I de små detaljer…

Summen av detaljene danner helheten sies det. Og jeg er helt enig. Mitt liv dreier seg i all hovedsak om å se helheten i alt mylderet av detaljer. Noen detaljer snubler man over, andre tar man for gitt. Noen har jeg lært meg å se etter og andre glipper hver eneste gang. Sånn er det bare…

Dette er et praktisk lite innlegg om en detalj mange tar for gitt. Men også et innlegg med en liten moralsk snert;-)

Gammel og vakker flaggstangfot
Gammel og vakker flaggstangfot

Tradisjonelt symbol på dannelse

En vesentlig detalj i hvert fall jeg ofte tar for gitt er flaggstanga. Vi var så heldige at det faktisk fantes en flaggstang med en tradisjonell steinfot her på Hessland. Dette viktige og tradisjonelle symbolet. Symbol på tilhørighet, på historie, på kultur, på patriotisme, på dannelse. Når man begynner å bry seg med denne viktige detaljen, så finner man fort ut at nettopp dannelse er et stikkord i kunnskapen om flaggstang. For det er himla mange regler knyttet til bruken av denne! Flaggets størrelse, hva slags flagg, vimpel… Og ikke minst når det skal heises og når det skal fires…! Jeg må innrømme at jeg er en av de som faktisk irriterer meg over flagg som henger oppe til alle døgnets tider… Flagget kan være oppe når det er lyst og skal fires senest kl. 21,00. Så enkelt er det…

IMG_1082
Her henger vimpelen oppe

Og det er helt klare regler på hvor stort flagg du kan ha i akkurat din flaggstang! Så joda, her er det størrelsen det kommer an på… Men størrelsen må stå i forhold til høyden på mønet på huset kontra lengden på flaggstanga som igjen gir definisjonen på hvor stort flagg du kan ha. Dette kan til en viss grad lures ved plassering av flaggstanga i nedoverbakke fra huset, men ellers kommer det rett og slett an på størrelsen på huset;-) Jo høyere hus, og dermed lenger flaggstang, dess større flagg! Og dette vet jo dannede mennesker, eller hva?;-)

Men hvilket flagg?

Flaggstanga her på Hessland var, så vidt jeg klarte å regne ut, riktig i forhold til huset. Og dermed visste jeg (dannet som jeg er;-)) hvilken størrelse flagg vi skulle ha. Og det hjelper å Google;-) Og da kom vi til spørsmålet – hvilket flagg? Vi er nordmenn bosatt rett over grensen i Sverige… For oss var det et enkelt valg. Har vi valgt å bosette oss her og har en datter i Dagis, så er vi for svensker å regne. Så svensk flagg ble kjøpt inn og heist på «Alle flaggans dag», som tilfeldigvis faller på Lars sin bursdag:-)

Forberedelser

Men før vi kom så langt som til å heise vårt flagg, tok vi en grundigere kikk på den noget slitne trestanga i hagen… Den hadde sett bedre dager! Her var det bare å brette opp ermene og sette i gang med det grisete arbeidet. For ja, det er skikkelig grisete å sette i stand en flaggstang! I hvert fall når man velger å gjøre det skikkelig. Og med skikkelig så mener jeg linolje for alle penga – i alle ledd! Først innsmøring av linolje på selve treverket etter at dette er skrapt rent for gammel maling. Deretter kommer den virkelig grisete delen… Bland ekstra med linolje inn i linoljekitt og begynn å kna det inn… Slitsom og grisete jobb, men skrekkelig moro for unga! Når dette er godt knadd inn, så skal det males. Behøver jeg å understreke at det eneste saliggjørende her er å bruke linoljemaling…?

Det gnis og knas...
Det gnis og knas…

IMG_0703 IMG_0700

IMG_0706
Godt med litt hjelp:-)

Og når det er ferdig kan hele familien beskue det med stolthet når de står der klissete og svette. Det var verdt det! Å se den slitne gamle flaggstanga bli så god som ny. Med stolthet og tradisjon!

IMG_0709

Og i dette har jeg ikke nevnt ett eneste ord om hvordan vi fikk flaggstanga først ned og så opp igjen…. Stikkord: Kjerringa lå og dro… I enden av tauet inne på soverommet…! Jeg er himla glad for at dette ikke ble foreviget for ettertiden.

Gull og gråstein

Finner man skatter av gull så finner man ofte mye gråstein. Og begynner man så smått å pirke borti tapetlag, plater, panel, bak lister osv., er sjansen stor for å finne enten gull eller gråstein. Eller begge deler som var tilfellet hos oss. Det er alltid morsommere å skrive om gullet man finner, men gråsteinen er også vesentlig! Det er jo den berømte balansegangen mellom solskinnshistorier og realitet. Så her kommer en liten gråsteinshistorie:-)

Råte!

