Å henge etter som et slips…!

Nettopp det kjenner jeg at jeg gjør – så godt som hele tiden. I forrige blogginnlegg så sa jeg hvor fantastiske heldig jeg er som er gift med en Duracel-kanin… Det har sine sider;-) De aller fleste er overveldende positive, et par er utfordrende. For selv er jeg ingen Duracel-kanin… Og å kjenne på sine egne begrensninger og en liten følelse av utilstrekkelighet er ikke alltid like enkelt.

Tallerkenen full

Jeg vil påstå at jeg er rimelig normal hva gjelder utlevering av overskudd og arbeidsmoral. Det er jo nettopp en av grunnene til denne bloggen – ved siden av full jobb, renoveringsobjekt hjemme, vakker trebåt under totalrestaurering i hagen, en liten jente på snart fire år, en stor hund, en liten kattunge (som kom i går…), 8 sauer og lam på beite og 21 høner som flyttet inn i dag…! Jeg elsker å ha mange jern i ilden, trives med stor aktivitet og har lang og god erfaring med nettopp det da det å drive for seg selv ikke er annet… Men jeg trives også veldig godt med kvelder hvor hovedingrediensen er et glass vin i drivhuset eller foran en god film… Ja takk, begge deler og i en eller annen form for balanse jeg kan kjenne igjen – og jeg er rimelig lykkelig!

IMG_1548 (1)
21 vakre høner ankom tunet i dag:-)

Men å rekke å skrive blogginnlegg på alle de ulike prosjekter min flotte mann til enhver tid både starter, fortsetter på og faktisk også avslutter… Nei, det rekker jeg ikke alltid over. Og derfor føler jeg at jeg henger mye etter ham som det berømte slipset. Så nå, over ett døgn etter at kladden til dette innlegget var ferdig, fikk jeg satt meg ned og satt inn bilder og korrigert siste runde…. Sånn er det bare.

Så lenge det varte

Jeg satt i sofaen i storstua for noen uker siden, så meg rundt og tenkte: Oj, dette er første gang jeg har sittet her i over en time… Og alle vegger jeg så rundt meg var hele… Det varte til dagen etter! Etter så mange år blir jeg fremdeles overrasket over effektiviteten til Lars. Og hans spontanitet og arbeidslyst. Og nysgjerrighet! Det er kanskje det siste som er den aller største drivkraften her på Hessland for tiden. Nysgjerrigheten til hva vi vil finne bak alle de sekundære plater som ble satt opp på 1980-tallet. Vi har jo frem til nå funnet masse spennende tapeter! Kanskje også her…? Og kløen i fingrene må rett og slett bare stilles! Og da ryker det ut enda en runde med sponplater. Nytelsen av å sitte i et «urørt» rom varte som sagt ikke lenge. Men da de første plater ble revet av og støvet hadde lagt seg så var også jeg helt i hundre! Joda, vi fant tapeter her også! Og spor etter rapping… Herlig for nysgjerrige nerder!

IMG_1432     IMG_1407     IMG_1365

Og i det samme moment som rommet allikevel ble strippet, valgte vi å legge om gulvet. De smale gulvbordene fra 1950-tallet ble byttet ut med kopier av det eldste bevarte gulvet i huset. Deilige brede gulvbord som kun skal skures med linolje! Vindsperre og litt isolasjon langs veggene ble lagt. All den gamle stubbloftsleiren ble selvsagt liggende igjen her også. Og vi valgte å ta ned en bit av tapetlefsa fra veggen og legge i gulvet, med en liten hilsen fra oss. Så om hundre år når noen andre nysgjerrige kommer, så vet de hva som har skjedd.

