Oops…! We did it again…!

Jepp, nå har vi jammen gjort det igjen…. Kjøpt oss enda flere gamle rønner! «Dere er gærne!» sier de aller fleste rundt oss. Og joda, det er vi. Men det ligger alltid en form for logikk bak all spontaniteten. Tro det eller ei…

Denne gangen har vi virkelig gjort det grundig. Vi har flyttet tilbake til Norge. Funnet oss et vakkert og autentisk tun midt i skogen ved et vann. Her finnes det vi alltid har ønsket oss: fred og ro. Tunet er stort, det er ingen naboer, det ligger vakkert og lyst til med utsikt over skog, jorder og vann. I tillegg er det stappa fullt av gamle autentiske hus som trengs å reddes samt en diger låve hvor vi har plass til alt stæsjet vårt. Hva mer kan man vel ønske seg?

Og hvor er så dette tunet? Norge, ja. Nærmere bestemt Skjeggenes gård i Setskog i Aurskog-Høland kommune på Romerike (nedre Romerike for å være pinlig nøyaktig) i Akershus. Phu! Midt inne i Setskauen kan man også si:-)

Så nå har vi rett og slett flyttet, Anna har begynt i barnehagen her i Setskog og vi har brettet opp nye ermer og er i ferd med å bli skikkelig støvete – igjen. Vi opprettholder vårt firma Historiske Hus – selvfølgelig. Vi kommer til å ha alle våre verksteder i låven, og på sikt blir det bygningsvernbutikk her, i hvert fall på nett:-)

Men hva da med Hessland…??? Vi som var så happy over det vakreste empiretun rett over grensen i Sverige! Vi som har lagt ned så himla mange arbeidstimer, svette, glede og frustrasjon i det lille tunet… Hva nå? Og, ikke minst, hvorfor?

Hva nå er enkelt – vi går videre. Men hvorfor? Jo, Hessland ble for lite for oss. Vi hadde rett og slett ikke plass til alle våre prosjekter, våre ulike verksteder, våre lagre. Jeg har enda ikke fått pakket opp hele verkstedet mitt – fordi det ikke er plass! Vi visste det egentlig da vi kjøpte stedet, men ble fullstendig blendet av forelskelse da vi i en litt desperat situasjon for to år siden valgte å flytte over grensen. Jeg vil ikke kalle det et feiltrinn, men det kunne ikke bli værende sånn. Og uten mulighet for utvidelse, så måtte vi se oss om etter noe annet – noe større. Vi har lett lenge, både i Sverige og i Norge. Og nå i sommer kikket vi litt ekstra på en gård i Setskog som hadde ligget lenge ute til salgs, men som vi (eller rettere sagt jeg…!) ikke trodde ville være riktig for oss. Heldigvis overtalte Lars meg til å dra og kikke! Gi de dype skoger en sjanse!

Og hva skjer da med Hessland? Det blir solgt. Ikke nå med en gang, men til våren tenker jeg. Vi håper intenst at vi kan selge det til noen som er oppriktig glad i gamle hus og som kan ta vare på denne lille perlen videre! I mellomtiden skal vi ferdigstille de ulike prosjekter vi er i gang med så det blir helhetlig og fint til salg. Vi har vel alle vært utsatt for det å sette på plass den siste løse listen rett før visning…? Her er det litt mer enn en løs list, men fint blir det! På bildet ser du at vi blant annet har fått på plass flere gode kopi vinduer med gammelt glass som erstatning for pill råtne koblede vinduer fra 1980-tallet. Joda, det mangler lister;-)

Et annet betimelig spørsmål dukker også opp: Hva da med denne bloggen? Den blir lagt ned. Men jeg slutter jo ikke å blogge om bygningsvern av den grunn! Tvert i mot starter jeg med blanke ark på ny blogg som vil være under vår nettside og heter: http://historiskehus.no/blogg

Må jo fortsette å skrive om våre «gamle rønner», alle våre ville prosjekter og spennende hverdag med gamle hus! Og jeg håper jo at du vil følge med videre på nye eventyr og la deg inspirere!

 

Historiske spor. Eller?

Så lenge jeg har holdt på med gamle hus, så har begrepet og bevisstheten om at man må ta hensyn til de ulike historiske sporene, vært et hett tema. For mer enn én gang har jeg spurt meg selv, og andre; må man alltid ta vare på alle historiske spor, alltid?

Det er ofte mange ulike historiske spor man kan følge…

For og imot…

Jeg har, og sikkert til dels med rette, blitt kalt en tilbakeføringsfantast. Joda, jeg er nok over gjennomsnittet glad i helhet og harmoni, rene stiler og ikke alt for mye blanding av nytt og gammelt. Jeg har en forkjærlighet for at man i et interiør kommer inn i en stil, en epoke. Og jeg er ikke en stor tilhenger av at alle de ulike spor i en bygning alltid skal måtte tas vare på. Hvorfor i all verden skal man ta vare på 1970-talls vinyltapeter i et 1700-talls hus…? Er det ikke bedre å rendyrke vinyltapetene i sitt rette element, nemlig i et hus fra 70-tallet? Og hvis man tar vare på alle historiske spor alltid, så blir den en salig blanding og bare rot igjen. Eller?