(Skatt)Kammerset viste seg fullt av flotte tapeter, men også fullt av gammel råte… Midt på veggen i hjørnet var det i grunnen bare pulver igjen av tre omfar tømmer i hjørnet. Syndebukken er trolig det ufattelig vakre og store lønnetreet på utsiden. Treet er for lengst trimmet og utgjør ikke lenger noen trussel, men den har i mange år holdt godt på fuktigheten i veggen. Med det resultat at tømmeret i etasjeskillet var råttent (og det har vist seg senere at dette også gjaldt tak…).

Skaden var ikke av det våte og skumle slaget,  den var tørket ut for lengst. Tømmeret både under og over var friskt og fint og skaden hadde ingen praktisk eller funksjonell påvirkning på bygningen. Så hvorfor da bry seg med den? Tja, det har vel noe med at vi ikke helt klarer å bare gå forbi noe man vet man kan gjøre bedre. Her var det en smal sak for Lars å bytte ut de stokkene som var skadet med nytt virke. Det var forsåvidt enkelt da å få en hel frisk vegg uten en gammel skade. I tillegg til det så hadde hjørnet mistet mye av sin isolerende effekt, og med nytt virke kunne da dette bli “tett” og fint igjen.

Man blir jo revet med…

Og når man da allerede er på det innerste laget og det  hele ser ut som en byggeplass (med fint støv på de mest utrolige steder…), så kan man jo like gjerne fortsette! Etter at veggen var utbedret, blåste det allikevel friskt inn… Hm, trekk er jo en ting, men en annen sak er det når det fysisk blåser! Så da ble det litt mer pirking og det viste seg da at underlaget for det vakre tregulvet var litt lurvete, for å si det sånn. Et gulvbord innerst ble forsiktig løsnet på og fjernet, deretter merket Lars alle gulvbordene før han forsiktig fjernet dem. Og da det hele var av oppdaget vi at dette nok ikke kunne ha vært det opprinnelige tregulvet. For under gulvet ser man spor etter den gamle lemmen i gulvet ned til kjelleren. Dette hadde vi ikke oppdaget hvis vi ikke hadde lagt om gulvet!

Husk å merke skikkelig.

Etter at alle gulvenebordene møysommelig var merket og forsiktig tatt opp, fikk vi anledning til å se under og i tillegg isolere litt forsiktig langs veggene. Midten av gulvet hadde all den gamle stubbloftsleiren intakt og den lot vi ligge. Det finnes nesten ikke bedre isolasjonsmateriale! Så ikke fall for fristelsen til å kjøre trillebår lass på trillebår lass ut… Spar deg for en slitsom, tung og ufattelig støvete jobb – la stubbloftsleiren ligge! Langs med kistemuren ved veggene hos oss var det derimot ikke mye isolasjon å skryte av. Vi kunne fysisk se rett ut i hagen…! Her valgte vi å isolere kun der det var plass og la stubbloftet ligge igjen. I de aller største hullene ble det lagt inn en murklatt eller to (av svak kalkmørtel selvfølgelig). I tillegg la vi på en diffusjonsåpen vindsperre over hele gulvet med godt dekke et stykke  opp på veggen under gulvlisten. Trekk kommer nemlig ikke rett opp av gulvet eller tvers gjennom veggen, og heller ikke rett gjennom vinduer, men i overgangen mellom vegg/gulv og vegg/vindu osv.

Og for en forskjell!

Etter å ha fått på plass vindsperren merket vi umiddelbart en forbedring – det blåste ikke lenger! Og da gulvet kom pent på plass igjen, var det som å være i et helt annet rom. Noen enkle, men ekstremt effektive grep var tatt. Vi fikk et lunt og deilig rom samtidig som vi beholdt så mye av det originale som overhodet mulig. En antikvars motto og retningslinjer var intakte, og det fungerer godt i en såkalt moderne familie;-) Intet er vel bedre enn det?

Jeg fant, jeg fant!

Når det føles som rene julaften å finne gamle biter av papir, aviser og tapet i eget hjem… Ja, da vet man at man er litt nerd! Jeg innrømmer det gjerne!

