Historiske spor. Eller?

Så lenge jeg har holdt på med gamle hus, så har begrepet og bevisstheten om at man må ta hensyn til de ulike historiske sporene, vært et hett tema. For mer enn én gang har jeg spurt meg selv, og andre; må man alltid ta vare på alle historiske spor, alltid?

Det er ofte mange ulike historiske spor man kan følge…

For og imot…

Jeg har, og sikkert til dels med rette, blitt kalt en tilbakeføringsfantast. Joda, jeg er nok over gjennomsnittet glad i helhet og harmoni, rene stiler og ikke alt for mye blanding av nytt og gammelt. Jeg har en forkjærlighet for at man i et interiør kommer inn i en stil, en epoke. Og jeg er ikke en stor tilhenger av at alle de ulike spor i en bygning alltid skal måtte tas vare på. Hvorfor i all verden skal man ta vare på 1970-talls vinyltapeter i et 1700-talls hus…? Er det ikke bedre å rendyrke vinyltapetene i sitt rette element, nemlig i et hus fra 70-tallet? Og hvis man tar vare på alle historiske spor alltid, så blir den en salig blanding og bare rot igjen. Eller?

Motargumentene er sterke, klare og meget gode. Hvis man alltid fjerner historiske spor, så er det til slutt ingen historie å ta vare på. Det er nettopp de ulike sporene etter ulike stilepoker i en bygning som er med på å fortelle en historie. Nemlig historien om utvikling, modernisering, økonomi, personligheter, preget fra menneskene som har bodd i huset. Utrolige viktige spor å ta vare på for ettertiden. Eller?

Ingen fasitsvar! Men ønsket om…

Jeg har også alltid bedyret følgende; det finnes ikke fasitsvar! Og jeg holder fast ved det. Å si at man skal ta vare på alt; alltid – er feil. Men det er også feil å si at man i sin helhet skal tilbakeføre alt og dermed ikke ta vare på noe. Og hva skal man eventuelt tilbakeføre til? Hvor dokumentert er egentlig grunnlaget man baserer tilbakeføringene på? Tilbakefører man i ordets rette forstand? Altså en ren restaurering hvor man tilbakefører helt eller delvis til en tidligere tilstand? Var det virkelig slik? Eller tilegnes bygningen nye elementer, blir litt pyntet på, forfinet? Ubevisst ønsker man ofte at noe er både eldre og bedre enn det faktisk er… Ønsket om hvordan det kunne eller burde sett ut påvirker nok ofte ens handlinger, valg og dermed de tilbakeføringer som foretas.

Som jeg har skrevet tidligere, så er det som antikvar enklere å gi eksakte råd og holde seg til dokumentasjonen som forefinnes ovenfor en kunde enn det er i eget hjem… For valgene kommer alltid og ett sted må man legge listen. Noen ganger må man bare skjære gjennom og si at dette er bra nok, eller jo, dette ønsker jeg meg faktisk! Eller? Jo, sånn er det faktisk. Men det er en skjør balanse mellom ønsket og ideen om å tilbakeføre og det å leve i det.

Tolkbare spor

 

Fra enkel bungalowdør til tidsriktig dobbeltdør, var ett av grepene vi har tatt her på Hessland. Vi visste at døren som var her absolutt ikke var original. Inngangspartiet (farstugan) kom på begynnelsen av 1900-tallet, så vi valgte å sette inn en enkel dobbeltdør fra samme tid. Det hele ble mye penere, syns i hvert fall vi.

Vi velger å fjerne en helt utmerket trapp til fordel for en bratt trapp inne i et skap…! Joda, de aller fleste ville si det er rimelig håpløst og på grensen til fundamentalisme, men for oss var det en selvfølge. Vi fikk tilbake spisestuens proposjoner slik den hadde vært, fikk muligheten til å tilbakeføre et ildsted, nemlig en kakkelovn i hjørnet, fikk sperret en sekundær døråpning, fikk tilbake en opprinnelig døråpning mellom kjøkken og spisestuen… Kort sagt masse gode argumenter! Men – det er ikke akkurat det trappeskapet som sto der…. Men de spor vi fant i taket og på tømmeret på veggen sammen med naboens fantastiske originale trappeskap ga oss den dokumentasjonen vi trengte for å ta det valget vi tok.

Trappen gikk opp fra spisestuen tidligere, den sekundære døren inn til gruerommet skimtes bak
«Nytt» trappeskap på opprinnelig plass
Trappeskapet i Gruerommet ferdig malt og på plass…

Og kakkelovnen i spisestuen…? Vi vet faktisk ikke med sikkerhet at det var en kakkelovn som sto der! At det hadde vært et ildsted der, er det ingen tvil om. Og at det hadde stått i hjørnet er det heller ingen tvil om. Men var det en kakkelovn? Kanskje vi her tilbakeførte til noe vi ønsket oss? Vi kunne jo hatt en rørspis der. Men hadde, når sant skal sies,  mer lyst på en kakkelovn. Og da er det vel lov? Eller?