Motargumentene er sterke, klare og meget gode. Hvis man alltid fjerner historiske spor, så er det til slutt ingen historie å ta vare på. Det er nettopp de ulike sporene etter ulike stilepoker i en bygning som er med på å fortelle en historie. Nemlig historien om utvikling, modernisering, økonomi, personligheter, preget fra menneskene som har bodd i huset. Utrolige viktige spor å ta vare på for ettertiden. Eller?

Ingen fasitsvar! Men ønsket om…

Jeg har også alltid bedyret følgende; det finnes ikke fasitsvar! Og jeg holder fast ved det. Å si at man skal ta vare på alt; alltid – er feil. Men det er også feil å si at man i sin helhet skal tilbakeføre alt og dermed ikke ta vare på noe. Og hva skal man eventuelt tilbakeføre til? Hvor dokumentert er egentlig grunnlaget man baserer tilbakeføringene på? Tilbakefører man i ordets rette forstand? Altså en ren restaurering hvor man tilbakefører helt eller delvis til en tidligere tilstand? Var det virkelig slik? Eller tilegnes bygningen nye elementer, blir litt pyntet på, forfinet? Ubevisst ønsker man ofte at noe er både eldre og bedre enn det faktisk er… Ønsket om hvordan det kunne eller burde sett ut påvirker nok ofte ens handlinger, valg og dermed de tilbakeføringer som foretas.

Som jeg har skrevet tidligere, så er det som antikvar enklere å gi eksakte råd og holde seg til dokumentasjonen som forefinnes ovenfor en kunde enn det er i eget hjem… For valgene kommer alltid og ett sted må man legge listen. Noen ganger må man bare skjære gjennom og si at dette er bra nok, eller jo, dette ønsker jeg meg faktisk! Eller? Jo, sånn er det faktisk. Men det er en skjør balanse mellom ønsket og ideen om å tilbakeføre og det å leve i det.

Tolkbare spor

 

Fra enkel bungalowdør til tidsriktig dobbeltdør, var ett av grepene vi har tatt her på Hessland. Vi visste at døren som var her absolutt ikke var original. Inngangspartiet (farstugan) kom på begynnelsen av 1900-tallet, så vi valgte å sette inn en enkel dobbeltdør fra samme tid. Det hele ble mye penere, syns i hvert fall vi.

Vi velger å fjerne en helt utmerket trapp til fordel for en bratt trapp inne i et skap…! Joda, de aller fleste ville si det er rimelig håpløst og på grensen til fundamentalisme, men for oss var det en selvfølge. Vi fikk tilbake spisestuens proposjoner slik den hadde vært, fikk muligheten til å tilbakeføre et ildsted, nemlig en kakkelovn i hjørnet, fikk sperret en sekundær døråpning, fikk tilbake en opprinnelig døråpning mellom kjøkken og spisestuen… Kort sagt masse gode argumenter! Men – det er ikke akkurat det trappeskapet som sto der…. Men de spor vi fant i taket og på tømmeret på veggen sammen med naboens fantastiske originale trappeskap ga oss den dokumentasjonen vi trengte for å ta det valget vi tok.

Trappen gikk opp fra spisestuen tidligere, den sekundære døren inn til gruerommet skimtes bak
«Nytt» trappeskap på opprinnelig plass
Trappeskapet i Gruerommet ferdig malt og på plass…

Og kakkelovnen i spisestuen…? Vi vet faktisk ikke med sikkerhet at det var en kakkelovn som sto der! At det hadde vært et ildsted der, er det ingen tvil om. Og at det hadde stått i hjørnet er det heller ingen tvil om. Men var det en kakkelovn? Kanskje vi her tilbakeførte til noe vi ønsket oss? Vi kunne jo hatt en rørspis der. Men hadde, når sant skal sies,  mer lyst på en kakkelovn. Og da er det vel lov? Eller?

Her er døren inn til gruerommet sperret, og det skal opp en brannmur. Tydelig spor på gulvet!

Og hvordan ble det da med tetting av sekundær dør, gjenskaping av brannmur og oppsetting av kakkelovn. Funker det? Ja!

Her reiser skatten seg som en fugl Fønix
Ser unektelig litt nakent ut mot helt hvite vegger, men her kommer tapet etter hvert! Men hvilket?

Bort med 80-tallet!

Vi har gått helt kategorisk, og kanskje til det ekstreme vil noen si, inn for å fjerne 1980-tallets spor. Hvorfor det? Hovedgrunnen er enkel. Det passer ikke inn i dette huset. Det passer heller ikke inn i vårt ønske om å tilbakeføre til opprinnelsen, nemlig tilbake til slik huset så ut, eller kan ha sett ut, på begynnelsen av 1800-tallet. Det som har kommet til i huset vårt de siste 30-50 årene har frarøvet interiørene mye av deres originalitet. Det var utfôringer i alle retninger, med lag-på-lag både på gulvet, i tak og på vegger, plater av alle slag, spesielt mye sponplater. Alle flater ble glatte og kjønnsløse og de kunne sittet hvor som helst. Det var omtrent ingen overflater som kunne avsløre noe om datering eller originalitet i huset. Og helt personlig syns jeg ikke det var noe pent heller. Og ofte er jo akkurat det argument godt nok. Eller?

