veteranbiler og gamle trebåter, og på sikt muligheten for en bygningsvernbutikk. Ja, vi er i himmelriket her på Hessland!

SAMSUNG CSC
Verksted i låve samt hønsehus!
SAMSUNG CSC
Huset sett fra tunet vårt

Det er ikke gjort i noen form for håndvending å flytte på seg. Og i hvert fall ikke til et annet land! Selv om det kun er et drøyt kvarter til grensen til «gamlelandet», så er det allikevel i et annet land. Og hit måtte vi altså for å finne vår drøm. Vårt eget drømmetun i vakre Västra Götaland i Bohuslän. Tunet ligger i Lur, Tanums kommun, like utenfor Strömstad. Vi kjørte forbi her for noen år siden og tenkte WOW, for en vakker plass! Og at denne vakre plassen nå faktisk er vår er bare ufattelig!

Denne bloggen blir skrevet på norsk. I redsel for å dumme meg helt ut, så vil jeg ikke forsøke å skrive på svensk… Men noen norske ord vet jeg av erfaring at ikke alltid er like selvfølgelige for svensker, så jeg kommer til å sette en del i parentes;-) Så da er dere advart!

Jeg vil påstå at vårt drømmetun består av alle antikvarers drøm. Som antikvar ønsker man seg alltid noe urørt, noe autentisk. Eller noe som det er mulig å tilbakeføre. Og det siste ble vår virkelighet. Et lite tun med hovedhus fra 1823, stor fin låve (ladugård) hvor vi kan ha våre verksteder, hønsehus, drivhus og lekestue for vår lille Anna på snart fire år. Joda, det har blitt gjort mye rart her siden 1823… Og en helt og holden tilbakeføring er verken ønskelig eller gjennomførbar. Vi er, selv om noen kanskje vil bestride det, en moderne familie med moderne krav. Vi vil selvsagt ha både et praktisk kjøkken, bad og vaskerom… Og hvordan går man da frem når man ønsker å tilbakeføre til 1823? Jo, man går forsiktig frem!

Jeg har holdt mange foredrag hvor jeg proklamerer viktigheten av å lage en «Husbok»! Bli kjent med huset ditt før du setter i gang med de store grepene! Bo der en vinter før du eventuelt etterisolerer! Men det er faktisk lettere sagt enn gjort når man endelig kommer inn i drømmehuset og har alle muligheter foran seg… Og med en mann som er av et helt annet kaliber enn noen andre jeg kjenner, så er det vanskelig å stoppe! Da er vi heldige som har den erfaringen vi har med rådgivning ovenfor andre, med erfaring på hva man kan finne og hvordan man bør gå frem. Den erfaringen er det deilig å kunne bruke på seg selv:-) Og denne erfaringen har jeg lyst til å dele med dere i denne bloggen.