Kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne!

Solen skinner igjen og hele hagen dirrer i regnvått frodig grønt. Jeg sitter inne og prøver å få gjort noe. Sjeldent har det gamle ordtaket passet bedre!

IMG_1568

Motstanden kommer ikke bare fra meg, men det er en liten en her som absolutt syns at kos og alternativt lek er å foretrekke fremfor noen annen form for jobbing;-) Og når han er 12 uker gammel og kun vært her i vår lille familie i tre dager, så er han ikke så lett å skyve bort…

Mira sitter tålmodig i bånd utenfor og venter på turen sin. Ikke forstår hun at det er kjekt å ha henne i bånd i løpetiden;-) Med det som resultat at hun ikke får herjet rundt i hagen på egen hånd som hun pleier!

IMG_1572

Og når jeg da allikevel stikker ut en liten tur for å kose bittelitt med Mira, så må jo hønene få litt godsaker også…

IMG_1575

At regnskapet skulle tas, forespørsler besvares, tapet tegnes ut, vegger strekkes med veggpapp i storstua, vinduer skrapes, kontor ryddes og pappesker tømmes, får heller stå sin prøve akkurat i dag.

For det er lett å la seg distrahere på late sommerdager her på Hessland. Hagen og tunet innbyr til refleksjon og kos. Alle våre prosjekter som vi ellers ikke klarer og unngå og formelig snubler i, blir som dugg for solen på dager som dette.

Sånne dager er litt sunt også, tenker nå jeg. Jeg har overbevist meg selv om det i hvert fall, så nå stikker jeg ut med Mira en tur og jobber dobbelt i morgen istedenfor;-)

Å henge etter som et slips…!

Nettopp det kjenner jeg at jeg gjør – så godt som hele tiden. I forrige blogginnlegg så sa jeg hvor fantastiske heldig jeg er som er gift med en Duracel-kanin… Det har sine sider;-) De aller fleste er overveldende positive, et par er utfordrende. For selv er jeg ingen Duracel-kanin… Og å kjenne på sine egne begrensninger og en liten følelse av utilstrekkelighet er ikke alltid like enkelt.

Tallerkenen full

Jeg vil påstå at jeg er rimelig normal hva gjelder utlevering av overskudd og arbeidsmoral. Det er jo nettopp en av grunnene til denne bloggen – ved siden av full jobb, renoveringsobjekt hjemme, vakker trebåt under totalrestaurering i hagen, en liten jente på snart fire år, en stor hund, en liten kattunge (som kom i går…), 8 sauer og lam på beite og 21 høner som flyttet inn i dag…! Jeg elsker å ha mange jern i ilden, trives med stor aktivitet og har lang og god erfaring med nettopp det da det å drive for seg selv ikke er annet… Men jeg trives også veldig godt med kvelder hvor hovedingrediensen er et glass vin i drivhuset eller foran en god film… Ja takk, begge deler og i en eller annen form for balanse jeg kan kjenne igjen – og jeg er rimelig lykkelig!

IMG_1548 (1)
21 vakre høner ankom tunet i dag:-)

Men å rekke å skrive blogginnlegg på alle de ulike prosjekter min flotte mann til enhver tid både starter, fortsetter på og faktisk også avslutter… Nei, det rekker jeg ikke alltid over. Og derfor føler jeg at jeg henger mye etter ham som det berømte slipset. Så nå, over ett døgn etter at kladden til dette innlegget var ferdig, fikk jeg satt meg ned og satt inn bilder og korrigert siste runde…. Sånn er det bare.

Så lenge det varte

Jeg satt i sofaen i storstua for noen uker siden, så meg rundt og tenkte: Oj, dette er første gang jeg har sittet her i over en time… Og alle vegger jeg så rundt meg var hele… Det varte til dagen etter! Etter så mange år blir jeg fremdeles overrasket over effektiviteten til Lars. Og hans spontanitet og arbeidslyst. Og nysgjerrighet! Det er kanskje det siste som er den aller største drivkraften her på Hessland for tiden. Nysgjerrigheten til hva vi vil finne bak alle de sekundære plater som ble satt opp på 1980-tallet. Vi har jo frem til nå funnet masse spennende tapeter! Kanskje også her…? Og kløen i fingrene må rett og slett bare stilles! Og da ryker det ut enda en runde med sponplater. Nytelsen av å sitte i et «urørt» rom varte som sagt ikke lenge. Men da de første plater ble revet av og støvet hadde lagt seg så var også jeg helt i hundre! Joda, vi fant tapeter her også! Og spor etter rapping… Herlig for nysgjerrige nerder!

IMG_1432     IMG_1407     IMG_1365

Og i det samme moment som rommet allikevel ble strippet, valgte vi å legge om gulvet. De smale gulvbordene fra 1950-tallet ble byttet ut med kopier av det eldste bevarte gulvet i huset. Deilige brede gulvbord som kun skal skures med linolje! Vindsperre og litt isolasjon langs veggene ble lagt. All den gamle stubbloftsleiren ble selvsagt liggende igjen her også. Og vi valgte å ta ned en bit av tapetlefsa fra veggen og legge i gulvet, med en liten hilsen fra oss. Så om hundre år når noen andre nysgjerrige kommer, så vet de hva som har skjedd.