Med preg av 1980-tallet….
Litt mer i vår ånd – med preg av empiren

Hva har skjedd siden sist?

Føljetonger må følges opp. Det ligger liksom i ordet… Så her kommer en liten oppdatering på hva som har hendt den siste tiden.  Mye har skjedd de siste ukene, selv om det kjennes ut som en evighet å vente på at det blir ferdig!

Både en og to murere forsvinner nesten opp i grua!

Lykken var jo stor her da murer´n kom og satte i gang det hele. Og det kommer til å bli en lykkelig slutt på det hele også, det er jeg sikker på! Veien frem dit derimot, er en tålmodighetsprøve…;-)

System i kaoset…? Og hvordan skal dette ende?

Mye har blitt gjort!

Gruerommet med flytting av vedspis, reparasjon og gjenåpning av bakerovnen, pussing av ny gruehette. Jo, det er ferdig. Og det samme er branmuren og rør opp i pipa fra braskaminen i kammerset. Brannmurene i både stuen og spisestuen er ferdige også… Og det samme gjelder monteringen av en av de to vakre gamle kakkelovnene! Så joda, her skjer det saker og ting!

Nesten litt nedslående å se på…
Man må visst knuse noen egg for å lage omelett;-)

Perfect imperfection

Å sette opp en brukt kakkelovn med et par hundre år på baken, er ikke gjort i en håndvending. Det er liksom ikke bare å slenge den sammen eller å kjøpe en ny kakkel hvis den ene mangler eller er «for skjev». Det er her håndverket og tålmodigheten virkelig kommer frem og settes på prøve. De gamle kaklene er laget for hånd. Alle perfekte i sin sin form, ingen av dem like. De er skjeve, de er ujevne, de er gamle. Og de skal få komme til glede og nytte igjen, med litt kjærlighet. Akkurat denne har ligget nedpakket siden 1969, i alle fall hvis vi skal la datoen på avisene de lå nedpakket i, stå for dateringen. Det er på tide å gi den nytt liv.

Dette skal bli vakkert lissom…?

                     

Rosa brannmur…

Hvorfor valgte vi rosa brannmur? Jo, vi undersøkte rundt i området og fant at veldig ofte var brannmuren malt i samme farge som veggen (eller også sjokkerende ofte tapetsert…). Og i og med at vi hadde funnet akkurat denne rosafargen på selve brannmuren, eller rettere sagt i overgangen mellom mur og vegg, så var det et naturlig valg. Å ha dekorerte brannmurer er stor tradisjon i Norge, om enn ikke særlig utbredt før på slutten av 1800-tallet, men allikevel. Her i Sverige er det veldig sjeldent med dekor på brannmurer. Nok en spennende ulikhet mellom de to naboland som det er viktig å feste seg ved.

                          

 

Ja, det er faktisk vakkert før det vakses til og med!

Men den som venter på noe godt… Joda, gammelt og slitt uttrykk, men akk så relevant! For det er virkelig verdt det! Nå gjenstår det bare å få på plass den andre kakkelovnen i spisestuen. Og ikke minst nedvaskingen… Blir vel bra til påske kanskje? Jammen bra påsken kommer sent i år;-)

 

Inspirasjonstur

Vi har nettopp kommet hjem fra en inspirerende tur til Gysinge Centrum för Byggnadsvård. Seminar for forhandlere av Gysinges produkter. Det ble noen deilig inspirerende dager! Klart man skal unne seg noe slikt en gang i mellom!

Fargeforslag på selve veggen

Vi hadde lenge snakket om at vi skulle «ta oss en tur» til Gysinge. Men det er liksom ikke bare å ta det som en liten svipptur en søndag. For oss er det en kjekk liten tur på 6 timer…! Vi snakket derfor om å ta det som en liten ferie til sommeren. Og så kom det en hyggelig invitasjon fra Gysinge. «Återförsäljartreff»! Ja takk!

Man kan ikke la være å bli inspirert!

Vi har da tilbrakt 3 fine dager i Gysinge, sovet på Herrgården, snakket fag med likesinnede, sjablonert litt, handlet litt, spist litt og kost oss masse:-)

Rom etter rom proppfulle av GODIS!

De av dere som ikke har vært hos Gysinge før, ta dere en tur! Det er virkelig verdt reisen, enten den er kort eller lang. Det som venter dere der en en godisbutikk for voksne av de helt sjeldne!

Ivrige tilhørere på fabrikken

Og i tillegg fikk vi en interessant tur til malingsfabrikken deres i Hedemora. Der fikk vi sett hvordan man lager linoljemaling.

Under 12 timers mellomrom på disse bildene:-)

Vi kom i gråvær og dro fra Winterwonderland. Fulle av inntrykk og klare for å ta med oss det vi har lært og bruke inspirasjonen videre i vår egen lille bygningsvernbutikk her på Hessland!

 

 

 

Pust med magen!

