Victoria heter jeg og sammen med kjæresten og mannen min Lars er vi et ektepar med over gjennomsnittet stor interesse og kjærlighet for gamle hus! Vi lever i dem, vi arbeider med og for dem og gir råd til andre om dem. Vi driver et firma sammen som heter Historiske Hus – Hessland Byggnadsvård (www.historiskehus.no). Lars er restaureringshåndverker med vinduer og annet i tre som spesialfelt, men jeg vet jo at det ikke er den ting han ikke kan fikse;-) Han er også rådgivende bygningsantikvar, som meg. Jeg har spesialfelt innen historiske interiører og har i mange år drevet Christiania Tapetverksted hvor jeg rekonstruerer og gjenopptrykker historiske tapeter for hånd. Kundene våre er mange og varierte – alle like spennende. Det er jo ikke rart vi er litt nerder!
Her er vi i klassisk stil:-)
Vi har nettopp åpnet en liten bygningsvernbutikk i låven hvor vi er forhandlere av produkter fra Gysinge og Eskilstuna Kulturbeslag. Denne er åpen hele året, så ring gjerne og kom inn for en fin liten bygningsvernprat!
Å være her på Hessland gir meg muligheten til å kjenne på ren lykke. Lykke ved å gå i egen hage å høste grønnsaker, frukt og egg fra egne økologiske høner. Disse eggene kan du kjøpe her. De smaker fantastisk!
I tillegg til å drive med det jeg er aller mest glad i, gir meg ren lykke. Her hjemme på drømmetunet mitt:-)
Denne bloggen er om dette og bygningsvern i ordets rette forstand! Det er rett og slett en blogg om hvordan best verne om gamle bygninger, og da spesielt med utgangspunkt i Hessland, vårt eget vakre empiretun i Sverige. Jeg kommer til å skrive om våre egne utfordringer, erfaringer, frustrasjoner og gleder. Jeg kommer til å gi råd og tips om hvordan best løse de ulike utfordringer med bygningen selv i fokus – etter antikvariske prinsipper. Og jeg kommer til å skrive det så lettfattelig som overhodet mulig. Jeg ønsker å inspirere og motivere, ikke problematisere og kverulere…!
Håper virkelig du vil ha glede av det jeg ønsker å formidle og at du vil følge meg videre!
Jepp, nå har vi jammen gjort det igjen…. Kjøpt oss enda flere gamle rønner! «Dere er gærne!» sier de aller fleste rundt oss. Og joda, det er vi. Men det ligger alltid en form for logikk bak all spontaniteten. Tro det eller ei…
Denne gangen har vi virkelig gjort det grundig. Vi har flyttet tilbake til Norge. Funnet oss et vakkert og autentisk tun midt i skogen ved et vann. Her finnes det vi alltid har ønsket oss: fred og ro. Tunet er stort, det er ingen naboer, det ligger vakkert og lyst til med utsikt over skog, jorder og vann. I tillegg er det stappa fullt av gamle autentiske hus som trengs å reddes samt en diger låve hvor vi har plass til alt stæsjet vårt. Hva mer kan man vel ønske seg?
Og hvor er så dette tunet? Norge, ja. Nærmere bestemt Skjeggenes gård i Setskog i Aurskog-Høland kommune på Romerike (nedre Romerike for å være pinlig nøyaktig) i Akershus. Phu! Midt inne i Setskauen kan man også si:-)
Så nå har vi rett og slett flyttet, Anna har begynt i barnehagen her i Setskog og vi har brettet opp nye ermer og er i ferd med å bli skikkelig støvete – igjen. Vi opprettholder vårt firma Historiske Hus – selvfølgelig. Vi kommer til å ha alle våre verksteder i låven, og på sikt blir det bygningsvernbutikk her, i hvert fall på nett:-)
Men hva da med Hessland…??? Vi som var så happy over det vakreste empiretun rett over grensen i Sverige! Vi som har lagt ned så himla mange arbeidstimer, svette, glede og frustrasjon i det lille tunet… Hva nå? Og, ikke minst, hvorfor?
Hva nå er enkelt – vi går videre. Men hvorfor? Jo, Hessland ble for lite for oss. Vi hadde rett og slett ikke plass til alle våre prosjekter, våre ulike verksteder, våre lagre. Jeg har enda ikke fått pakket opp hele verkstedet mitt – fordi det ikke er plass! Vi visste det egentlig da vi kjøpte stedet, men ble fullstendig blendet av forelskelse da vi i en litt desperat situasjon for to år siden valgte å flytte over grensen. Jeg vil ikke kalle det et feiltrinn, men det kunne ikke bli værende sånn. Og uten mulighet for utvidelse, så måtte vi se oss om etter noe annet – noe større. Vi har lett lenge, både i Sverige og i Norge. Og nå i sommer kikket vi litt ekstra på en gård i Setskog som hadde ligget lenge ute til salgs, men som vi (eller rettere sagt jeg…!) ikke trodde ville være riktig for oss. Heldigvis overtalte Lars meg til å dra og kikke! Gi de dype skoger en sjanse!
