Et himmelrike av farger

Den fargerike skatten er i hus! Etter noen måneder i spenning, fikk jeg endelig hentet et helt lite lager av gamle fargepigmenter. Mange i original emballasje og fantastisk flotte beholdere. For sånne som meg tilsier det at man får litt hjerteklapp når sånt gjennomgåes. Og det beste er at alt dette nå er mitt og skal både brukes i produksjon og stilles ut i butikk. I tillegg til at en del kommer til å kunne selges i butikken. Så joda, det er en skikkelig skatt!

Her finns det alt fra koboltblått til brent terra,  via zinobergrønt og zinkhvitt, engelsk rødt og ultramarin… Det ser ut til at de fleste av disse pigmentene er 50-70 år gamle, hvis ikke enda eldre. De er heldigvis blitt tatt veldig godt vare på av en hyggelig samler i Grebbestad som jeg kjøpte det av.

De er alle tørre og fine og originale forpakninger og beholdere er bevart. Heldigvis!

Limfarge og tapet

Og hva skal jeg med dette? Joda, nå skal vi rett og slett i gang med enda en liten utvidelse av virksomheten. Vi har ved flere anledninger tidligere trykket våre tapeter i limfarge, og tilbudet har i grunnen alltid vært der. Men jeg har ikke alltid selv blandet limfargen og heller ikke hatt tilgangen og muligheten – før nå. Og jeg gleder meg til å kunne tilby alle våre tapeter i limfarge i et bredere spekter enn tidligere.

Og det vil være mulig å kjøpe tørrpigment her i vår bygningsvernbutikk hvis man er på jakt etter det. Og jeg gleder meg vilt til å stille ut de gamle fine blikk- og treboksene de kom i!

Nå gjenstår det bare å lese seg opp på pigmentenes historie , brette opp ermene og begynne å brekke farger!

 

Jeg er dustete glad!

Å klare å føle på så ren dustete glede over at noen skarve gulvplank passer perfekt og ser ut som om de alltid har vært der… Da vet jeg at jeg kan stå inne for det Lars og jeg alltid har sagt: at vi er et ektepar som er over gjennomsnittet glad i og opptatt av gamle hus…! Og skikkelige nerder!

img_1984
Ser jo ut som om det alltid har vært der, jo!
img_1977
Og klart man bruker opp igjen den gamle spikeren;-)
img_1980
Bøyd spik rettes før bruk

Ambivalent

Og når man da i tillegg kjenner på all den sorg og lykke som jeg skrev om i forrige blogginnlegg ved at et hus har dødd for at vi skal kunne få denne muligheten, ja da er det en salig blanding følelser som strømmer gjennom meg!

Trappen under demontering i huset som skal rives
Trappen under demontering i huset som skal rives

Siden vi rev ned og tok med elementer og detaljer fra dette vakre huset som skulle dø, så har det bygget seg opp en hel liten haug av masse spennende og nyttig. Og det passet så himla godt med de veldig jordnære og konkrete utfordringene vi kom over her hjemme på Hessland.

Var det gamle gulvet under…?

Joda, vi visste at det ville bli en del utfordringer, men utfordringer har en egen evne til å ikke komme i hverken den farge eller fasong man forventer! Og ei heller her… Vi har hele veien visst at vi skulle ha kjøkken i et eget rom og ikke som en del av det store rommet med den digre grua. Og vi mistenkte at det var blitt gjort en del tull med gulvet i Gruerommet. Men man kan jo ikke vite hvilke skader som er før man plukker bort sekundære lag og sjekker. Gulvet her håpet vi skulle være inntakt. Men regnet ikke med det. Tidligere eiere har rett og slett skåret digre hull i et vakkert hvitskurt plankegulv fra 1823 med bord på mellom 17 og 24 cm…. Bare å skrive det gjør vondt! Og jeg kjenner at jeg blir skikkelig forbanna også!

Å komme til himmelen

Jeg var borte en kveld og kommer hjem og aner fred og ingen fare (noe som jeg burde lært at man ikke kan gjøre når man bor med Lars…). Åpner opp døren til Gruerommet og bråstopper! Kikker ned på gulvet og er i ferd med å besvime! Mot meg skinner det vakreste gulv! Ikke akkurat hvitskurt, men akk så vakkert! Med sine brede bord og deilige slitasje. Og det beste av det hele: det dekker så godt som hele rommet! Med unntak av der hvor rør har blitt lagt i gulvet(!) av tidligere eiere.

img_1959
Ikke akkurat hvitskurt nå, men hjelpemeg så vakkert!