Det går stadig fremover. Eller? Her må vi jo faktisk noen skritt bakover for å gå noen skritt frem. Man må knuse noen egg for å lage en omelett, som det så kjekt heter…

Her «inspiseres» det;-)

Når man står midt oppi det og hele huset er en eneste stor byggeplass, så er det viktig å kunne puste med magen. Og ha en livlig fantasi;-) Det gjelder å klare å se for seg hvor fantastisk flott det kommer til å bli!

Say no more!
Og det begynner virkelig å ta form!
Deilige gamle mursteiner – lokalt produsert

Å bruke lokalt

Ekstra moro  er det å få tak i gammel lokalprodusert teglstein til flaten i grua. Nok en gang takket være et annet hus i nærheten som går en dyster skjebne i møte. Det skal rives og da er det jo flott å kunne bruke opp igjen det som er av gode materialer. Blant annet nydelig teglstein fra sent 1700- tidlig 1800-tallet.

Kasen – lokal produksjon av teglstein.

Litt her og litt der…

Nå har Pontus murer vært her en drøy uke. Alt som måtte gjøres om på gruen for å få på plass vel fungerende bakerovn og vedspis, er nå endelig ferdig. Nå gjenstår bare resten… Og han er godt i gang med det også. Det mures både her og der. Ny brannmur i kammerset, ny sokkel til jernovnen som skal inn der, ny brannmur i stuen og klargjøring av nye pipeløp i skorsteinen. Så joda, her gjelder det å puste med magen:-)

«Ny» Kakkelovn i stuen

I tillegg til det har vi tatt ned kakkelovnen i stuen da denne heller ikke fungerte… Den ligger nå merket og klar til å selges videre til nye eier. For den skal nemlig ikke opp igjen her! Nerder som vi er, så ønsker vi ikke å få opp igjen en kakkelovn fra tidlig 1900-tallet med tydelig jugendpreg her i vårt empirehus… Det hører til historien at vi vet med sikkerhet at den kun har stått her på Hessland i noen få år. Så nei, akkurat det historiske sporet ønsker vi ikke å ta vare på!

Denne tok vi pent ned
Sånn så det ut etter at kakkelovnen ble tatt ned
Og sånn ser det ut nå…

Vi valgte å utvide brannmuren noe på venstre side så det blir en symmetri. Den var veldig skjev i forhold til sokkelen tidligere uten at det var noen god forklaring på hvorfor. Så da syns jeg det var lov å gjøre det enda litt penere så den «nye» kakkelovnen kommer midt på brannmuren, og ikke sånn litt på snei…

En smugtitt på hva som skal opp…!

Jeg lover å skrive mye mer om kakkelovner! Både litt generelt og ikke minst om de vakre kreasjoner som kommer til å installeres her på Hessland!

 

Skraping i overflaten kan være risikabelt

Det hele startet med at vi kjøpte Hessland med det vakre gamle kjøkkenet  som ble solgt til oss med overbevisning om vedspis og en vel fungerende bakerovn. At de gamle slitte gulvene ikke var ekte tre, hadde vi gjennomskuet for lengst, vi hadde bare store forventninger til hva som lå under;-) Men vi trodde at vi kunne fyre normalt og bruke de ildsteder som var i huset. Men den gang ei.

Og dermed ble murer bestilt. En skikkelig en… En med over et halvt års ventetid, og da var vi visstnok heldige…! Pontus murer fra Strømstad skulle i utgangspunktet hjelpe oss med nettopp å få bakerovnen til å fungere igjen og se på resten av ildstedene. Vi ønsker oss intenst en kakkelovn i spisestuen da vi vet at det har vært en der… Og «ny» brasovn (svenskenes vakre ord på jernovner i tillegg til gjutjärnsovn) i kammerset. Blant annet.

Sånn så det ut da vi begynte. Man ser hullet der vedspisen sto

Dette er nok starten på en føljetong…

Og da var pirkingen i overflaten i gang;-) Og hjelpemeg! Å få bakerovnen i orden igjen var litt mer komplisert og omfattende enn det vi først trodde… Så dette innlegget kommer nok til å bli starten på en lang føljetong hvor jeg kommer til å skrive om utviklingen, funnene, frustrasjonene, gledene og spenningen ved å ha en murer i hus! Jeg setter meg ned og trosser kulden og støvet og skriver så det skvetter etter!

Måtte flytte vedspisen

                 

For å kunne få bakerovnen til å fungere igjen ble vi nødt til å flytte hele spisen! Vi vet at den selvsagt er sekundær, men den er en vesentlig bit av det hele og vi ønsker å beholde den. Den kunne ikke bli stående der tidligere eiere plasserte den da det innmurte røykrøret var murt over sotluken til bakerovnen… Da vi uansett måtte flytte den så valgte vi å plassere den på den andre siden av gruen, et naturlig sted med tanke på avstander til åpent ildsted i hjørnet og bakerovnen på den andre siden. I tillegg fant vi spor etter at det nok har stått en spis der tidligere. Det blir en fin balanse i hele gruekomplekset, tross alt.

Åpen peis på kjøkkenet!

Og jeg får endelig noe jeg har lengtet intenst etter – en åpen peis på kjøkkenet! Intet er som det. Og nå skal jeg få det – og til og med på dokumentert grunnlag! Åh, lykke!

Jeg haaaater betong!