SAMSUNG CSC
Her ser man mange lag av historie i veggene

Bort med 80-tallet! Vi visste at det var mye 1980-tall som måtte fjernes da vi overtok huset. Det var mye spon og mye såkalte stilkopier av tapeter her. Og som «Tapetdama» har jeg i grunnen liten eller ingen toleranse for helt greie løsninger hva gjelder tapet… Så her måtte forandringer til! Men at vi faktisk skulle finne noe bak alle plater er ingen selvfølge. Alt for mange ganger har jeg sett at man ikke finner det man ønsker.

Valgets kval Alle huseiere står før eller senere foran det berømte valget mellom å tilbakeføre til en tilstand slik det har vært, slik det kunne ha vært, eller slik det burde ha vært. Vi var forberedt på å tilbakeføre slik det kunne ha vært. Nå ser det ut til at vi kan tilbakeføre slik det faktisk har vært! Intet er bedre og mer spennende!

Glatte flater? Nei takk! Og hva var det da jeg fant som fikk hjertet mitt til å stoppe opp og som ga meg følelsen av Lottogevinst, julaften og bursdag på en gang? Jo, 10 lag med tapet! I kammerset! Hjemme hos meg selv!!! Under sponplater og tapet fra 80-tallet dukket det opp en fin og enkel 50-talls sak. Og da man kjente med hånden over denne flaten, så var den ujevn, buklete og myk… Men andre ord slik den skal kjennes ut for sånne som meg som håper på mange lag tapet under! Siste lag under sponplatene var, som sagt en fin 50-talls sak, og under der var det flotte representanter fra jugendstilen, ny-klassisimen, historismen og innerst sen-empiren. Og det er det innerste laget som var aller mest interessant for oss. Dette tapetet var klistret på et lag med papir rett på tømmer. Ikke noe uvanlig med det annet enn at dette papiret trolig har stått fremme en tid før tapetet kom opp. Grunnen til at jeg tror det er at det er akkurat en generasjon «for nytt» i forhold til husets opprinnelse fra 1823. Hva da? Eller hva så? I og med at vi fant akkurat dette tapetet, og vi faktisk syns det er vakkert, så er det med på å legge føringer for hva vi ønsker å bruke. Nå er vi selvsagt heldige og privilegerte som selv trykker historiske tapeter, så vi kan i grunnen velge fra øverste hylle… Men tro ikke at valget blir så mye lettere av den grunn! Jo flere valgmuligheter, jo vanskeligere er det ofte å ta et valg… Men med utgangspunkt i det vi fant, så blir det til en tilbakeføring av første lag tapet i dette rommet. Og jeg gleder meg til å lage det!

SAMSUNG CSC
Og dette er det innerste vi velger å tilbakeføre

Ta vare på så mye som mulig – alltid Når man finner mange lag tapeter så er det viktig at man ikke faller for fristelsen til å glatte det hele over og fjerne det for å legge et nytt underlag for ny tapetsering. Ved å gjøre det så fjerner man jo alle de historiske sporene som fikk mitt hjerte til å hoppe! Det er viktig å ha i bakhodet at det kanskje kommer en ny sprø antikvar om 100 år som vil få akkurat den samme fantastiske følelsen som jeg fikk da jeg fant denne skatten. Jeg vil ikke være den som fjerner den muligheten for fremtiden!

SAMSUNG CSC
Hun har voktet over tidligere eiere og vil fortsette å vokte fremover

Ideen om, og gleden over å se for seg hvordan denne bygningen så ut opprinnelig er drivkraften bak arbeidet vårt. Det er drivkraften også når vi jobber for andre, alt vi finner rundt om er med på å gi oss erfaring og bredde i fagkunnskapen. Erfaringer jeg gleder meg til å bruke videre, både hjemme og hos andre!

Å åpne dører til historien

Vi har den siste tiden bokstavelig talt åpnet dører til historien på Hessland. Vår vakre bygning fra 1823 har noen opprinnelige dører, men mange som har kommet til senere. Både Lars og jeg har en hang til tilbakeføring. Derfor har vi ønsket å kunne ha ens dører i hele huset, ikke en salig blanding med noen fra tidlig 1800-tallet, noen fra tidlig 1920-tallet og noen fra 1980-tallet… Jeg har opp gjennom årene måttet forsvare at jeg så ofte velger å tilbakeføre fremfor å ta vare på alle de ulike historiske spor i en bygning. Min argumentasjon er selvsagt ikke lik i hvert enkelt tilfelle, men det er noen generelle retningslinjer jeg forholder meg til. Også hjemme hos meg selv.