Trappeskap i gruerommet – tilbakeføring på dokumentert grunnlag

Og; Herregud så glad jeg ble da  trappen kom på plass! Er det mulig å få det så vakkert…? Vi vet at det har vært et tilsvarende trappeskap akkurat på det stedet tidligere. Spor på vegger viser det tydelig og vi fikk det bekreftet av tidligere eiere som fjernet det på 1980-tallet. De satte inn en trapp rett opp fra spisestuen og åpnet opp for en dør fra Gruerommet inn til spisestuen. Disse grepene har etter vår mening rett og slett ødelagt mye for den opprinnelige romfølelsen i begge rommene. Vi tilbakefører trappeskapet fra Gruerommet, fjerner den nye i spisestuen og tetter igjen døråpningen slik at vi kan tilbakeføre med opprinnelig kakkelovn også her. Og vi åpner opp igjen døren som sitter i veggen fra det som blir rent kjøkken ut i spisestuen. Med andre ord, en ren tilbakeføring.

Og med en slik tilbakeføring så vil huset begynne å puste bedre, det blir sirkulasjon rundt husets hjerte, nemlig Gruerommet.

img_1986
Man ser tydelig spor etter hvor trappeskapet sto tidligere

img_2018       img_1974

Et stykke igjen før vi kan bruke den

Enn så lenge så leder den «nye» trappen rett opp i gulvet på Anna sitt rom… Noe hun syns er skikkelig stas, forøvrig! «Se mamma, det lyser opp fra trappa!» Hull måtte jo borres  for å få grep om hvor vi var;-)

Så vi må med andre ord tenke og gruble og planlegge skikkelig med hensyn til rominndelinger, trapper, vegger, dører osv i 2. etg… For det gjorde nemlig ikke de forrige eierne. Men lite trodde vel de at de solgte til skikkelige «tilbakeføringsfantaster»😉

Og som observante lesere ser, så er det ett og annet som gjenstår nede også;-) Taket for eksempel… Hm, der har vi et annet hodebry jeg kommer tilbake til…! En sikker ting er at vi i hvert fall ikke skal beholde det som er fremme nå!

Den enes død, den annens brød…

Et velbrukt, men veldig treffende ordtak når man driver med gamle hus og bygningsdeler. De siste ukene har vi kjent litt ekstra på akkurat dette. Et slitent og vakkert, men i vår verden akk så reddbart hus skal rives. Dette vakre huset skal dø. Men deler av det blir heldigvis tatt vare på og blir den annens brød. Bokstavelig talt. Det blir vårt brød.

img_0199     img_0200     img_1925

Alltid på jakt

Det startet med at kakkelovnen ble annonsert til salgs. Jeg pleier å si at uten kaffe og Finn.no, blocket.se  og andre tilsvarende sider på morgenen, så er ikke Lars til å snakke med;-) Og det har kommet utrolig mye spennende ut av det! Nå var det slik at vi trenger en kakkelovn, og meldte vår interesse. Da vi kom og skulle se på denne vakre ovnen ble vi lamslått av synet av resten av huset. Eier hadde alt søkt om rivningstillatelse og var absolutt ikke interessert i å ta vare på den gamle huset. Tomten er fantastisk og et nytt hus på samme grunn kommer. Trist ja, men vi er forskjellige og det skal man respektere.

Ambivalens

Det er med en ambivalent følelse en går rundt i et hus som man vet skal rives. Den største følelsen er regelrett sorg. Sorg over tapet av dette vakre kulturminnet. Vemodig å fjerne detaljer én etter én og etterlate et skall. Vissheten om at bygningen har utspilt sin rolle. Det eneste som egentlig veier litt opp for det hele er at noen elementer for lov til å leve videre og vil glede mange i generasjoner fremover.

SAMSUNG CSC
Mye historie i en velbrukt benkeplate

Lykken var stor!

Eieren hadde heldigvis såpass sansen at han syns det var synd at de gamle bygningsdelene og detaljene skulle gå tapt. Vi ble derfor enige om at vi kunne plukke det vi ønsket, til en gitt pris. Han var fornøyd og vi er lykkelige. Lykkelige over alle de fantastisk flotte og solide detaljer vi kunne hente ut og bruke andre steder. Stort sett kommer vi til å bruke det selv på våre egne prosjekter, men en god del blir nok allikevel tilgjengelig i vår lille bygningsvernbutikk.

SAMSUNG CSC
Ser ut som om vi driver loppis her;-)
SAMSUNG CSC
Perfekt trapp til vårt «nye» trappeskap
SAMSUNG CSC
Deilig slitasje!