Her er døren inn til gruerommet sperret, og det skal opp en brannmur. Tydelig spor på gulvet!

Og hvordan ble det da med tetting av sekundær dør, gjenskaping av brannmur og oppsetting av kakkelovn. Funker det? Ja!

Her reiser skatten seg som en fugl Fønix
Ser unektelig litt nakent ut mot helt hvite vegger, men her kommer tapet etter hvert! Men hvilket?

Bort med 80-tallet!

Vi har gått helt kategorisk, og kanskje til det ekstreme vil noen si, inn for å fjerne 1980-tallets spor. Hvorfor det? Hovedgrunnen er enkel. Det passer ikke inn i dette huset. Det passer heller ikke inn i vårt ønske om å tilbakeføre til opprinnelsen, nemlig tilbake til slik huset så ut, eller kan ha sett ut, på begynnelsen av 1800-tallet. Det som har kommet til i huset vårt de siste 30-50 årene har frarøvet interiørene mye av deres originalitet. Det var utfôringer i alle retninger, med lag-på-lag både på gulvet, i tak og på vegger, plater av alle slag, spesielt mye sponplater. Alle flater ble glatte og kjønnsløse og de kunne sittet hvor som helst. Det var omtrent ingen overflater som kunne avsløre noe om datering eller originalitet i huset. Og helt personlig syns jeg ikke det var noe pent heller. Og ofte er jo akkurat det argument godt nok. Eller?

Med preg av 1980-tallet….
Litt mer i vår ånd – med preg av empiren

Inspirasjonstur

Vi har nettopp kommet hjem fra en inspirerende tur til Gysinge Centrum för Byggnadsvård. Seminar for forhandlere av Gysinges produkter. Det ble noen deilig inspirerende dager! Klart man skal unne seg noe slikt en gang i mellom!

Fargeforslag på selve veggen

Vi hadde lenge snakket om at vi skulle «ta oss en tur» til Gysinge. Men det er liksom ikke bare å ta det som en liten svipptur en søndag. For oss er det en kjekk liten tur på 6 timer…! Vi snakket derfor om å ta det som en liten ferie til sommeren. Og så kom det en hyggelig invitasjon fra Gysinge. «Återförsäljartreff»! Ja takk!

Man kan ikke la være å bli inspirert!

Vi har da tilbrakt 3 fine dager i Gysinge, sovet på Herrgården, snakket fag med likesinnede, sjablonert litt, handlet litt, spist litt og kost oss masse:-)

Rom etter rom proppfulle av GODIS!

De av dere som ikke har vært hos Gysinge før, ta dere en tur! Det er virkelig verdt reisen, enten den er kort eller lang. Det som venter dere der en en godisbutikk for voksne av de helt sjeldne!

Ivrige tilhørere på fabrikken

Og i tillegg fikk vi en interessant tur til malingsfabrikken deres i Hedemora. Der fikk vi sett hvordan man lager linoljemaling.

Under 12 timers mellomrom på disse bildene:-)

Vi kom i gråvær og dro fra Winterwonderland. Fulle av inntrykk og klare for å ta med oss det vi har lært og bruke inspirasjonen videre i vår egen lille bygningsvernbutikk her på Hessland!

 

 

 

Et himmelrike av farger

Den fargerike skatten er i hus! Etter noen måneder i spenning, fikk jeg endelig hentet et helt lite lager av gamle fargepigmenter. Mange i original emballasje og fantastisk flotte beholdere. For sånne som meg tilsier det at man får litt hjerteklapp når sånt gjennomgåes. Og det beste er at alt dette nå er mitt og skal både brukes i produksjon og stilles ut i butikk. I tillegg til at en del kommer til å kunne selges i butikken. Så joda, det er en skikkelig skatt!

Her finns det alt fra koboltblått til brent terra,  via zinobergrønt og zinkhvitt, engelsk rødt og ultramarin… Det ser ut til at de fleste av disse pigmentene er 50-70 år gamle, hvis ikke enda eldre. De er heldigvis blitt tatt veldig godt vare på av en hyggelig samler i Grebbestad som jeg kjøpte det av.

De er alle tørre og fine og originale forpakninger og beholdere er bevart. Heldigvis!

Limfarge og tapet

Og hva skal jeg med dette? Joda, nå skal vi rett og slett i gang med enda en liten utvidelse av virksomheten. Vi har ved flere anledninger tidligere trykket våre tapeter i limfarge, og tilbudet har i grunnen alltid vært der. Men jeg har ikke alltid selv blandet limfargen og heller ikke hatt tilgangen og muligheten – før nå. Og jeg gleder meg til å kunne tilby alle våre tapeter i limfarge i et bredere spekter enn tidligere.