IMG_3430   IMG_3431

Ta vare på de historiske sporene. Ved å ta vare på alle de ulike historiske sporene i en bygning, eller i et interiør, så er det alltid en risiko for at den historien bygningen eller interiøret forteller kan bli litt ”rotete”. Det kan fort bli litt for mange fortellinger på en gang med det resultat at ingen klar fortelling eller historie kommer frem. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har understreket at det ikke finnes fasitsvar når det kommer til gamle hus. Et hvert hus og et hvert interiør må leses og tolkes individuelt. Kanskje er det en virkelig spennende historie å fortelle ved utskiftingen av elementer? Kanskje er de nye elementene i seg selv veldig verdifulle, selv om de er sekundære til resten av helheten? Det er viktig at man setter seg inn i bygningens historie før man igangsetter en eventuell tilbakeføring. Og hvis man absolutt ønsker å tilbakeføre – så for Guds skyld!; gjør det på dokumentert grunnlag! Ikke finn på ting og tilbakefør slik du mener det kanskje burde ha vært… Les de sporene undersøkelser gir deg og bruk det som dokumentasjon. Gamle bilder, eldre menneskers beretninger, fysiske spor i veggen som fargelag ved fargeundersøkelser, tapeter, nye vinduer, nye dører, etterisolering. Alt er med på å gi et grunnlag for dokumentasjon.

IMG_0657

Gamle dører blir som nye. Tilbake nå til dette med å åpne dører inn i historien! Som sagt så hadde vi blant annet noen dører fra 1980-tallet. Disse var verken pene eller tidsriktige for bygningen. Så da vi ved en ren tilfeldighet dumpet over en eier med et hønsehus fullt av gamle dører han ville kvitte seg med… Ja, da var vi ikke akkurat så vanskelige å be! Et par telefoner, påhekting av tilhenger og en liten biltur senere, så var vi med ett lykkelige eiere av intet mindre enn fem tre-speilsdører med karm i akkurat riktig dimensjon, og ny to-fags inngangsdør! Det var julaften, bursdag og 17. mai på en gang!

Ved å få tak i denne skatten så kunne vi få det vi ønsket oss, nemlig et helhetlig hjem. Vi valgte da å tilbakeføre alle dører tilbake til samme stilepoke for å danne en helhet. Men ved å gjøre det så fjernet vi spor av 1980-tallet og tidlig 1900-tall. I hvert fall fysisk. Men dette er selvsagt behørig dokumentert med bilder og ord. Og personlig syns jeg at det holder dette tilfellet. Jeg syns ikke jeg behøver å fysisk ha tre forskjellige typer dører i mitt hjem bare for å fortelle en historie! Jeg vet at mange antikvarer ikke er enig med meg i dette, og det respekterer jeg fullt ut. Bare sånn at det er sagt;-)

IMG_3460   IMG_3461

Spennende funn! Da Lars byttet ut dører med karm i 1. etg., så var de ”nye” dørene våre lavere og bredere enn de som var kommet inn på begynnelsen av 1900-tallet, men i riktig dimensjon i forholdt til hvordan det hadde vært opprinnelig. Derfor måtte det et regelrett inngrep til for å få det hele på plass. Og inngrep i gamle hus er litt skummelt, men også som kjent, spennende! Morsomme og spennende ting kan jo dukke opp! Og det gjorde det også her!

Ved å åpne opp og fjerne de gamle karmene, fant Lars mange spennende elementer som er med på dokumentasjonen av hvordan det hele var. Blant annet fant han ut at det er intet mindre enn tre gulv oppå hverandre på kjøkkenet! Og at det underste gulvet har bord på 21 cm… Nå ber vi bare til høyere makter at det første gulvet ikke er så skadet at det ikke lar seg reparere! Det skal være veldig ille for at det ikke beholdes, som Lars tørt sier…

IMG_1086

I tillegg fant vi rester av mer tapet. Jeg tror aldi jeg blir lei av å bla meg bakover i sadwicher av lag-på-lag med gamle tapeter. Og etter så mange år i tapetfaget, så er det fremdeles nesten aldri at det samme mønsteret som dukker opp! Og jeg har sett tusenvis av mønstre! I Norsk sammenheng er det derimot ikke veldig vanlig å finne lag-på-lag med tapeter på et kjøkken. Men det var altså tilfellet her. Ved denne lille «undersøkelsen» av funn som dukket opp ved annet arbeid, så kunne det se ut som om det har vært tapet ganske så tidlig, noe som ikke er overraskende. Men vi har, utrolig nok, ikke tenkt til å rive av platene på kjøkkenet riktig ennå. Så vi får bare smøre oss med tålmodighet og se hva som dukker opp senere…;-)