Jeg får et «nytt» kjøkken av det!

Av det som ble plukket ut av dette vakre huset var det er en stor del nydelig gammel kjøkkeninnredning. Skap, benker, hyller. Alt med deilig original patina og akkurat det jeg lenge har vært på jakt etter. Vi skal nemlig gjøre ett av rommene nede om til et rent kjøkken. Og ikke et hvilket som helst IKEA eller Noremakjøkken her i gården, nei! Drømmen er å lage et kjøkken av gamle elementer. Og så skape et kjøkken som ser ut som om det har stått der i godt over hundre år. Som sagt tidligere: Ja, jeg er en skikkelig nerd!

SAMSUNG CSC
Fra vårt midlertidige kjøkken – gammelt bakstebord

Vi har over lang tid samlet inn elementer til dette drømmekjøkkenet. Vi har fått et bakstebord og en benk som sto hos naboen, funnet et gammelt matskap på loppis,  og med alt det vi fikk fra huset som nå skal dø, så tror jeg jammen vi er i ferd med å komme i mål…;-)

Så nå kjenner jeg absolutt på at gleden over at så mye kommer til nytte igjen er i ferd med å veie opp for den store sorgen jeg kjente på da vi demonterte og tok delene ut fra det vakre huset som skal dø.

 

 

Valgets kval og overkommelige kompromisser

Hvor ofte har jeg ikke ønsket meg fasitsvar og enkle valg? Eller ja takk, begge deler! Men eier man et gammelt hus så er hverdagen oftere fullere av valgets kval enn av enkle løsninger og fasitsvar. Og med valgets kval følger overkommelige kompromisser etter. Forhåpentligvis;-)

SAMSUNG CSC

Man lærer seg fort å se etter løsninger når det man trodde og kanskje håpet på ikke lot seg gjennomføre. Noen løsninger gir seg selv, andre må man lete litt etter. Og så er det jo ikke en selvfølge at alle med stemmerett er helt enige… Hva da når man står ovenfor valgets kval og skal finne dette berømmelige kompromisset alle kan leve med?

Det knuses noen egg for å lage en omelett…

IMG_1408
Deilig å bli kvitt 80-tallet

Den siste tiden her på Hessland har gått med på å rive av plater og se hva som gjemmer seg bak. Vår argumentasjon for å gjøre dette er et sterkt ønske om å fjerne 1980-tallet i tillegg til å se på muligheter til en tilbakeføring til husets opprinnelige tilstand så langt det er mulig. Jeg har tidligere skrevet om at vi er litt her og litt der, og litt over alt… Og at hele huset ser ut som en byggeplass og så godt som alle rom er berørt på ett eller annet vis. Men ved å gjøre det slik så ser man faktisk en helt ny helhet. Rommene snakker sammen og jeg syns i hvert fall personlig, at det er mye enklere å danne seg et bilde av hvordan vi kan og bør arbeide videre fremover.

For fjorten dager siden skrev jeg at vi har strippet en del i storsua. Vi har nå kommet litt lenger… Her viste det seg å bli et par løsninger som ikke var selvsagte og som vi måtte gå noen runder rundt før vi kom til et overkommelig kompromiss.

Vakkert tak 

Taket i stuen er vakkert med brede plank opprinnelig malt med hvit limfarge. Et form for tak som fint kunne ha vært der fra husets opprinnelse. Derfor antok vi nettopp det. Men nysgjerrige som vi er, pirket vi bort en liten bit etter gammel skade i taket inn mot veggen og kikket opp. Hm. Der så vi at den rappede veggen fortsatte oppover! Over det vakre taket, som da viste seg å være et sekundært nedsenket tak… Over dette taket kunne man nemlig se den gamle taklisten. Det har rett og slett vært et høyere tak med synlig bjelker fra begynnelsen av! Åh, tenker man da! Kanskje skal vi ta tilbake det med rappede vegger og høyere tak med bjelker? Så spennende! Og så går man noen runder til og undersøker videre. Hm.