Så nå er oversikten slik:

Gulv i kammers lagt om med vindtetting, vegg utbedret, nytt tømmer spunset inn, vegger strippet for plater og ny rupanel på plass. Her skal det komme ullpapp med tapet. Kjøkken malt (frua her klarte rett og slett ikke tapet med gult i striper med tapetbord med blomster i utallige farger…), det samme gjaldt for gangen i 2. etg… Spor etter der hvor opprinnelig trappeskap fra kjøkken er lokalisert, gulv og tak konstatert kastbart. Spisestuen er der det er minst inngrep enn så lenge. Trappen som nå går ned der skal fjernes, gulv skal legges om og veggplater fjernes for å gi underlag til noe aldeles vakkert og spennende…! Takk tettet for nå, før total omlegging til høsten. Ny deilig enkeltkrom teglstein kjøpt inn… Ny inngangsdør og stripping av «farstugan» ble ferdig i går kveld, dagen før Norske Hjem kom, altså i dag…;-) Og alt dette skal jeg rekke å skrive om…! Det får komme litt i rykk og napp, tenker nå jeg!

Og når man driver både her og der, så er det helt naturlig at det ser ut som en byggeplass absolutt over alt! Å drive å vaske gulv og sånn er liksom ikke akkurat høyeste prioritet… Og man kan nabsolutt ikke være i nærheten av å ha støv på hjernen! Men jeg har blitt ganske flink til å flytte rundt på støvet;-)

Og sånn blir det en stund fremover – eneste å gjøre da er å ta et grapa tak i slipset og la det stå til!

 

Er det innafor å skryte…?

Et betimelig spørsmål, syns nå jeg… Når man blir mast på fra livsstilsmagasinet Lev Landlig om å komme og lage reportasje. På hytta… Etter at de allerede har skrevet om både oss, vår virksomhet og gården vi bodde på i Norge. Og ikke nok med det… Bygningsvern-magasinet Norske Hjem kommer til oss i neste uke for å følge utviklingen og prosessen på Hessland…  Joda, stolt er det lov å være, men er det innafor å skryte? Og når det er for ren markedsføring å regne så er det vel bare dumt å la vær…? Eller? Jeg kaster meg ut i det og tillater meg derfor her å komme med et skryte-inlegg:-)

IMG_1458

På hytta – på Ånnerød

Nå er da situasjonen slik at Lev Landlig så gjerne ville komme til Ånnerød, til oss på hytta, eller «landstedet», som det også kalles…! For oss er det både landsted, hytte og bopel. Det var jo tross alt der vi bodde fra september til april, hele familien før vi fikk komme inn på Hessland. Vi bodde der, Lars og jeg med vår lille tre-åring med utedo og rennende (sommer)vann! Jammen bra det var en mild vinter…;-)

Å pynte brura, som det heter…

Og fotografen kommer da på en vakker junidag i strålende vær. Lite vitner om frossent vann og fartsrekord over tunet fra utedusjen;-) Vi har da selvsagt brukt uante timer på den aller siste finpussen absolutt ingen legger merke til. Aldri har vi har det så ryddig eller støvfritt… Som om støvet syns på bilder! Men deilig er det å gå rundt og tenke at: Sånn burde man hatt det hele tiden!

IMG_1461

IMG_1470

Jobben bak – de usynlige timer

Det ser ofte så lekende lett og naturlig ut på reportasjene i vakre magasiner. Ikke mange tanker ofres på all den jobben som ligger bak. Og da mener jeg ikke de timer i forkant av fotografens ankomst til finpussen! Nei, da tenker jeg på de hundretalls timer med svette og frustrasjon for å ha et sted som nettopp disse magasinene velger å besøke.

Jeg har ved utallige ganger tidligere sagt at jeg er så priveligert som får lov til å jobbe med det jeg elsker. Og ja, det er jeg virkelig! Og i tillegg er jeg himla heldig som har en mann som er like nerd når det kommer til gamle hus som det jeg er. Sjansen er jo ikke akkurat stor for at det skal klaffe… Og når man begge er nerder og over gjennomsnittet glad i å jobbe med gamle hus og støv og skitt, så blir det jo faktisk resultater av det. Til slutt… Det kjennes ikke sånn når man står med tapetklister i håret og maling på henda! Men når man vet at man til slutt kommer i mål, og i tillegg ved et par anledninger tidligere har kommet i andre mål, så bretter man allikevel opp ermene og gyver løs på neste utfordring! Sånn er det å være skikkelig nerd og gift med verdens vakreste og beste Duracel-kanin!