Og betong var det sjokkerende mye av her… Hele gruen var murt opp igjen med teglsten og betong. Kalken blomstret med sitt fravær. Så det måtte da to store mannfolk til med hiltie for å bukt med f….skapet! Det var til og med brukt betong på utsiden av gruen og på gruehatten! Da alt var nede, var det som å høre at grua sukket takknemlig.

Det måtte hardt skyts til…
Ingen liten haug

En enorm pipe!

Selv om pipa er enorm, så blir det trangt i pipa hvis alle disse ildsteder skal få sitt eget rør etter moderne forskrifter… Å tilbakeføre til åpne pipeløp er ingen selvfølge. Hverken her i Sverige eller i Norge. Hvem har vel ikke vært utsatt for en ivrig og pliktoppfyllende feier som bedyrer viktigheten og påbudet om rør i pipene? Med så mange løp i pipen som det blir her på Hessland, så ble det faktisk bestemt og gi dispensasjon fra rene spaghettiwestern med rør i pipa! Så her tilbakeføres det med ett eneste stort pipeløp! Stort nok for at selv Tomten aldri kommer til å sette seg fast;-)

 

 

Testing, testing…

Jeg har jobbet med pigmenter, farger, blanding av maling og nyanser hele mitt liv, men det må allikevel testes – mye. Og det er mye lettere å gi konkrete råd og skjære igjennom til kunder! Når jeg selv både skal velge ut alternativer, bestemme og leve med resultatet…. Se, da blir det plutselig en del testing, testing;-)

Empirens grå og rosa toner

Nå er det fargsetting av stuen som står for tur. Lars har gjort ferdig grovarbeidet og underlaget og finishen skal på plass. Og finishen er det liksom jeg som står for;-) Grunnlaget er ferdig med flotte pappspente vegger, ny høy fotlist (eller lav brystning om du vil), er på plass og rommet er klart for maling. Vi ser på muligheten for å male treverk som brystning, dører og vinduer med karmer i en varm og ganske så mørk grå tone i linoljemaling med deilig gammelrosa vegger i limfarge. Disse fargene har vi kommet frem til på såkalt dokumentert grunnlag ved hjelp av fargeundersøkelser. Og vi var lykkelige over det vi fant! For stort mer klassisk empire skal man lete lenge etter!

SAMSUNG CSC
At least three shades of grey;-)
SAMSUNG CSC
Kjekt med små testbokser fra Gysinge i butikken vår!

Og da vi var så godt igang så ble det bestilt et par ulike prøver for å se hvilken nyanse vi skal male huset vårt i til neste år. For den lyse grønne som er på hovedbygningen nå er verken riktig eller særlig pen…! Joda, vi får mange kommentarer på at det er fine farger på huset nå, og folk må få mene hva de vil. Men det aller viktigste er vel at vi selv er fornøyd? Og det er jeg så absolutt ikke med rødt og grønt hus! Rødt og grønt er i min verden nesten litt fy-fy. Når man lever med farger og har gjort det både profesjonelt og ellers i hele sitt liv, så blir man kanskje litt mer «kjänslig» på det enn andre. Og ja, jeg er veldig sær på farger!

Ved nedtaging av nytt panel og fjerning av sekundære 80-tallsvinduer i vindfanget (farstugan) fant vi panel med opprinnelig maling. Og ikke uventet, så var den opprinnelige fargen på veggen en varm grå, imitert stein, typisk for empiren. Og vi har funnet en mørk brun kulør rundt på karmer, med hvite vindusrammer. Så derfor blir det en del testing, testing.

SAMSUNG CSC
Tre alternativer til den brune døren
SAMSUNG CSC
Hva gjør du…? Standard kommentar fra Anna på det meste for tiden!

Med argumentene i behold!

Av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg veggfargen som varmgrå, ja, men mer mot franskgrå med rosa stenk i seg. For meg å male huset mitt grått(!), nå i 2016 når alle andre også driver og skal ha gråmalte hus…. Nei, det blir ikke så enkelt. Og hva da? Når det faktisk er en varm grå farge mitt hus har hatt opprinnelig? Jeg kunne selvsagt bare holdt kjeft, malt huset i akkurat den fargen jeg ville og sett glad ut! Og ingen hadde tenkt noe mer over det… Men da er jo noe av poenget med denne bloggen borte;-) Som person er jeg opptatt av at det skal være hold i det jeg gjør. Jeg skal kunne argumentere for hvorfor jeg tar de valg jeg tar. Og da holder det ikke helt å bare si «fordi det var pent» eller «fordi jeg hadde lyst». Klart jeg kan heller bruke argumenter som «slik kunne det ha sett ut», eller? Nettopp min til tider overdrevne rettferdiggjøring av argumentasjonsrekke, gjør at det er deilig å kunne ta en del strykeprøver og se hva man liker best og hva som er «innafor» å gå god for. Sånn rent antikvarisk, – og rent privat.

Så får vi se da, hva det blir til.

Hvis du også har like stor beslutningsvegring som meg, så har vi slike kjekke små testbokser med ulike kulører til salgs i vår lille butikk her på Hessland!