Vakkert tak
Vakkert tak

Dårlig dokumentert

Ved innredning av loftet (vinden) på 1980-tallet, ble ikke de store undersøkelser og dokumentasjoner gjort. Og heller ikke de store hensyn – dessverre. En god del av de valg som ble gjennomført den gang, er med å å prege våre valg i dag. Også her i storstua. Det skal sies at det senkede taket nok er 100 år eldre enn deres moderniseringer. Men resultatet av det hele var at vi, etter flere undersøkelser, måtte konstatere at vi ikke kunne tilbakeføre til det opprinnelige taket med synlige bjelker. I hvert fall ikke uten å rive opp hele annen etasje…

Så ok. Da beholder vi det vakre taket vi har her. Hva da med veggene? Undersøkelser viser at det med synlige bjelker i tak, har vært rappede vegger. Rapping er en teknikk hvor det hugges hakk i tømmeret, eller det legges å lister, netting eller annet som kan holde på leirpuss (lerkliningen) som skal på. Leirpuss fordeles jevnt over veggen og danner et fantastisk god underlag for både maling og tapet. Det er isolerende og lyddempende, samtidig som det er vakkert. Det hadde jo vært morsomt å prøvd rapping! Men… Skulle vi da ha rappede vegger med det sekundære taket? Vi vet jo at de ikke har stått fremme samtidig… Og hva skulle vi ellers velge?

Hakket tømmer klargjort for rapping
Hakket tømmer klargjort for rapping

Tapet! Tapet! Eller…?

Vi hadde funnet en del tapeter også her. Det eldste er fra rundt 1870, et pent og enkelt siruppsnipptapet. Dette vet vi at har stått fremme sammen med taket, men det hadde jeg jo ikke lyst på…! Jeg har et helt annet type mønster i mitt arkiv som jeg har himla lyst til å bruke her;-) Siruppsnipptapeter er fantastiske og perfekte andre steder. Men det er ikke det jeg ville valgt til en bygning fra 1823

          

Vakre tapetfunn fra nyere tider
Vakre tapetfunn fra nyere tider

Rigid, fornuftig eller normalt menneskelig?

Hvor mye egne ønsker kan vi forsvare ut i fra de fysiske spor vi finner. Dette er et klassisk spørsmål for antikvarer. Spesielt når man driver hjemme hos seg selv. Når man gir råd til andre er det mye lettere;-) Vi finner ikke noe i mellom rappingen og det første laget papp med tapet på fra rundt 1870. Rappingen er i sin helhet banket ned, så de bittesmå spor av farge vi finner, er vi ikke hundre prosent sikre på heller. Vi finner bittesmå spor av både oker og rosa. Begge farger typiske for empiren.

Hvor ender dette?

Og hva valgte vi da til slutt etter valgets kval? Kom vi frem til et overkommelig kompromiss? Våre egne ønsker om hvordan stuen skulle se ut har vært med på våre valg her. I og med at det var så lite (men allikevel så mye…) vi fant, så danner vi faktisk et bevisst nytt historisk spor uten at det er forankret i et dokumentert grunnlag! Vi hadde falt litt for ideen om rappede vegger, men vurderte å komme frem til en liknende overfalte ved hjelp av pappspente vegger, enten som de er eller som underlag for tapet. Tradisjonelt her i området og for empiren med pappspente vegger og tak malt med limfarge. Et lite blogginnlegg med den praktiske biten håper jeg kommer senere;-)

Vanning av veggen
Vanning av veggen
Pappen spenner seg fint etter vanning
Pappen spenner seg fint etter vanning

Å velge et alternativ som ikke slavisk følger dokumentert grunnlag, men som blir et eget ønske og som en lett blanding, et velfungerende og overkommelig kompromiss, viste seg å være et lite hodebry for min del. Jeg må jo, som antikvar og nerd,  kunne stå inne for alt som gjøres her, med all mulig argumentasjon i behold! Men ønsket om malte slette vegger med en kraftig empire tapetbord, veide tungt… Men det gjør også muligheten til å bruke ett av mine favorittmønstre fra empiren som jeg har liggende i verkstedet… Så valget er faktisk ikke tatt enda;-)

Å henge etter som et slips…!

Nettopp det kjenner jeg at jeg gjør – så godt som hele tiden. I forrige blogginnlegg så sa jeg hvor fantastiske heldig jeg er som er gift med en Duracel-kanin… Det har sine sider;-) De aller fleste er overveldende positive, et par er utfordrende. For selv er jeg ingen Duracel-kanin… Og å kjenne på sine egne begrensninger og en liten følelse av utilstrekkelighet er ikke alltid like enkelt.