Tålmodighetsprøve

Og etter at fotografen har reist så er det denne evinnelige ventingen da! Vi må smøre oss med tålmodighet frem til neste vår(!) før dette kommer i Lev Landlig… Vi får bare håper at første runde av Hessland i Norske Hjem kommer tidligere;-)

I mellomtiden får dere følge med her på bloggen vår! Jeg lover å legge ut masse bilder av alle de ulike prosjekter vi til enhver tid driver med:-)

 

I de små detaljer…

Summen av detaljene danner helheten sies det. Og jeg er helt enig. Mitt liv dreier seg i all hovedsak om å se helheten i alt mylderet av detaljer. Noen detaljer snubler man over, andre tar man for gitt. Noen har jeg lært meg å se etter og andre glipper hver eneste gang. Sånn er det bare…

Dette er et praktisk lite innlegg om en detalj mange tar for gitt. Men også et innlegg med en liten moralsk snert;-)

Gammel og vakker flaggstangfot
Gammel og vakker flaggstangfot

Tradisjonelt symbol på dannelse

En vesentlig detalj i hvert fall jeg ofte tar for gitt er flaggstanga. Vi var så heldige at det faktisk fantes en flaggstang med en tradisjonell steinfot her på Hessland. Dette viktige og tradisjonelle symbolet. Symbol på tilhørighet, på historie, på kultur, på patriotisme, på dannelse. Når man begynner å bry seg med denne viktige detaljen, så finner man fort ut at nettopp dannelse er et stikkord i kunnskapen om flaggstang. For det er himla mange regler knyttet til bruken av denne! Flaggets størrelse, hva slags flagg, vimpel… Og ikke minst når det skal heises og når det skal fires…! Jeg må innrømme at jeg er en av de som faktisk irriterer meg over flagg som henger oppe til alle døgnets tider… Flagget kan være oppe når det er lyst og skal fires senest kl. 21,00. Så enkelt er det…

IMG_1082
Her henger vimpelen oppe

Og det er helt klare regler på hvor stort flagg du kan ha i akkurat din flaggstang! Så joda, her er det størrelsen det kommer an på… Men størrelsen må stå i forhold til høyden på mønet på huset kontra lengden på flaggstanga som igjen gir definisjonen på hvor stort flagg du kan ha. Dette kan til en viss grad lures ved plassering av flaggstanga i nedoverbakke fra huset, men ellers kommer det rett og slett an på størrelsen på huset;-) Jo høyere hus, og dermed lenger flaggstang, dess større flagg! Og dette vet jo dannede mennesker, eller hva?;-)

Men hvilket flagg?

Flaggstanga her på Hessland var, så vidt jeg klarte å regne ut, riktig i forhold til huset. Og dermed visste jeg (dannet som jeg er;-)) hvilken størrelse flagg vi skulle ha. Og det hjelper å Google;-) Og da kom vi til spørsmålet – hvilket flagg? Vi er nordmenn bosatt rett over grensen i Sverige… For oss var det et enkelt valg. Har vi valgt å bosette oss her og har en datter i Dagis, så er vi for svensker å regne. Så svensk flagg ble kjøpt inn og heist på «Alle flaggans dag», som tilfeldigvis faller på Lars sin bursdag:-)

Forberedelser

Men før vi kom så langt som til å heise vårt flagg, tok vi en grundigere kikk på den noget slitne trestanga i hagen… Den hadde sett bedre dager! Her var det bare å brette opp ermene og sette i gang med det grisete arbeidet. For ja, det er skikkelig grisete å sette i stand en flaggstang! I hvert fall når man velger å gjøre det skikkelig. Og med skikkelig så mener jeg linolje for alle penga – i alle ledd! Først innsmøring av linolje på selve treverket etter at dette er skrapt rent for gammel maling. Deretter kommer den virkelig grisete delen… Bland ekstra med linolje inn i linoljekitt og begynn å kna det inn… Slitsom og grisete jobb, men skrekkelig moro for unga! Når dette er godt knadd inn, så skal det males. Behøver jeg å understreke at det eneste saliggjørende her er å bruke linoljemaling…?