SAMSUNG CSC
Syns det ble ganske så fint!
img_0674
«Ny» dør på plass
img_0675
Sånn var det da vi overtok, en kjekk villadør fra fra 90-tallet…

 

 

 

Jeg er dustete glad!

Å klare å føle på så ren dustete glede over at noen skarve gulvplank passer perfekt og ser ut som om de alltid har vært der… Da vet jeg at jeg kan stå inne for det Lars og jeg alltid har sagt: at vi er et ektepar som er over gjennomsnittet glad i og opptatt av gamle hus…! Og skikkelige nerder!

img_1984
Ser jo ut som om det alltid har vært der, jo!
img_1977
Og klart man bruker opp igjen den gamle spikeren;-)
img_1980
Bøyd spik rettes før bruk

Ambivalent

Og når man da i tillegg kjenner på all den sorg og lykke som jeg skrev om i forrige blogginnlegg ved at et hus har dødd for at vi skal kunne få denne muligheten, ja da er det en salig blanding følelser som strømmer gjennom meg!

Trappen under demontering i huset som skal rives
Trappen under demontering i huset som skal rives

Siden vi rev ned og tok med elementer og detaljer fra dette vakre huset som skulle dø, så har det bygget seg opp en hel liten haug av masse spennende og nyttig. Og det passet så himla godt med de veldig jordnære og konkrete utfordringene vi kom over her hjemme på Hessland.

Var det gamle gulvet under…?

Joda, vi visste at det ville bli en del utfordringer, men utfordringer har en egen evne til å ikke komme i hverken den farge eller fasong man forventer! Og ei heller her… Vi har hele veien visst at vi skulle ha kjøkken i et eget rom og ikke som en del av det store rommet med den digre grua. Og vi mistenkte at det var blitt gjort en del tull med gulvet i Gruerommet. Men man kan jo ikke vite hvilke skader som er før man plukker bort sekundære lag og sjekker. Gulvet her håpet vi skulle være inntakt. Men regnet ikke med det. Tidligere eiere har rett og slett skåret digre hull i et vakkert hvitskurt plankegulv fra 1823 med bord på mellom 17 og 24 cm…. Bare å skrive det gjør vondt! Og jeg kjenner at jeg blir skikkelig forbanna også!

Å komme til himmelen

Jeg var borte en kveld og kommer hjem og aner fred og ingen fare (noe som jeg burde lært at man ikke kan gjøre når man bor med Lars…). Åpner opp døren til Gruerommet og bråstopper! Kikker ned på gulvet og er i ferd med å besvime! Mot meg skinner det vakreste gulv! Ikke akkurat hvitskurt, men akk så vakkert! Med sine brede bord og deilige slitasje. Og det beste av det hele: det dekker så godt som hele rommet! Med unntak av der hvor rør har blitt lagt i gulvet(!) av tidligere eiere.

img_1959
Ikke akkurat hvitskurt nå, men hjelpemeg så vakkert!

Trappeskap i gruerommet – tilbakeføring på dokumentert grunnlag

Og; Herregud så glad jeg ble da  trappen kom på plass! Er det mulig å få det så vakkert…? Vi vet at det har vært et tilsvarende trappeskap akkurat på det stedet tidligere. Spor på vegger viser det tydelig og vi fikk det bekreftet av tidligere eiere som fjernet det på 1980-tallet. De satte inn en trapp rett opp fra spisestuen og åpnet opp for en dør fra Gruerommet inn til spisestuen. Disse grepene har etter vår mening rett og slett ødelagt mye for den opprinnelige romfølelsen i begge rommene. Vi tilbakefører trappeskapet fra Gruerommet, fjerner den nye i spisestuen og tetter igjen døråpningen slik at vi kan tilbakeføre med opprinnelig kakkelovn også her. Og vi åpner opp igjen døren som sitter i veggen fra det som blir rent kjøkken ut i spisestuen. Med andre ord, en ren tilbakeføring.

Og med en slik tilbakeføring så vil huset begynne å puste bedre, det blir sirkulasjon rundt husets hjerte, nemlig Gruerommet.

img_1986
Man ser tydelig spor etter hvor trappeskapet sto tidligere

img_2018       img_1974

Et stykke igjen før vi kan bruke den

Enn så lenge så leder den «nye» trappen rett opp i gulvet på Anna sitt rom… Noe hun syns er skikkelig stas, forøvrig! «Se mamma, det lyser opp fra trappa!» Hull måtte jo borres  for å få grep om hvor vi var;-)

Så vi må med andre ord tenke og gruble og planlegge skikkelig med hensyn til rominndelinger, trapper, vegger, dører osv i 2. etg… For det gjorde nemlig ikke de forrige eierne. Men lite trodde vel de at de solgte til skikkelige «tilbakeføringsfantaster»😉

Og som observante lesere ser, så er det ett og annet som gjenstår nede også;-) Taket for eksempel… Hm, der har vi et annet hodebry jeg kommer tilbake til…! En sikker ting er at vi i hvert fall ikke skal beholde det som er fremme nå!