Tallerkenen full

Jeg vil påstå at jeg er rimelig normal hva gjelder utlevering av overskudd og arbeidsmoral. Det er jo nettopp en av grunnene til denne bloggen – ved siden av full jobb, renoveringsobjekt hjemme, vakker trebåt under totalrestaurering i hagen, en liten jente på snart fire år, en stor hund, en liten kattunge (som kom i går…), 8 sauer og lam på beite og 21 høner som flyttet inn i dag…! Jeg elsker å ha mange jern i ilden, trives med stor aktivitet og har lang og god erfaring med nettopp det da det å drive for seg selv ikke er annet… Men jeg trives også veldig godt med kvelder hvor hovedingrediensen er et glass vin i drivhuset eller foran en god film… Ja takk, begge deler og i en eller annen form for balanse jeg kan kjenne igjen – og jeg er rimelig lykkelig!

IMG_1548 (1)
21 vakre høner ankom tunet i dag:-)

Men å rekke å skrive blogginnlegg på alle de ulike prosjekter min flotte mann til enhver tid både starter, fortsetter på og faktisk også avslutter… Nei, det rekker jeg ikke alltid over. Og derfor føler jeg at jeg henger mye etter ham som det berømte slipset. Så nå, over ett døgn etter at kladden til dette innlegget var ferdig, fikk jeg satt meg ned og satt inn bilder og korrigert siste runde…. Sånn er det bare.

Så lenge det varte

Jeg satt i sofaen i storstua for noen uker siden, så meg rundt og tenkte: Oj, dette er første gang jeg har sittet her i over en time… Og alle vegger jeg så rundt meg var hele… Det varte til dagen etter! Etter så mange år blir jeg fremdeles overrasket over effektiviteten til Lars. Og hans spontanitet og arbeidslyst. Og nysgjerrighet! Det er kanskje det siste som er den aller største drivkraften her på Hessland for tiden. Nysgjerrigheten til hva vi vil finne bak alle de sekundære plater som ble satt opp på 1980-tallet. Vi har jo frem til nå funnet masse spennende tapeter! Kanskje også her…? Og kløen i fingrene må rett og slett bare stilles! Og da ryker det ut enda en runde med sponplater. Nytelsen av å sitte i et «urørt» rom varte som sagt ikke lenge. Men da de første plater ble revet av og støvet hadde lagt seg så var også jeg helt i hundre! Joda, vi fant tapeter her også! Og spor etter rapping… Herlig for nysgjerrige nerder!

IMG_1432     IMG_1407     IMG_1365

Og i det samme moment som rommet allikevel ble strippet, valgte vi å legge om gulvet. De smale gulvbordene fra 1950-tallet ble byttet ut med kopier av det eldste bevarte gulvet i huset. Deilige brede gulvbord som kun skal skures med linolje! Vindsperre og litt isolasjon langs veggene ble lagt. All den gamle stubbloftsleiren ble selvsagt liggende igjen her også. Og vi valgte å ta ned en bit av tapetlefsa fra veggen og legge i gulvet, med en liten hilsen fra oss. Så om hundre år når noen andre nysgjerrige kommer, så vet de hva som har skjedd.

Så nå er oversikten slik:

Gulv i kammers lagt om med vindtetting, vegg utbedret, nytt tømmer spunset inn, vegger strippet for plater og ny rupanel på plass. Her skal det komme ullpapp med tapet. Kjøkken malt (frua her klarte rett og slett ikke tapet med gult i striper med tapetbord med blomster i utallige farger…), det samme gjaldt for gangen i 2. etg… Spor etter der hvor opprinnelig trappeskap fra kjøkken er lokalisert, gulv og tak konstatert kastbart. Spisestuen er der det er minst inngrep enn så lenge. Trappen som nå går ned der skal fjernes, gulv skal legges om og veggplater fjernes for å gi underlag til noe aldeles vakkert og spennende…! Takk tettet for nå, før total omlegging til høsten. Ny deilig enkeltkrom teglstein kjøpt inn… Ny inngangsdør og stripping av «farstugan» ble ferdig i går kveld, dagen før Norske Hjem kom, altså i dag…;-) Og alt dette skal jeg rekke å skrive om…! Det får komme litt i rykk og napp, tenker nå jeg!

Og når man driver både her og der, så er det helt naturlig at det ser ut som en byggeplass absolutt over alt! Å drive å vaske gulv og sånn er liksom ikke akkurat høyeste prioritet… Og man kan nabsolutt ikke være i nærheten av å ha støv på hjernen! Men jeg har blitt ganske flink til å flytte rundt på støvet;-)

Og sånn blir det en stund fremover – eneste å gjøre da er å ta et grapa tak i slipset og la det stå til!

 

Gull og gråstein

Finner man skatter av gull så finner man ofte mye gråstein. Og begynner man så smått å pirke borti tapetlag, plater, panel, bak lister osv., er sjansen stor for å finne enten gull eller gråstein. Eller begge deler som var tilfellet hos oss. Det er alltid morsommere å skrive om gullet man finner, men gråsteinen er også vesentlig! Det er jo den berømte balansegangen mellom solskinnshistorier og realitet. Så her kommer en liten gråsteinshistorie:-)

Råte!