Det gnis og knas...
Det gnis og knas…

IMG_0703 IMG_0700

IMG_0706
Godt med litt hjelp:-)

Og når det er ferdig kan hele familien beskue det med stolthet når de står der klissete og svette. Det var verdt det! Å se den slitne gamle flaggstanga bli så god som ny. Med stolthet og tradisjon!

IMG_0709

Og i dette har jeg ikke nevnt ett eneste ord om hvordan vi fikk flaggstanga først ned og så opp igjen…. Stikkord: Kjerringa lå og dro… I enden av tauet inne på soverommet…! Jeg er himla glad for at dette ikke ble foreviget for ettertiden.

Å åpne dører til historien

Vi har den siste tiden bokstavelig talt åpnet dører til historien på Hessland. Vår vakre bygning fra 1823 har noen opprinnelige dører, men mange som har kommet til senere. Både Lars og jeg har en hang til tilbakeføring. Derfor har vi ønsket å kunne ha ens dører i hele huset, ikke en salig blanding med noen fra tidlig 1800-tallet, noen fra tidlig 1920-tallet og noen fra 1980-tallet… Jeg har opp gjennom årene måttet forsvare at jeg så ofte velger å tilbakeføre fremfor å ta vare på alle de ulike historiske spor i en bygning. Min argumentasjon er selvsagt ikke lik i hvert enkelt tilfelle, men det er noen generelle retningslinjer jeg forholder meg til. Også hjemme hos meg selv.

IMG_3430   IMG_3431

Ta vare på de historiske sporene. Ved å ta vare på alle de ulike historiske sporene i en bygning, eller i et interiør, så er det alltid en risiko for at den historien bygningen eller interiøret forteller kan bli litt ”rotete”. Det kan fort bli litt for mange fortellinger på en gang med det resultat at ingen klar fortelling eller historie kommer frem. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har understreket at det ikke finnes fasitsvar når det kommer til gamle hus. Et hvert hus og et hvert interiør må leses og tolkes individuelt. Kanskje er det en virkelig spennende historie å fortelle ved utskiftingen av elementer? Kanskje er de nye elementene i seg selv veldig verdifulle, selv om de er sekundære til resten av helheten? Det er viktig at man setter seg inn i bygningens historie før man igangsetter en eventuell tilbakeføring. Og hvis man absolutt ønsker å tilbakeføre – så for Guds skyld!; gjør det på dokumentert grunnlag! Ikke finn på ting og tilbakefør slik du mener det kanskje burde ha vært… Les de sporene undersøkelser gir deg og bruk det som dokumentasjon. Gamle bilder, eldre menneskers beretninger, fysiske spor i veggen som fargelag ved fargeundersøkelser, tapeter, nye vinduer, nye dører, etterisolering. Alt er med på å gi et grunnlag for dokumentasjon.

IMG_0657

Gamle dører blir som nye. Tilbake nå til dette med å åpne dører inn i historien! Som sagt så hadde vi blant annet noen dører fra 1980-tallet. Disse var verken pene eller tidsriktige for bygningen. Så da vi ved en ren tilfeldighet dumpet over en eier med et hønsehus fullt av gamle dører han ville kvitte seg med… Ja, da var vi ikke akkurat så vanskelige å be! Et par telefoner, påhekting av tilhenger og en liten biltur senere, så var vi med ett lykkelige eiere av intet mindre enn fem tre-speilsdører med karm i akkurat riktig dimensjon, og ny to-fags inngangsdør! Det var julaften, bursdag og 17. mai på en gang!

Ved å få tak i denne skatten så kunne vi få det vi ønsket oss, nemlig et helhetlig hjem. Vi valgte da å tilbakeføre alle dører tilbake til samme stilepoke for å danne en helhet. Men ved å gjøre det så fjernet vi spor av 1980-tallet og tidlig 1900-tall. I hvert fall fysisk. Men dette er selvsagt behørig dokumentert med bilder og ord. Og personlig syns jeg at det holder dette tilfellet. Jeg syns ikke jeg behøver å fysisk ha tre forskjellige typer dører i mitt hjem bare for å fortelle en historie! Jeg vet at mange antikvarer ikke er enig med meg i dette, og det respekterer jeg fullt ut. Bare sånn at det er sagt;-)

IMG_3460   IMG_3461

Spennende funn! Da Lars byttet ut dører med karm i 1. etg., så var de ”nye” dørene våre lavere og bredere enn de som var kommet inn på begynnelsen av 1900-tallet, men i riktig dimensjon i forholdt til hvordan det hadde vært opprinnelig. Derfor måtte det et regelrett inngrep til for å få det hele på plass. Og inngrep i gamle hus er litt skummelt, men også som kjent, spennende! Morsomme og spennende ting kan jo dukke opp! Og det gjorde det også her!