Og det vil være mulig å kjøpe tørrpigment her i vår bygningsvernbutikk hvis man er på jakt etter det. Og jeg gleder meg vilt til å stille ut de gamle fine blikk- og treboksene de kom i!

Nå gjenstår det bare å lese seg opp på pigmentenes historie , brette opp ermene og begynne å brekke farger!

 

Jeg er dustete glad!

Å klare å føle på så ren dustete glede over at noen skarve gulvplank passer perfekt og ser ut som om de alltid har vært der… Da vet jeg at jeg kan stå inne for det Lars og jeg alltid har sagt: at vi er et ektepar som er over gjennomsnittet glad i og opptatt av gamle hus…! Og skikkelige nerder!

img_1984
Ser jo ut som om det alltid har vært der, jo!
img_1977
Og klart man bruker opp igjen den gamle spikeren;-)
img_1980
Bøyd spik rettes før bruk

Ambivalent

Og når man da i tillegg kjenner på all den sorg og lykke som jeg skrev om i forrige blogginnlegg ved at et hus har dødd for at vi skal kunne få denne muligheten, ja da er det en salig blanding følelser som strømmer gjennom meg!

Trappen under demontering i huset som skal rives
Trappen under demontering i huset som skal rives

Siden vi rev ned og tok med elementer og detaljer fra dette vakre huset som skulle dø, så har det bygget seg opp en hel liten haug av masse spennende og nyttig. Og det passet så himla godt med de veldig jordnære og konkrete utfordringene vi kom over her hjemme på Hessland.

Var det gamle gulvet under…?

Joda, vi visste at det ville bli en del utfordringer, men utfordringer har en egen evne til å ikke komme i hverken den farge eller fasong man forventer! Og ei heller her… Vi har hele veien visst at vi skulle ha kjøkken i et eget rom og ikke som en del av det store rommet med den digre grua. Og vi mistenkte at det var blitt gjort en del tull med gulvet i Gruerommet. Men man kan jo ikke vite hvilke skader som er før man plukker bort sekundære lag og sjekker. Gulvet her håpet vi skulle være inntakt. Men regnet ikke med det. Tidligere eiere har rett og slett skåret digre hull i et vakkert hvitskurt plankegulv fra 1823 med bord på mellom 17 og 24 cm…. Bare å skrive det gjør vondt! Og jeg kjenner at jeg blir skikkelig forbanna også!

Å komme til himmelen

Jeg var borte en kveld og kommer hjem og aner fred og ingen fare (noe som jeg burde lært at man ikke kan gjøre når man bor med Lars…). Åpner opp døren til Gruerommet og bråstopper! Kikker ned på gulvet og er i ferd med å besvime! Mot meg skinner det vakreste gulv! Ikke akkurat hvitskurt, men akk så vakkert! Med sine brede bord og deilige slitasje. Og det beste av det hele: det dekker så godt som hele rommet! Med unntak av der hvor rør har blitt lagt i gulvet(!) av tidligere eiere.

img_1959
Ikke akkurat hvitskurt nå, men hjelpemeg så vakkert!

Trappeskap i gruerommet – tilbakeføring på dokumentert grunnlag

Og; Herregud så glad jeg ble da  trappen kom på plass! Er det mulig å få det så vakkert…? Vi vet at det har vært et tilsvarende trappeskap akkurat på det stedet tidligere. Spor på vegger viser det tydelig og vi fikk det bekreftet av tidligere eiere som fjernet det på 1980-tallet. De satte inn en trapp rett opp fra spisestuen og åpnet opp for en dør fra Gruerommet inn til spisestuen. Disse grepene har etter vår mening rett og slett ødelagt mye for den opprinnelige romfølelsen i begge rommene. Vi tilbakefører trappeskapet fra Gruerommet, fjerner den nye i spisestuen og tetter igjen døråpningen slik at vi kan tilbakeføre med opprinnelig kakkelovn også her. Og vi åpner opp igjen døren som sitter i veggen fra det som blir rent kjøkken ut i spisestuen. Med andre ord, en ren tilbakeføring.

Og med en slik tilbakeføring så vil huset begynne å puste bedre, det blir sirkulasjon rundt husets hjerte, nemlig Gruerommet.

img_1986
Man ser tydelig spor etter hvor trappeskapet sto tidligere

img_2018       img_1974

Et stykke igjen før vi kan bruke den

Enn så lenge så leder den «nye» trappen rett opp i gulvet på Anna sitt rom… Noe hun syns er skikkelig stas, forøvrig! «Se mamma, det lyser opp fra trappa!» Hull måtte jo borres  for å få grep om hvor vi var;-)

Så vi må med andre ord tenke og gruble og planlegge skikkelig med hensyn til rominndelinger, trapper, vegger, dører osv i 2. etg… For det gjorde nemlig ikke de forrige eierne. Men lite trodde vel de at de solgte til skikkelige «tilbakeføringsfantaster»😉

Og som observante lesere ser, så er det ett og annet som gjenstår nede også;-) Taket for eksempel… Hm, der har vi et annet hodebry jeg kommer tilbake til…! En sikker ting er at vi i hvert fall ikke skal beholde det som er fremme nå!