(Skatt)Kammerset viste seg fullt av flotte tapeter, men også fullt av gammel råte… Midt på veggen i hjørnet var det i grunnen bare pulver igjen av tre omfar tømmer i hjørnet. Syndebukken er trolig det ufattelig vakre og store lønnetreet på utsiden. Treet er for lengst trimmet og utgjør ikke lenger noen trussel, men den har i mange år holdt godt på fuktigheten i veggen. Med det resultat at tømmeret i etasjeskillet var råttent (og det har vist seg senere at dette også gjaldt tak…).

Skaden var ikke av det våte og skumle slaget,  den var tørket ut for lengst. Tømmeret både under og over var friskt og fint og skaden hadde ingen praktisk eller funksjonell påvirkning på bygningen. Så hvorfor da bry seg med den? Tja, det har vel noe med at vi ikke helt klarer å bare gå forbi noe man vet man kan gjøre bedre. Her var det en smal sak for Lars å bytte ut de stokkene som var skadet med nytt virke. Det var forsåvidt enkelt da å få en hel frisk vegg uten en gammel skade. I tillegg til det så hadde hjørnet mistet mye av sin isolerende effekt, og med nytt virke kunne da dette bli “tett” og fint igjen.

Man blir jo revet med…

Og når man da allerede er på det innerste laget og det  hele ser ut som en byggeplass (med fint støv på de mest utrolige steder…), så kan man jo like gjerne fortsette! Etter at veggen var utbedret, blåste det allikevel friskt inn… Hm, trekk er jo en ting, men en annen sak er det når det fysisk blåser! Så da ble det litt mer pirking og det viste seg da at underlaget for det vakre tregulvet var litt lurvete, for å si det sånn. Et gulvbord innerst ble forsiktig løsnet på og fjernet, deretter merket Lars alle gulvbordene før han forsiktig fjernet dem. Og da det hele var av oppdaget vi at dette nok ikke kunne ha vært det opprinnelige tregulvet. For under gulvet ser man spor etter den gamle lemmen i gulvet ned til kjelleren. Dette hadde vi ikke oppdaget hvis vi ikke hadde lagt om gulvet!

Husk å merke skikkelig.

Etter at alle gulvenebordene møysommelig var merket og forsiktig tatt opp, fikk vi anledning til å se under og i tillegg isolere litt forsiktig langs veggene. Midten av gulvet hadde all den gamle stubbloftsleiren intakt og den lot vi ligge. Det finnes nesten ikke bedre isolasjonsmateriale! Så ikke fall for fristelsen til å kjøre trillebår lass på trillebår lass ut… Spar deg for en slitsom, tung og ufattelig støvete jobb – la stubbloftsleiren ligge! Langs med kistemuren ved veggene hos oss var det derimot ikke mye isolasjon å skryte av. Vi kunne fysisk se rett ut i hagen…! Her valgte vi å isolere kun der det var plass og la stubbloftet ligge igjen. I de aller største hullene ble det lagt inn en murklatt eller to (av svak kalkmørtel selvfølgelig). I tillegg la vi på en diffusjonsåpen vindsperre over hele gulvet med godt dekke et stykke  opp på veggen under gulvlisten. Trekk kommer nemlig ikke rett opp av gulvet eller tvers gjennom veggen, og heller ikke rett gjennom vinduer, men i overgangen mellom vegg/gulv og vegg/vindu osv.

Og for en forskjell!

Etter å ha fått på plass vindsperren merket vi umiddelbart en forbedring – det blåste ikke lenger! Og da gulvet kom pent på plass igjen, var det som å være i et helt annet rom. Noen enkle, men ekstremt effektive grep var tatt. Vi fikk et lunt og deilig rom samtidig som vi beholdt så mye av det originale som overhodet mulig. En antikvars motto og retningslinjer var intakte, og det fungerer godt i en såkalt moderne familie;-) Intet er vel bedre enn det?

Jeg fant, jeg fant!

Når det føles som rene julaften å finne gamle biter av papir, aviser og tapet i eget hjem… Ja, da vet man at man er litt nerd! Jeg innrømmer det gjerne!