Så nå er oversikten slik:

Gulv i kammers lagt om med vindtetting, vegg utbedret, nytt tømmer spunset inn, vegger strippet for plater og ny rupanel på plass. Her skal det komme ullpapp med tapet. Kjøkken malt (frua her klarte rett og slett ikke tapet med gult i striper med tapetbord med blomster i utallige farger…), det samme gjaldt for gangen i 2. etg… Spor etter der hvor opprinnelig trappeskap fra kjøkken er lokalisert, gulv og tak konstatert kastbart. Spisestuen er der det er minst inngrep enn så lenge. Trappen som nå går ned der skal fjernes, gulv skal legges om og veggplater fjernes for å gi underlag til noe aldeles vakkert og spennende…! Takk tettet for nå, før total omlegging til høsten. Ny deilig enkeltkrom teglstein kjøpt inn… Ny inngangsdør og stripping av «farstugan» ble ferdig i går kveld, dagen før Norske Hjem kom, altså i dag…;-) Og alt dette skal jeg rekke å skrive om…! Det får komme litt i rykk og napp, tenker nå jeg!

Og når man driver både her og der, så er det helt naturlig at det ser ut som en byggeplass absolutt over alt! Å drive å vaske gulv og sånn er liksom ikke akkurat høyeste prioritet… Og man kan nabsolutt ikke være i nærheten av å ha støv på hjernen! Men jeg har blitt ganske flink til å flytte rundt på støvet;-)

Og sånn blir det en stund fremover – eneste å gjøre da er å ta et grapa tak i slipset og la det stå til!

 

Er det innafor å skryte…?

Et betimelig spørsmål, syns nå jeg… Når man blir mast på fra livsstilsmagasinet Lev Landlig om å komme og lage reportasje. På hytta… Etter at de allerede har skrevet om både oss, vår virksomhet og gården vi bodde på i Norge. Og ikke nok med det… Bygningsvern-magasinet Norske Hjem kommer til oss i neste uke for å følge utviklingen og prosessen på Hessland…  Joda, stolt er det lov å være, men er det innafor å skryte? Og når det er for ren markedsføring å regne så er det vel bare dumt å la vær…? Eller? Jeg kaster meg ut i det og tillater meg derfor her å komme med et skryte-inlegg:-)

IMG_1458

På hytta – på Ånnerød

Nå er da situasjonen slik at Lev Landlig så gjerne ville komme til Ånnerød, til oss på hytta, eller «landstedet», som det også kalles…! For oss er det både landsted, hytte og bopel. Det var jo tross alt der vi bodde fra september til april, hele familien før vi fikk komme inn på Hessland. Vi bodde der, Lars og jeg med vår lille tre-åring med utedo og rennende (sommer)vann! Jammen bra det var en mild vinter…;-)

Å pynte brura, som det heter…

Og fotografen kommer da på en vakker junidag i strålende vær. Lite vitner om frossent vann og fartsrekord over tunet fra utedusjen;-) Vi har da selvsagt brukt uante timer på den aller siste finpussen absolutt ingen legger merke til. Aldri har vi har det så ryddig eller støvfritt… Som om støvet syns på bilder! Men deilig er det å gå rundt og tenke at: Sånn burde man hatt det hele tiden!

IMG_1461

IMG_1470

Jobben bak – de usynlige timer

Det ser ofte så lekende lett og naturlig ut på reportasjene i vakre magasiner. Ikke mange tanker ofres på all den jobben som ligger bak. Og da mener jeg ikke de timer i forkant av fotografens ankomst til finpussen! Nei, da tenker jeg på de hundretalls timer med svette og frustrasjon for å ha et sted som nettopp disse magasinene velger å besøke.

Jeg har ved utallige ganger tidligere sagt at jeg er så priveligert som får lov til å jobbe med det jeg elsker. Og ja, det er jeg virkelig! Og i tillegg er jeg himla heldig som har en mann som er like nerd når det kommer til gamle hus som det jeg er. Sjansen er jo ikke akkurat stor for at det skal klaffe… Og når man begge er nerder og over gjennomsnittet glad i å jobbe med gamle hus og støv og skitt, så blir det jo faktisk resultater av det. Til slutt… Det kjennes ikke sånn når man står med tapetklister i håret og maling på henda! Men når man vet at man til slutt kommer i mål, og i tillegg ved et par anledninger tidligere har kommet i andre mål, så bretter man allikevel opp ermene og gyver løs på neste utfordring! Sånn er det å være skikkelig nerd og gift med verdens vakreste og beste Duracel-kanin!

Tålmodighetsprøve

Og etter at fotografen har reist så er det denne evinnelige ventingen da! Vi må smøre oss med tålmodighet frem til neste vår(!) før dette kommer i Lev Landlig… Vi får bare håper at første runde av Hessland i Norske Hjem kommer tidligere;-)

I mellomtiden får dere følge med her på bloggen vår! Jeg lover å legge ut masse bilder av alle de ulike prosjekter vi til enhver tid driver med:-)