«Hei! Har jeg kommet til Hessland Byggnadsvård?»

«Eh… Ja….» Etter bare noen uker med åpen butikk, så tar det litt tid for meg å omrokkere hodet mitt til å huske det… Butikk? Stemmer det ja… Vi driver jo butikk her på Hessland i tillegg til verksteder!

«Bra, er dere åpne idag?» «Eh… Ja! Bare kom:-)» Kremmeren og stoltheten tar over usikkerhet og overraskelse. Klart vi er åpne!

SAMSUNG CSC
Varer settes i hyller

Dette med butikk er, som du forstår, ganske så nytt for oss. Det begynte egentlig bare med en vanlig bestilling fra Gysinge. De ble nysgjerrige på hva vi drev med, Googlet oss, og Vipps… De ønsket oss som «Återförsäljare»! Og det kan man jo ikke si nei til;-) Og siden det har vi kontaktet Eskilstunas Kulturbeslag og holder en del av deres varer også.

Hva det innebærer å drive butikk, kommer klart frem når folk har forventinger til åpen dør… Vi holder stort sett åpent alle dager, men det er best å ringe først så man er helt sikre på at vi ikke er ute på befaring eller midt i en stor tapetproduksjon eller noe… Lars (mobil: 0047 926 65 228 eller 0046 (0)73 091 2411) eller Victoria (mobil: 0047 907 83 586 eller 0046 (0)76 10 11 666) kan begge ringes eller mailes.

IMG_1518 (1)
Velkommen!

Og de som ikke vet om oss, må jo få vite at vi eksisterer! Skilter må lages, annonsering og markedsføring istandsettes… Og det blogges om det! Masse ekstra arbeid som faktisk viste seg å være veldig moro!

IMG_1519
Her males skilt

Spenningen var stor da rommet som skulle bli butikk ble ryddet og den aller første vareleveransen kom! Ermer ble brettet opp, varer satt i hyller, prislapper laget, skilt malt og Swish ordnet (den svenske utgaven av Vipps…). Vi kommer til å skaffe oss kortautomat etterhvert…

Varene ankommet!
Varene ankommet!

I butikken vår er ikke vareutvalget enormt, men alt mulig kan bestilles og kommer til oss løpet av et par dager. Det vi alltid har inne er linoljmaling, slamfärg (komposisjonsmaling), masse linoljesåpe, linolje, pensler, beslag osv. I tillegg til at mine egne tapeter kan ses gjennom og bestilles. Syns i grunnen ikke det er så verst for en liten bygningsvernbutikk;-)

Ble jo hyggelig da:-)
Ble jo hyggelig da:-)

Og glem ikke at man kan komme og kjøpe deilige ferske brune egg fra våre egne vakre høner! Og heller ikke at vi kun er halvannen times kjøring fra Oslo! Kanskje kombinere et hyggelig besøk hos oss med en aldri så liten Harrytur?;-)

E3CA1B2D-0195-4E48-8895-2E3BE639C2BC

 

Gull og gråstein

Finner man skatter av gull så finner man ofte mye gråstein. Og begynner man så smått å pirke borti tapetlag, plater, panel, bak lister osv., er sjansen stor for å finne enten gull eller gråstein. Eller begge deler som var tilfellet hos oss. Det er alltid morsommere å skrive om gullet man finner, men gråsteinen er også vesentlig! Det er jo den berømte balansegangen mellom solskinnshistorier og realitet. Så her kommer en liten gråsteinshistorie:-)

Råte!

(Skatt)Kammerset viste seg fullt av flotte tapeter, men også fullt av gammel råte… Midt på veggen i hjørnet var det i grunnen bare pulver igjen av tre omfar tømmer i hjørnet. Syndebukken er trolig det ufattelig vakre og store lønnetreet på utsiden. Treet er for lengst trimmet og utgjør ikke lenger noen trussel, men den har i mange år holdt godt på fuktigheten i veggen. Med det resultat at tømmeret i etasjeskillet var råttent (og det har vist seg senere at dette også gjaldt tak…).