SAMSUNG CSC
Her ser man mange lag av historie i veggene

Bort med 80-tallet! Vi visste at det var mye 1980-tall som måtte fjernes da vi overtok huset. Det var mye spon og mye såkalte stilkopier av tapeter her. Og som «Tapetdama» har jeg i grunnen liten eller ingen toleranse for helt greie løsninger hva gjelder tapet… Så her måtte forandringer til! Men at vi faktisk skulle finne noe bak alle plater er ingen selvfølge. Alt for mange ganger har jeg sett at man ikke finner det man ønsker.

Valgets kval Alle huseiere står før eller senere foran det berømte valget mellom å tilbakeføre til en tilstand slik det har vært, slik det kunne ha vært, eller slik det burde ha vært. Vi var forberedt på å tilbakeføre slik det kunne ha vært. Nå ser det ut til at vi kan tilbakeføre slik det faktisk har vært! Intet er bedre og mer spennende!

Glatte flater? Nei takk! Og hva var det da jeg fant som fikk hjertet mitt til å stoppe opp og som ga meg følelsen av Lottogevinst, julaften og bursdag på en gang? Jo, 10 lag med tapet! I kammerset! Hjemme hos meg selv!!! Under sponplater og tapet fra 80-tallet dukket det opp en fin og enkel 50-talls sak. Og da man kjente med hånden over denne flaten, så var den ujevn, buklete og myk… Men andre ord slik den skal kjennes ut for sånne som meg som håper på mange lag tapet under! Siste lag under sponplatene var, som sagt en fin 50-talls sak, og under der var det flotte representanter fra jugendstilen, ny-klassisimen, historismen og innerst sen-empiren. Og det er det innerste laget som var aller mest interessant for oss. Dette tapetet var klistret på et lag med papir rett på tømmer. Ikke noe uvanlig med det annet enn at dette papiret trolig har stått fremme en tid før tapetet kom opp. Grunnen til at jeg tror det er at det er akkurat en generasjon «for nytt» i forhold til husets opprinnelse fra 1823. Hva da? Eller hva så? I og med at vi fant akkurat dette tapetet, og vi faktisk syns det er vakkert, så er det med på å legge føringer for hva vi ønsker å bruke. Nå er vi selvsagt heldige og privilegerte som selv trykker historiske tapeter, så vi kan i grunnen velge fra øverste hylle… Men tro ikke at valget blir så mye lettere av den grunn! Jo flere valgmuligheter, jo vanskeligere er det ofte å ta et valg… Men med utgangspunkt i det vi fant, så blir det til en tilbakeføring av første lag tapet i dette rommet. Og jeg gleder meg til å lage det!

SAMSUNG CSC
Og dette er det innerste vi velger å tilbakeføre

Ta vare på så mye som mulig – alltid Når man finner mange lag tapeter så er det viktig at man ikke faller for fristelsen til å glatte det hele over og fjerne det for å legge et nytt underlag for ny tapetsering. Ved å gjøre det så fjerner man jo alle de historiske sporene som fikk mitt hjerte til å hoppe! Det er viktig å ha i bakhodet at det kanskje kommer en ny sprø antikvar om 100 år som vil få akkurat den samme fantastiske følelsen som jeg fikk da jeg fant denne skatten. Jeg vil ikke være den som fjerner den muligheten for fremtiden!

SAMSUNG CSC
Hun har voktet over tidligere eiere og vil fortsette å vokte fremover

Ideen om, og gleden over å se for seg hvordan denne bygningen så ut opprinnelig er drivkraften bak arbeidet vårt. Det er drivkraften også når vi jobber for andre, alt vi finner rundt om er med på å gi oss erfaring og bredde i fagkunnskapen. Erfaringer jeg gleder meg til å bruke videre, både hjemme og hos andre!

Å åpne dører til historien

Vi har den siste tiden bokstavelig talt åpnet dører til historien på Hessland. Vår vakre bygning fra 1823 har noen opprinnelige dører, men mange som har kommet til senere. Både Lars og jeg har en hang til tilbakeføring. Derfor har vi ønsket å kunne ha ens dører i hele huset, ikke en salig blanding med noen fra tidlig 1800-tallet, noen fra tidlig 1920-tallet og noen fra 1980-tallet… Jeg har opp gjennom årene måttet forsvare at jeg så ofte velger å tilbakeføre fremfor å ta vare på alle de ulike historiske spor i en bygning. Min argumentasjon er selvsagt ikke lik i hvert enkelt tilfelle, men det er noen generelle retningslinjer jeg forholder meg til. Også hjemme hos meg selv.