Ved å åpne opp og fjerne de gamle karmene, fant Lars mange spennende elementer som er med på dokumentasjonen av hvordan det hele var. Blant annet fant han ut at det er intet mindre enn tre gulv oppå hverandre på kjøkkenet! Og at det underste gulvet har bord på 21 cm… Nå ber vi bare til høyere makter at det første gulvet ikke er så skadet at det ikke lar seg reparere! Det skal være veldig ille for at det ikke beholdes, som Lars tørt sier…

IMG_1086

I tillegg fant vi rester av mer tapet. Jeg tror aldi jeg blir lei av å bla meg bakover i sadwicher av lag-på-lag med gamle tapeter. Og etter så mange år i tapetfaget, så er det fremdeles nesten aldri at det samme mønsteret som dukker opp! Og jeg har sett tusenvis av mønstre! I Norsk sammenheng er det derimot ikke veldig vanlig å finne lag-på-lag med tapeter på et kjøkken. Men det var altså tilfellet her. Ved denne lille «undersøkelsen» av funn som dukket opp ved annet arbeid, så kunne det se ut som om det har vært tapet ganske så tidlig, noe som ikke er overraskende. Men vi har, utrolig nok, ikke tenkt til å rive av platene på kjøkkenet riktig ennå. Så vi får bare smøre oss med tålmodighet og se hva som dukker opp senere…;-)

En drøm ble til virkelighet

Noen av dere har sikkert lest dette før… Men jeg er i ferd med å overføre bloggen til en ny plattform, og har rett og slett ikke lyst til å slette de få innlegg jeg har laget tidligere! Så derfor kommer denne i «reprise»:

IMG_3616

IMG_3612

Selv om vi har visst om dette lenge og ventet, og ventet… Så må vi fremdeles klype hverandre litt i armen når vi går rundt på vårt nyervervede vakre empiretun. Stort nok for vår lille familie som består av meg, Victoria, min mann Lars og vår lille datter Anna, samt våre to tenåringer som kommer så ofte de kan. Det er akkurat passe stort og med masse muligheter til å drive med akkurat det vi elsker høyest; nemlig å jobbe for og med gamle hus. Som praktiserende antikvarer med eget firma, Historiske Hus – Hessland Byggnadsvård (www.historiskehus.no), var det avgjørende å finne noe som egnet seg for vår profil og virksomhet. Låven (ladugården) er stor nok til både Lars sitt verksted hvor han driver med vindusrestaurering (renovering av fönster) og annet innen restaurering av bygninger og møbler, mitt tapetverksted for håndtrykte historiske tapeter, lager og arbeidsplass for veteranbiler og gamle trebåter, og på sikt muligheten for en bygningsvernbutikk. Ja, vi er i himmelriket her på Hessland!

SAMSUNG CSC
Verksted i låve samt hønsehus!
SAMSUNG CSC
Huset sett fra tunet vårt

Det er ikke gjort i noen form for håndvending å flytte på seg. Og i hvert fall ikke til et annet land! Selv om det kun er et drøyt kvarter til grensen til «gamlelandet», så er det allikevel i et annet land. Og hit måtte vi altså for å finne vår drøm. Vårt eget drømmetun i vakre Västra Götaland i Bohuslän. Tunet ligger i Lur, Tanums kommun, like utenfor Strömstad. Vi kjørte forbi her for noen år siden og tenkte WOW, for en vakker plass! Og at denne vakre plassen nå faktisk er vår er bare ufattelig!

Denne bloggen blir skrevet på norsk. I redsel for å dumme meg helt ut, så vil jeg ikke forsøke å skrive på svensk… Men noen norske ord vet jeg av erfaring at ikke alltid er like selvfølgelige for svensker, så jeg kommer til å sette en del i parentes;-) Så da er dere advart!