Skaden var ikke av det våte og skumle slaget,  den var tørket ut for lengst. Tømmeret både under og over var friskt og fint og skaden hadde ingen praktisk eller funksjonell påvirkning på bygningen. Så hvorfor da bry seg med den? Tja, det har vel noe med at vi ikke helt klarer å bare gå forbi noe man vet man kan gjøre bedre. Her var det en smal sak for Lars å bytte ut de stokkene som var skadet med nytt virke. Det var forsåvidt enkelt da å få en hel frisk vegg uten en gammel skade. I tillegg til det så hadde hjørnet mistet mye av sin isolerende effekt, og med nytt virke kunne da dette bli “tett” og fint igjen.

Man blir jo revet med…

Og når man da allerede er på det innerste laget og det  hele ser ut som en byggeplass (med fint støv på de mest utrolige steder…), så kan man jo like gjerne fortsette! Etter at veggen var utbedret, blåste det allikevel friskt inn… Hm, trekk er jo en ting, men en annen sak er det når det fysisk blåser! Så da ble det litt mer pirking og det viste seg da at underlaget for det vakre tregulvet var litt lurvete, for å si det sånn. Et gulvbord innerst ble forsiktig løsnet på og fjernet, deretter merket Lars alle gulvbordene før han forsiktig fjernet dem. Og da det hele var av oppdaget vi at dette nok ikke kunne ha vært det opprinnelige tregulvet. For under gulvet ser man spor etter den gamle lemmen i gulvet ned til kjelleren. Dette hadde vi ikke oppdaget hvis vi ikke hadde lagt om gulvet!

Husk å merke skikkelig.

Etter at alle gulvenebordene møysommelig var merket og forsiktig tatt opp, fikk vi anledning til å se under og i tillegg isolere litt forsiktig langs veggene. Midten av gulvet hadde all den gamle stubbloftsleiren intakt og den lot vi ligge. Det finnes nesten ikke bedre isolasjonsmateriale! Så ikke fall for fristelsen til å kjøre trillebår lass på trillebår lass ut… Spar deg for en slitsom, tung og ufattelig støvete jobb – la stubbloftsleiren ligge! Langs med kistemuren ved veggene hos oss var det derimot ikke mye isolasjon å skryte av. Vi kunne fysisk se rett ut i hagen…! Her valgte vi å isolere kun der det var plass og la stubbloftet ligge igjen. I de aller største hullene ble det lagt inn en murklatt eller to (av svak kalkmørtel selvfølgelig). I tillegg la vi på en diffusjonsåpen vindsperre over hele gulvet med godt dekke et stykke  opp på veggen under gulvlisten. Trekk kommer nemlig ikke rett opp av gulvet eller tvers gjennom veggen, og heller ikke rett gjennom vinduer, men i overgangen mellom vegg/gulv og vegg/vindu osv.

Og for en forskjell!

Etter å ha fått på plass vindsperren merket vi umiddelbart en forbedring – det blåste ikke lenger! Og da gulvet kom pent på plass igjen, var det som å være i et helt annet rom. Noen enkle, men ekstremt effektive grep var tatt. Vi fikk et lunt og deilig rom samtidig som vi beholdt så mye av det originale som overhodet mulig. En antikvars motto og retningslinjer var intakte, og det fungerer godt i en såkalt moderne familie;-) Intet er vel bedre enn det?

Jeg fant, jeg fant!

Når det føles som rene julaften å finne gamle biter av papir, aviser og tapet i eget hjem… Ja, da vet man at man er litt nerd! Jeg innrømmer det gjerne!

SAMSUNG CSC
Her ser man mange lag av historie i veggene

Bort med 80-tallet! Vi visste at det var mye 1980-tall som måtte fjernes da vi overtok huset. Det var mye spon og mye såkalte stilkopier av tapeter her. Og som «Tapetdama» har jeg i grunnen liten eller ingen toleranse for helt greie løsninger hva gjelder tapet… Så her måtte forandringer til! Men at vi faktisk skulle finne noe bak alle plater er ingen selvfølge. Alt for mange ganger har jeg sett at man ikke finner det man ønsker.

Valgets kval Alle huseiere står før eller senere foran det berømte valget mellom å tilbakeføre til en tilstand slik det har vært, slik det kunne ha vært, eller slik det burde ha vært. Vi var forberedt på å tilbakeføre slik det kunne ha vært. Nå ser det ut til at vi kan tilbakeføre slik det faktisk har vært! Intet er bedre og mer spennende!