Den enes død, den annens brød…

Et velbrukt, men veldig treffende ordtak når man driver med gamle hus og bygningsdeler. De siste ukene har vi kjent litt ekstra på akkurat dette. Et slitent og vakkert, men i vår verden akk så reddbart hus skal rives. Dette vakre huset skal dø. Men deler av det blir heldigvis tatt vare på og blir den annens brød. Bokstavelig talt. Det blir vårt brød.

img_0199     img_0200     img_1925

Alltid på jakt

Det startet med at kakkelovnen ble annonsert til salgs. Jeg pleier å si at uten kaffe og Finn.no, blocket.se  og andre tilsvarende sider på morgenen, så er ikke Lars til å snakke med;-) Og det har kommet utrolig mye spennende ut av det! Nå var det slik at vi trenger en kakkelovn, og meldte vår interesse. Da vi kom og skulle se på denne vakre ovnen ble vi lamslått av synet av resten av huset. Eier hadde alt søkt om rivningstillatelse og var absolutt ikke interessert i å ta vare på den gamle huset. Tomten er fantastisk og et nytt hus på samme grunn kommer. Trist ja, men vi er forskjellige og det skal man respektere.

Ambivalens

Det er med en ambivalent følelse en går rundt i et hus som man vet skal rives. Den største følelsen er regelrett sorg. Sorg over tapet av dette vakre kulturminnet. Vemodig å fjerne detaljer én etter én og etterlate et skall. Vissheten om at bygningen har utspilt sin rolle. Det eneste som egentlig veier litt opp for det hele er at noen elementer for lov til å leve videre og vil glede mange i generasjoner fremover.

SAMSUNG CSC
Mye historie i en velbrukt benkeplate

Lykken var stor!

Eieren hadde heldigvis såpass sansen at han syns det var synd at de gamle bygningsdelene og detaljene skulle gå tapt. Vi ble derfor enige om at vi kunne plukke det vi ønsket, til en gitt pris. Han var fornøyd og vi er lykkelige. Lykkelige over alle de fantastisk flotte og solide detaljer vi kunne hente ut og bruke andre steder. Stort sett kommer vi til å bruke det selv på våre egne prosjekter, men en god del blir nok allikevel tilgjengelig i vår lille bygningsvernbutikk.

SAMSUNG CSC
Ser ut som om vi driver loppis her;-)
SAMSUNG CSC
Perfekt trapp til vårt «nye» trappeskap
SAMSUNG CSC
Deilig slitasje!

Jeg får et «nytt» kjøkken av det!

Av det som ble plukket ut av dette vakre huset var det er en stor del nydelig gammel kjøkkeninnredning. Skap, benker, hyller. Alt med deilig original patina og akkurat det jeg lenge har vært på jakt etter. Vi skal nemlig gjøre ett av rommene nede om til et rent kjøkken. Og ikke et hvilket som helst IKEA eller Noremakjøkken her i gården, nei! Drømmen er å lage et kjøkken av gamle elementer. Og så skape et kjøkken som ser ut som om det har stått der i godt over hundre år. Som sagt tidligere: Ja, jeg er en skikkelig nerd!

SAMSUNG CSC
Fra vårt midlertidige kjøkken – gammelt bakstebord

Vi har over lang tid samlet inn elementer til dette drømmekjøkkenet. Vi har fått et bakstebord og en benk som sto hos naboen, funnet et gammelt matskap på loppis,  og med alt det vi fikk fra huset som nå skal dø, så tror jeg jammen vi er i ferd med å komme i mål…;-)

Så nå kjenner jeg absolutt på at gleden over at så mye kommer til nytte igjen er i ferd med å veie opp for den store sorgen jeg kjente på da vi demonterte og tok delene ut fra det vakre huset som skal dø.

 

 

Valgets kval og overkommelige kompromisser

Hvor ofte har jeg ikke ønsket meg fasitsvar og enkle valg? Eller ja takk, begge deler! Men eier man et gammelt hus så er hverdagen oftere fullere av valgets kval enn av enkle løsninger og fasitsvar. Og med valgets kval følger overkommelige kompromisser etter. Forhåpentligvis;-)

SAMSUNG CSC

Man lærer seg fort å se etter løsninger når det man trodde og kanskje håpet på ikke lot seg gjennomføre. Noen løsninger gir seg selv, andre må man lete litt etter. Og så er det jo ikke en selvfølge at alle med stemmerett er helt enige… Hva da når man står ovenfor valgets kval og skal finne dette berømmelige kompromisset alle kan leve med?

Det knuses noen egg for å lage en omelett…

IMG_1408
Deilig å bli kvitt 80-tallet

Den siste tiden her på Hessland har gått med på å rive av plater og se hva som gjemmer seg bak. Vår argumentasjon for å gjøre dette er et sterkt ønske om å fjerne 1980-tallet i tillegg til å se på muligheter til en tilbakeføring til husets opprinnelige tilstand så langt det er mulig. Jeg har tidligere skrevet om at vi er litt her og litt der, og litt over alt… Og at hele huset ser ut som en byggeplass og så godt som alle rom er berørt på ett eller annet vis. Men ved å gjøre det slik så ser man faktisk en helt ny helhet. Rommene snakker sammen og jeg syns i hvert fall personlig, at det er mye enklere å danne seg et bilde av hvordan vi kan og bør arbeide videre fremover.

