Skraping i overflaten kan være risikabelt

Det hele startet med at vi kjøpte Hessland med det vakre gamle kjøkkenet  som ble solgt til oss med overbevisning om vedspis og en vel fungerende bakerovn. At de gamle slitte gulvene ikke var ekte tre, hadde vi gjennomskuet for lengst, vi hadde bare store forventninger til hva som lå under;-) Men vi trodde at vi kunne fyre normalt og bruke de ildsteder som var i huset. Men den gang ei.

Og dermed ble murer bestilt. En skikkelig en… En med over et halvt års ventetid, og da var vi visstnok heldige…! Pontus murer fra Strømstad skulle i utgangspunktet hjelpe oss med nettopp å få bakerovnen til å fungere igjen og se på resten av ildstedene. Vi ønsker oss intenst en kakkelovn i spisestuen da vi vet at det har vært en der… Og «ny» brasovn (svenskenes vakre ord på jernovner i tillegg til gjutjärnsovn) i kammerset. Blant annet.

Sånn så det ut da vi begynte. Man ser hullet der vedspisen sto

Dette er nok starten på en føljetong…

Og da var pirkingen i overflaten i gang;-) Og hjelpemeg! Å få bakerovnen i orden igjen var litt mer komplisert og omfattende enn det vi først trodde… Så dette innlegget kommer nok til å bli starten på en lang føljetong hvor jeg kommer til å skrive om utviklingen, funnene, frustrasjonene, gledene og spenningen ved å ha en murer i hus! Jeg setter meg ned og trosser kulden og støvet og skriver så det skvetter etter!

Måtte flytte vedspisen

                 

For å kunne få bakerovnen til å fungere igjen ble vi nødt til å flytte hele spisen! Vi vet at den selvsagt er sekundær, men den er en vesentlig bit av det hele og vi ønsker å beholde den. Den kunne ikke bli stående der tidligere eiere plasserte den da det innmurte røykrøret var murt over sotluken til bakerovnen… Da vi uansett måtte flytte den så valgte vi å plassere den på den andre siden av gruen, et naturlig sted med tanke på avstander til åpent ildsted i hjørnet og bakerovnen på den andre siden. I tillegg fant vi spor etter at det nok har stått en spis der tidligere. Det blir en fin balanse i hele gruekomplekset, tross alt.

Åpen peis på kjøkkenet!

Og jeg får endelig noe jeg har lengtet intenst etter – en åpen peis på kjøkkenet! Intet er som det. Og nå skal jeg få det – og til og med på dokumentert grunnlag! Åh, lykke!

Jeg haaaater betong!

Og betong var det sjokkerende mye av her… Hele gruen var murt opp igjen med teglsten og betong. Kalken blomstret med sitt fravær. Så det måtte da to store mannfolk til med hiltie for å bukt med f….skapet! Det var til og med brukt betong på utsiden av gruen og på gruehatten! Da alt var nede, var det som å høre at grua sukket takknemlig.

Det måtte hardt skyts til…
Ingen liten haug

En enorm pipe!

Selv om pipa er enorm, så blir det trangt i pipa hvis alle disse ildsteder skal få sitt eget rør etter moderne forskrifter… Å tilbakeføre til åpne pipeløp er ingen selvfølge. Hverken her i Sverige eller i Norge. Hvem har vel ikke vært utsatt for en ivrig og pliktoppfyllende feier som bedyrer viktigheten og påbudet om rør i pipene? Med så mange løp i pipen som det blir her på Hessland, så ble det faktisk bestemt og gi dispensasjon fra rene spaghettiwestern med rør i pipa! Så her tilbakeføres det med ett eneste stort pipeløp! Stort nok for at selv Tomten aldri kommer til å sette seg fast;-)

 

 

Et himmelrike av farger

Den fargerike skatten er i hus! Etter noen måneder i spenning, fikk jeg endelig hentet et helt lite lager av gamle fargepigmenter. Mange i original emballasje og fantastisk flotte beholdere. For sånne som meg tilsier det at man får litt hjerteklapp når sånt gjennomgåes. Og det beste er at alt dette nå er mitt og skal både brukes i produksjon og stilles ut i butikk. I tillegg til at en del kommer til å kunne selges i butikken. Så joda, det er en skikkelig skatt!

Her finns det alt fra koboltblått til brent terra,  via zinobergrønt og zinkhvitt, engelsk rødt og ultramarin… Det ser ut til at de fleste av disse pigmentene er 50-70 år gamle, hvis ikke enda eldre. De er heldigvis blitt tatt veldig godt vare på av en hyggelig samler i Grebbestad som jeg kjøpte det av.

De er alle tørre og fine og originale forpakninger og beholdere er bevart. Heldigvis!

Limfarge og tapet

Og hva skal jeg med dette? Joda, nå skal vi rett og slett i gang med enda en liten utvidelse av virksomheten. Vi har ved flere anledninger tidligere trykket våre tapeter i limfarge, og tilbudet har i grunnen alltid vært der. Men jeg har ikke alltid selv blandet limfargen og heller ikke hatt tilgangen og muligheten – før nå. Og jeg gleder meg til å kunne tilby alle våre tapeter i limfarge i et bredere spekter enn tidligere.

Og det vil være mulig å kjøpe tørrpigment her i vår bygningsvernbutikk hvis man er på jakt etter det. Og jeg gleder meg vilt til å stille ut de gamle fine blikk- og treboksene de kom i!

Nå gjenstår det bare å lese seg opp på pigmentenes historie , brette opp ermene og begynne å brekke farger!