Glatte flater? Nei takk! Og hva var det da jeg fant som fikk hjertet mitt til å stoppe opp og som ga meg følelsen av Lottogevinst, julaften og bursdag på en gang? Jo, 10 lag med tapet! I kammerset! Hjemme hos meg selv!!! Under sponplater og tapet fra 80-tallet dukket det opp en fin og enkel 50-talls sak. Og da man kjente med hånden over denne flaten, så var den ujevn, buklete og myk… Men andre ord slik den skal kjennes ut for sånne som meg som håper på mange lag tapet under! Siste lag under sponplatene var, som sagt en fin 50-talls sak, og under der var det flotte representanter fra jugendstilen, ny-klassisimen, historismen og innerst sen-empiren. Og det er det innerste laget som var aller mest interessant for oss. Dette tapetet var klistret på et lag med papir rett på tømmer. Ikke noe uvanlig med det annet enn at dette papiret trolig har stått fremme en tid før tapetet kom opp. Grunnen til at jeg tror det er at det er akkurat en generasjon «for nytt» i forhold til husets opprinnelse fra 1823. Hva da? Eller hva så? I og med at vi fant akkurat dette tapetet, og vi faktisk syns det er vakkert, så er det med på å legge føringer for hva vi ønsker å bruke. Nå er vi selvsagt heldige og privilegerte som selv trykker historiske tapeter, så vi kan i grunnen velge fra øverste hylle… Men tro ikke at valget blir så mye lettere av den grunn! Jo flere valgmuligheter, jo vanskeligere er det ofte å ta et valg… Men med utgangspunkt i det vi fant, så blir det til en tilbakeføring av første lag tapet i dette rommet. Og jeg gleder meg til å lage det!

SAMSUNG CSC
Og dette er det innerste vi velger å tilbakeføre

Ta vare på så mye som mulig – alltid Når man finner mange lag tapeter så er det viktig at man ikke faller for fristelsen til å glatte det hele over og fjerne det for å legge et nytt underlag for ny tapetsering. Ved å gjøre det så fjerner man jo alle de historiske sporene som fikk mitt hjerte til å hoppe! Det er viktig å ha i bakhodet at det kanskje kommer en ny sprø antikvar om 100 år som vil få akkurat den samme fantastiske følelsen som jeg fikk da jeg fant denne skatten. Jeg vil ikke være den som fjerner den muligheten for fremtiden!

SAMSUNG CSC
Hun har voktet over tidligere eiere og vil fortsette å vokte fremover

Ideen om, og gleden over å se for seg hvordan denne bygningen så ut opprinnelig er drivkraften bak arbeidet vårt. Det er drivkraften også når vi jobber for andre, alt vi finner rundt om er med på å gi oss erfaring og bredde i fagkunnskapen. Erfaringer jeg gleder meg til å bruke videre, både hjemme og hos andre!

Å åpne dører til historien

Vi har den siste tiden bokstavelig talt åpnet dører til historien på Hessland. Vår vakre bygning fra 1823 har noen opprinnelige dører, men mange som har kommet til senere. Både Lars og jeg har en hang til tilbakeføring. Derfor har vi ønsket å kunne ha ens dører i hele huset, ikke en salig blanding med noen fra tidlig 1800-tallet, noen fra tidlig 1920-tallet og noen fra 1980-tallet… Jeg har opp gjennom årene måttet forsvare at jeg så ofte velger å tilbakeføre fremfor å ta vare på alle de ulike historiske spor i en bygning. Min argumentasjon er selvsagt ikke lik i hvert enkelt tilfelle, men det er noen generelle retningslinjer jeg forholder meg til. Også hjemme hos meg selv.

IMG_3430   IMG_3431

Ta vare på de historiske sporene. Ved å ta vare på alle de ulike historiske sporene i en bygning, eller i et interiør, så er det alltid en risiko for at den historien bygningen eller interiøret forteller kan bli litt ”rotete”. Det kan fort bli litt for mange fortellinger på en gang med det resultat at ingen klar fortelling eller historie kommer frem. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har understreket at det ikke finnes fasitsvar når det kommer til gamle hus. Et hvert hus og et hvert interiør må leses og tolkes individuelt. Kanskje er det en virkelig spennende historie å fortelle ved utskiftingen av elementer? Kanskje er de nye elementene i seg selv veldig verdifulle, selv om de er sekundære til resten av helheten? Det er viktig at man setter seg inn i bygningens historie før man igangsetter en eventuell tilbakeføring. Og hvis man absolutt ønsker å tilbakeføre – så for Guds skyld!; gjør det på dokumentert grunnlag! Ikke finn på ting og tilbakefør slik du mener det kanskje burde ha vært… Les de sporene undersøkelser gir deg og bruk det som dokumentasjon. Gamle bilder, eldre menneskers beretninger, fysiske spor i veggen som fargelag ved fargeundersøkelser, tapeter, nye vinduer, nye dører, etterisolering. Alt er med på å gi et grunnlag for dokumentasjon.