Jeg vil påstå at vårt drømmetun består av alle antikvarers drøm. Som antikvar ønsker man seg alltid noe urørt, noe autentisk. Eller noe som det er mulig å tilbakeføre. Og det siste ble vår virkelighet. Et lite tun med hovedhus fra 1823, stor fin låve (ladugård) hvor vi kan ha våre verksteder, hønsehus, drivhus og lekestue for vår lille Anna på snart fire år. Joda, det har blitt gjort mye rart her siden 1823… Og en helt og holden tilbakeføring er verken ønskelig eller gjennomførbar. Vi er, selv om noen kanskje vil bestride det, en moderne familie med moderne krav. Vi vil selvsagt ha både et praktisk kjøkken, bad og vaskerom… Og hvordan går man da frem når man ønsker å tilbakeføre til 1823? Jo, man går forsiktig frem!

Jeg har holdt mange foredrag hvor jeg proklamerer viktigheten av å lage en «Husbok»! Bli kjent med huset ditt før du setter i gang med de store grepene! Bo der en vinter før du eventuelt etterisolerer! Men det er faktisk lettere sagt enn gjort når man endelig kommer inn i drømmehuset og har alle muligheter foran seg… Og med en mann som er av et helt annet kaliber enn noen andre jeg kjenner, så er det vanskelig å stoppe! Da er vi heldige som har den erfaringen vi har med rådgivning ovenfor andre, med erfaring på hva man kan finne og hvordan man bør gå frem. Den erfaringen er det deilig å kunne bruke på seg selv:-) Og denne erfaringen har jeg lyst til å dele med dere i denne bloggen.

Og hvem er så jeg…? Og hva er Hessland?

Victoria heter jeg og sammen med kjæresten og mannen min Lars er vi et ektepar med over gjennomsnittet stor interesse og kjærlighet for gamle hus! Vi lever i dem, vi arbeider med og for dem og gir råd til andre om dem. Vi driver et firma sammen som heter Historiske Hus – Hessland Byggnadsvård (www.historiskehus.no). Lars er restaureringshåndverker med vinduer og annet i tre som spesialfelt, men jeg vet jo at det ikke er den ting han ikke kan fikse;-) Han er også rådgivende bygningsantikvar, som meg. Jeg har spesialfelt innen historiske interiører og har i mange år drevet Christiania Tapetverksted hvor jeg rekonstruerer og gjenopptrykker historiske tapeter for hånd. Kundene våre er mange og varierte – alle like spennende. Det er jo ikke rart vi er litt nerder!

SAMSUNG CSC
Her er vi i klassisk stil:-)

Vi har nettopp åpnet en liten bygningsvernbutikk i låven hvor vi er forhandlere av produkter fra Gysinge og Eskilstuna Kulturbeslag. Denne er åpen hele året, så ring gjerne og kom inn for en fin liten bygningsvernprat!

Å være her på Hessland gir meg muligheten til å kjenne på ren lykke. Lykke ved å gå i egen hage å høste grønnsaker, frukt og egg fra egne økologiske høner. Disse eggene kan du kjøpe her. De smaker fantastisk!

I tillegg til å drive med det jeg er aller mest glad i, gir meg ren lykke. Her hjemme på drømmetunet mitt:-)

E3CA1B2D-0195-4E48-8895-2E3BE639C2BC

Denne bloggen er om dette og bygningsvern i ordets rette forstand! Det er rett og slett en blogg om hvordan best verne om gamle bygninger, og da spesielt med utgangspunkt i Hessland, vårt eget vakre empiretun i Sverige. Jeg kommer til å skrive om våre egne utfordringer, erfaringer, frustrasjoner og gleder. Jeg kommer til å gi råd og tips om hvordan best løse de ulike utfordringer med bygningen selv i fokus – etter antikvariske prinsipper. Og jeg kommer til å skrive det så lettfattelig som overhodet mulig. Jeg ønsker å inspirere og motivere, ikke problematisere og kverulere…!

Håper virkelig du vil ha glede av det jeg ønsker å formidle og at du vil følge meg videre!