IMG_3430   IMG_3431

Ta vare på de historiske sporene. Ved å ta vare på alle de ulike historiske sporene i en bygning, eller i et interiør, så er det alltid en risiko for at den historien bygningen eller interiøret forteller kan bli litt ”rotete”. Det kan fort bli litt for mange fortellinger på en gang med det resultat at ingen klar fortelling eller historie kommer frem. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har understreket at det ikke finnes fasitsvar når det kommer til gamle hus. Et hvert hus og et hvert interiør må leses og tolkes individuelt. Kanskje er det en virkelig spennende historie å fortelle ved utskiftingen av elementer? Kanskje er de nye elementene i seg selv veldig verdifulle, selv om de er sekundære til resten av helheten? Det er viktig at man setter seg inn i bygningens historie før man igangsetter en eventuell tilbakeføring. Og hvis man absolutt ønsker å tilbakeføre – så for Guds skyld!; gjør det på dokumentert grunnlag! Ikke finn på ting og tilbakefør slik du mener det kanskje burde ha vært… Les de sporene undersøkelser gir deg og bruk det som dokumentasjon. Gamle bilder, eldre menneskers beretninger, fysiske spor i veggen som fargelag ved fargeundersøkelser, tapeter, nye vinduer, nye dører, etterisolering. Alt er med på å gi et grunnlag for dokumentasjon.

IMG_0657

Gamle dører blir som nye. Tilbake nå til dette med å åpne dører inn i historien! Som sagt så hadde vi blant annet noen dører fra 1980-tallet. Disse var verken pene eller tidsriktige for bygningen. Så da vi ved en ren tilfeldighet dumpet over en eier med et hønsehus fullt av gamle dører han ville kvitte seg med… Ja, da var vi ikke akkurat så vanskelige å be! Et par telefoner, påhekting av tilhenger og en liten biltur senere, så var vi med ett lykkelige eiere av intet mindre enn fem tre-speilsdører med karm i akkurat riktig dimensjon, og ny to-fags inngangsdør! Det var julaften, bursdag og 17. mai på en gang!

Ved å få tak i denne skatten så kunne vi få det vi ønsket oss, nemlig et helhetlig hjem. Vi valgte da å tilbakeføre alle dører tilbake til samme stilepoke for å danne en helhet. Men ved å gjøre det så fjernet vi spor av 1980-tallet og tidlig 1900-tall. I hvert fall fysisk. Men dette er selvsagt behørig dokumentert med bilder og ord. Og personlig syns jeg at det holder dette tilfellet. Jeg syns ikke jeg behøver å fysisk ha tre forskjellige typer dører i mitt hjem bare for å fortelle en historie! Jeg vet at mange antikvarer ikke er enig med meg i dette, og det respekterer jeg fullt ut. Bare sånn at det er sagt;-)

IMG_3460   IMG_3461

Spennende funn! Da Lars byttet ut dører med karm i 1. etg., så var de ”nye” dørene våre lavere og bredere enn de som var kommet inn på begynnelsen av 1900-tallet, men i riktig dimensjon i forholdt til hvordan det hadde vært opprinnelig. Derfor måtte det et regelrett inngrep til for å få det hele på plass. Og inngrep i gamle hus er litt skummelt, men også som kjent, spennende! Morsomme og spennende ting kan jo dukke opp! Og det gjorde det også her!

Ved å åpne opp og fjerne de gamle karmene, fant Lars mange spennende elementer som er med på dokumentasjonen av hvordan det hele var. Blant annet fant han ut at det er intet mindre enn tre gulv oppå hverandre på kjøkkenet! Og at det underste gulvet har bord på 21 cm… Nå ber vi bare til høyere makter at det første gulvet ikke er så skadet at det ikke lar seg reparere! Det skal være veldig ille for at det ikke beholdes, som Lars tørt sier…

IMG_1086

I tillegg fant vi rester av mer tapet. Jeg tror aldi jeg blir lei av å bla meg bakover i sadwicher av lag-på-lag med gamle tapeter. Og etter så mange år i tapetfaget, så er det fremdeles nesten aldri at det samme mønsteret som dukker opp! Og jeg har sett tusenvis av mønstre! I Norsk sammenheng er det derimot ikke veldig vanlig å finne lag-på-lag med tapeter på et kjøkken. Men det var altså tilfellet her. Ved denne lille «undersøkelsen» av funn som dukket opp ved annet arbeid, så kunne det se ut som om det har vært tapet ganske så tidlig, noe som ikke er overraskende. Men vi har, utrolig nok, ikke tenkt til å rive av platene på kjøkkenet riktig ennå. Så vi får bare smøre oss med tålmodighet og se hva som dukker opp senere…;-)