IMG_0657

Gamle dører blir som nye. Tilbake nå til dette med å åpne dører inn i historien! Som sagt så hadde vi blant annet noen dører fra 1980-tallet. Disse var verken pene eller tidsriktige for bygningen. Så da vi ved en ren tilfeldighet dumpet over en eier med et hønsehus fullt av gamle dører han ville kvitte seg med… Ja, da var vi ikke akkurat så vanskelige å be! Et par telefoner, påhekting av tilhenger og en liten biltur senere, så var vi med ett lykkelige eiere av intet mindre enn fem tre-speilsdører med karm i akkurat riktig dimensjon, og ny to-fags inngangsdør! Det var julaften, bursdag og 17. mai på en gang!

Ved å få tak i denne skatten så kunne vi få det vi ønsket oss, nemlig et helhetlig hjem. Vi valgte da å tilbakeføre alle dører tilbake til samme stilepoke for å danne en helhet. Men ved å gjøre det så fjernet vi spor av 1980-tallet og tidlig 1900-tall. I hvert fall fysisk. Men dette er selvsagt behørig dokumentert med bilder og ord. Og personlig syns jeg at det holder dette tilfellet. Jeg syns ikke jeg behøver å fysisk ha tre forskjellige typer dører i mitt hjem bare for å fortelle en historie! Jeg vet at mange antikvarer ikke er enig med meg i dette, og det respekterer jeg fullt ut. Bare sånn at det er sagt;-)

IMG_3460   IMG_3461

Spennende funn! Da Lars byttet ut dører med karm i 1. etg., så var de ”nye” dørene våre lavere og bredere enn de som var kommet inn på begynnelsen av 1900-tallet, men i riktig dimensjon i forholdt til hvordan det hadde vært opprinnelig. Derfor måtte det et regelrett inngrep til for å få det hele på plass. Og inngrep i gamle hus er litt skummelt, men også som kjent, spennende! Morsomme og spennende ting kan jo dukke opp! Og det gjorde det også her!

Ved å åpne opp og fjerne de gamle karmene, fant Lars mange spennende elementer som er med på dokumentasjonen av hvordan det hele var. Blant annet fant han ut at det er intet mindre enn tre gulv oppå hverandre på kjøkkenet! Og at det underste gulvet har bord på 21 cm… Nå ber vi bare til høyere makter at det første gulvet ikke er så skadet at det ikke lar seg reparere! Det skal være veldig ille for at det ikke beholdes, som Lars tørt sier…

IMG_1086

I tillegg fant vi rester av mer tapet. Jeg tror aldi jeg blir lei av å bla meg bakover i sadwicher av lag-på-lag med gamle tapeter. Og etter så mange år i tapetfaget, så er det fremdeles nesten aldri at det samme mønsteret som dukker opp! Og jeg har sett tusenvis av mønstre! I Norsk sammenheng er det derimot ikke veldig vanlig å finne lag-på-lag med tapeter på et kjøkken. Men det var altså tilfellet her. Ved denne lille «undersøkelsen» av funn som dukket opp ved annet arbeid, så kunne det se ut som om det har vært tapet ganske så tidlig, noe som ikke er overraskende. Men vi har, utrolig nok, ikke tenkt til å rive av platene på kjøkkenet riktig ennå. Så vi får bare smøre oss med tålmodighet og se hva som dukker opp senere…;-)

En drøm ble til virkelighet

Noen av dere har sikkert lest dette før… Men jeg er i ferd med å overføre bloggen til en ny plattform, og har rett og slett ikke lyst til å slette de få innlegg jeg har laget tidligere! Så derfor kommer denne i «reprise»:

IMG_3616

IMG_3612

Selv om vi har visst om dette lenge og ventet, og ventet… Så må vi fremdeles klype hverandre litt i armen når vi går rundt på vårt nyervervede vakre empiretun. Stort nok for vår lille familie som består av meg, Victoria, min mann Lars og vår lille datter Anna, samt våre to tenåringer som kommer så ofte de kan. Det er akkurat passe stort og med masse muligheter til å drive med akkurat det vi elsker høyest; nemlig å jobbe for og med gamle hus. Som praktiserende antikvarer med eget firma, Historiske Hus – Hessland Byggnadsvård (www.historiskehus.no), var det avgjørende å finne noe som egnet seg for vår profil og virksomhet. Låven (ladugården) er stor nok til både Lars sitt verksted hvor han driver med vindusrestaurering (renovering av fönster) og annet innen restaurering av bygninger og møbler, mitt tapetverksted for håndtrykte historiske tapeter, lager og arbeidsplass for veteranbiler og gamle trebåter, og på sikt muligheten for en bygningsvernbutikk. Ja, vi er i himmelriket her på Hessland!