For fjorten dager siden skrev jeg at vi har strippet en del i storsua. Vi har nå kommet litt lenger… Her viste det seg å bli et par løsninger som ikke var selvsagte og som vi måtte gå noen runder rundt før vi kom til et overkommelig kompromiss.

Vakkert tak 

Taket i stuen er vakkert med brede plank opprinnelig malt med hvit limfarge. Et form for tak som fint kunne ha vært der fra husets opprinnelse. Derfor antok vi nettopp det. Men nysgjerrige som vi er, pirket vi bort en liten bit etter gammel skade i taket inn mot veggen og kikket opp. Hm. Der så vi at den rappede veggen fortsatte oppover! Over det vakre taket, som da viste seg å være et sekundært nedsenket tak… Over dette taket kunne man nemlig se den gamle taklisten. Det har rett og slett vært et høyere tak med synlig bjelker fra begynnelsen av! Åh, tenker man da! Kanskje skal vi ta tilbake det med rappede vegger og høyere tak med bjelker? Så spennende! Og så går man noen runder til og undersøker videre. Hm.

Vakkert tak
Vakkert tak

Dårlig dokumentert

Ved innredning av loftet (vinden) på 1980-tallet, ble ikke de store undersøkelser og dokumentasjoner gjort. Og heller ikke de store hensyn – dessverre. En god del av de valg som ble gjennomført den gang, er med å å prege våre valg i dag. Også her i storstua. Det skal sies at det senkede taket nok er 100 år eldre enn deres moderniseringer. Men resultatet av det hele var at vi, etter flere undersøkelser, måtte konstatere at vi ikke kunne tilbakeføre til det opprinnelige taket med synlige bjelker. I hvert fall ikke uten å rive opp hele annen etasje…

Så ok. Da beholder vi det vakre taket vi har her. Hva da med veggene? Undersøkelser viser at det med synlige bjelker i tak, har vært rappede vegger. Rapping er en teknikk hvor det hugges hakk i tømmeret, eller det legges å lister, netting eller annet som kan holde på leirpuss (lerkliningen) som skal på. Leirpuss fordeles jevnt over veggen og danner et fantastisk god underlag for både maling og tapet. Det er isolerende og lyddempende, samtidig som det er vakkert. Det hadde jo vært morsomt å prøvd rapping! Men… Skulle vi da ha rappede vegger med det sekundære taket? Vi vet jo at de ikke har stått fremme samtidig… Og hva skulle vi ellers velge?

Hakket tømmer klargjort for rapping
Hakket tømmer klargjort for rapping

Tapet! Tapet! Eller…?

Vi hadde funnet en del tapeter også her. Det eldste er fra rundt 1870, et pent og enkelt siruppsnipptapet. Dette vet vi at har stått fremme sammen med taket, men det hadde jeg jo ikke lyst på…! Jeg har et helt annet type mønster i mitt arkiv som jeg har himla lyst til å bruke her;-) Siruppsnipptapeter er fantastiske og perfekte andre steder. Men det er ikke det jeg ville valgt til en bygning fra 1823

          

Vakre tapetfunn fra nyere tider
Vakre tapetfunn fra nyere tider

Rigid, fornuftig eller normalt menneskelig?

Hvor mye egne ønsker kan vi forsvare ut i fra de fysiske spor vi finner. Dette er et klassisk spørsmål for antikvarer. Spesielt når man driver hjemme hos seg selv. Når man gir råd til andre er det mye lettere;-) Vi finner ikke noe i mellom rappingen og det første laget papp med tapet på fra rundt 1870. Rappingen er i sin helhet banket ned, så de bittesmå spor av farge vi finner, er vi ikke hundre prosent sikre på heller. Vi finner bittesmå spor av både oker og rosa. Begge farger typiske for empiren.

Hvor ender dette?

Og hva valgte vi da til slutt etter valgets kval? Kom vi frem til et overkommelig kompromiss? Våre egne ønsker om hvordan stuen skulle se ut har vært med på våre valg her. I og med at det var så lite (men allikevel så mye…) vi fant, så danner vi faktisk et bevisst nytt historisk spor uten at det er forankret i et dokumentert grunnlag! Vi hadde falt litt for ideen om rappede vegger, men vurderte å komme frem til en liknende overfalte ved hjelp av pappspente vegger, enten som de er eller som underlag for tapet. Tradisjonelt her i området og for empiren med pappspente vegger og tak malt med limfarge. Et lite blogginnlegg med den praktiske biten håper jeg kommer senere;-)

Vanning av veggen
Vanning av veggen
Pappen spenner seg fint etter vanning
Pappen spenner seg fint etter vanning

Å velge et alternativ som ikke slavisk følger dokumentert grunnlag, men som blir et eget ønske og som en lett blanding, et velfungerende og overkommelig kompromiss, viste seg å være et lite hodebry for min del. Jeg må jo, som antikvar og nerd,  kunne stå inne for alt som gjøres her, med all mulig argumentasjon i behold! Men ønsket om malte slette vegger med en kraftig empire tapetbord, veide tungt… Men det gjør også muligheten til å bruke ett av mine favorittmønstre fra empiren som jeg har liggende i verkstedet… Så valget er faktisk ikke tatt enda;-)