SAMSUNG CSC
Verksted i låve samt hønsehus!
SAMSUNG CSC
Huset sett fra tunet vårt

Det er ikke gjort i noen form for håndvending å flytte på seg. Og i hvert fall ikke til et annet land! Selv om det kun er et drøyt kvarter til grensen til «gamlelandet», så er det allikevel i et annet land. Og hit måtte vi altså for å finne vår drøm. Vårt eget drømmetun i vakre Västra Götaland i Bohuslän. Tunet ligger i Lur, Tanums kommun, like utenfor Strömstad. Vi kjørte forbi her for noen år siden og tenkte WOW, for en vakker plass! Og at denne vakre plassen nå faktisk er vår er bare ufattelig!

Denne bloggen blir skrevet på norsk. I redsel for å dumme meg helt ut, så vil jeg ikke forsøke å skrive på svensk… Men noen norske ord vet jeg av erfaring at ikke alltid er like selvfølgelige for svensker, så jeg kommer til å sette en del i parentes;-) Så da er dere advart!

Jeg vil påstå at vårt drømmetun består av alle antikvarers drøm. Som antikvar ønsker man seg alltid noe urørt, noe autentisk. Eller noe som det er mulig å tilbakeføre. Og det siste ble vår virkelighet. Et lite tun med hovedhus fra 1823, stor fin låve (ladugård) hvor vi kan ha våre verksteder, hønsehus, drivhus og lekestue for vår lille Anna på snart fire år. Joda, det har blitt gjort mye rart her siden 1823… Og en helt og holden tilbakeføring er verken ønskelig eller gjennomførbar. Vi er, selv om noen kanskje vil bestride det, en moderne familie med moderne krav. Vi vil selvsagt ha både et praktisk kjøkken, bad og vaskerom… Og hvordan går man da frem når man ønsker å tilbakeføre til 1823? Jo, man går forsiktig frem!

Jeg har holdt mange foredrag hvor jeg proklamerer viktigheten av å lage en «Husbok»! Bli kjent med huset ditt før du setter i gang med de store grepene! Bo der en vinter før du eventuelt etterisolerer! Men det er faktisk lettere sagt enn gjort når man endelig kommer inn i drømmehuset og har alle muligheter foran seg… Og med en mann som er av et helt annet kaliber enn noen andre jeg kjenner, så er det vanskelig å stoppe! Da er vi heldige som har den erfaringen vi har med rådgivning ovenfor andre, med erfaring på hva man kan finne og hvordan man bør gå frem. Den erfaringen er det deilig å kunne bruke på seg selv:-) Og denne erfaringen har jeg lyst til å dele med dere i denne bloggen.

Og hvem er så jeg…? Og hva er Hessland?

Victoria heter jeg og sammen med kjæresten og mannen min Lars er vi et ektepar med over gjennomsnittet stor interesse og kjærlighet for gamle hus! Vi lever i dem, vi arbeider med og for dem og gir råd til andre om dem. Vi driver et firma sammen som heter Historiske Hus – Hessland Byggnadsvård (www.historiskehus.no). Lars er restaureringshåndverker med vinduer og annet i tre som spesialfelt, men jeg vet jo at det ikke er den ting han ikke kan fikse;-) Han er også rådgivende bygningsantikvar, som meg. Jeg har spesialfelt innen historiske interiører og har i mange år drevet Christiania Tapetverksted hvor jeg rekonstruerer og gjenopptrykker historiske tapeter for hånd. Kundene våre er mange og varierte – alle like spennende. Det er jo ikke rart vi er litt nerder!

SAMSUNG CSC
Her er vi i klassisk stil:-)

Vi har nettopp åpnet en liten bygningsvernbutikk i låven hvor vi er forhandlere av produkter fra Gysinge og Eskilstuna Kulturbeslag. Denne er åpen hele året, så ring gjerne og kom inn for en fin liten bygningsvernprat!

Å være her på Hessland gir meg muligheten til å kjenne på ren lykke. Lykke ved å gå i egen hage å høste grønnsaker, frukt og egg fra egne økologiske høner. Disse eggene kan du kjøpe her. De smaker fantastisk!

I tillegg til å drive med det jeg er aller mest glad i, gir meg ren lykke. Her hjemme på drømmetunet mitt:-)

E3CA1B2D-0195-4E48-8895-2E3BE639C2BC

Denne bloggen er om dette og bygningsvern i ordets rette forstand! Det er rett og slett en blogg om hvordan best verne om gamle bygninger, og da spesielt med utgangspunkt i Hessland, vårt eget vakre empiretun i Sverige. Jeg kommer til å skrive om våre egne utfordringer, erfaringer, frustrasjoner og gleder. Jeg kommer til å gi råd og tips om hvordan best løse de ulike utfordringer med bygningen selv i fokus – etter antikvariske prinsipper. Og jeg kommer til å skrive det så lettfattelig som overhodet mulig. Jeg ønsker å inspirere og motivere, ikke problematisere og kverulere…!

Håper virkelig du vil ha glede av det jeg ønsker å formidle og at du vil følge meg videre!