Og hva skjer da med Hessland? Det blir solgt. Ikke nå med en gang, men til våren tenker jeg. Vi håper intenst at vi kan selge det til noen som er oppriktig glad i gamle hus og som kan ta vare på denne lille perlen videre! I mellomtiden skal vi ferdigstille de ulike prosjekter vi er i gang med så det blir helhetlig og fint til salg. Vi har vel alle vært utsatt for det å sette på plass den siste løse listen rett før visning…? Her er det litt mer enn en løs list, men fint blir det! På bildet ser du at vi blant annet har fått på plass flere gode kopi vinduer med gammelt glass som erstatning for pill råtne koblede vinduer fra 1980-tallet. Joda, det mangler lister;-)
Et annet betimelig spørsmål dukker også opp: Hva da med denne bloggen? Den blir lagt ned. Men jeg slutter jo ikke å blogge om bygningsvern av den grunn! Tvert i mot starter jeg med blanke ark på ny blogg som vil være under vår nettside og heter: http://historiskehus.no/blogg
Må jo fortsette å skrive om våre «gamle rønner», alle våre ville prosjekter og spennende hverdag med gamle hus! Og jeg håper jo at du vil følge med videre på nye eventyr og la deg inspirere!
Så lenge jeg har holdt på med gamle hus, så har begrepet og bevisstheten om at man må ta hensyn til de ulike historiske sporene, vært et hett tema. For mer enn én gang har jeg spurt meg selv, og andre; må man alltid ta vare på alle historiske spor, alltid?
Det er ofte mange ulike historiske spor man kan følge…
For og imot…
Jeg har, og sikkert til dels med rette, blitt kalt en tilbakeføringsfantast. Joda, jeg er nok over gjennomsnittet glad i helhet og harmoni, rene stiler og ikke alt for mye blanding av nytt og gammelt. Jeg har en forkjærlighet for at man i et interiør kommer inn i en stil, en epoke. Og jeg er ikke en stor tilhenger av at alle de ulike spor i en bygning alltid skal måtte tas vare på. Hvorfor i all verden skal man ta vare på 1970-talls vinyltapeter i et 1700-talls hus…? Er det ikke bedre å rendyrke vinyltapetene i sitt rette element, nemlig i et hus fra 70-tallet? Og hvis man tar vare på alle historiske spor alltid, så blir den en salig blanding og bare rot igjen. Eller?
Motargumentene er sterke, klare og meget gode. Hvis man alltid fjerner historiske spor, så er det til slutt ingen historie å ta vare på. Det er nettopp de ulike sporene etter ulike stilepoker i en bygning som er med på å fortelle en historie. Nemlig historien om utvikling, modernisering, økonomi, personligheter, preget fra menneskene som har bodd i huset. Utrolige viktige spor å ta vare på for ettertiden. Eller?
Ingen fasitsvar! Men ønsket om…
Jeg har også alltid bedyret følgende; det finnes ikke fasitsvar! Og jeg holder fast ved det. Å si at man skal ta vare på alt; alltid – er feil. Men det er også feil å si at man i sin helhet skal tilbakeføre alt og dermed ikke ta vare på noe. Og hva skal man eventuelt tilbakeføre til? Hvor dokumentert er egentlig grunnlaget man baserer tilbakeføringene på? Tilbakefører man i ordets rette forstand? Altså en ren restaurering hvor man tilbakefører helt eller delvis til en tidligere tilstand? Var det virkelig slik? Eller tilegnes bygningen nye elementer, blir litt pyntet på, forfinet? Ubevisst ønsker man ofte at noe er både eldre og bedre enn det faktisk er… Ønsket om hvordan det kunne eller burde sett ut påvirker nok ofte ens handlinger, valg og dermed de tilbakeføringer som foretas.
Som jeg har skrevet tidligere, så er det som antikvar enklere å gi eksakte råd og holde seg til dokumentasjonen som forefinnes ovenfor en kunde enn det er i eget hjem… For valgene kommer alltid og ett sted må man legge listen. Noen ganger må man bare skjære gjennom og si at dette er bra nok, eller jo, dette ønsker jeg meg faktisk! Eller? Jo, sånn er det faktisk. Men det er en skjør balanse mellom ønsket og ideen om å tilbakeføre og det å leve i det.
Tolkbare spor
Fra enkel bungalowdør til tidsriktig dobbeltdør, var ett av grepene vi har tatt her på Hessland. Vi visste at døren som var her absolutt ikke var original. Inngangspartiet (farstugan) kom på begynnelsen av 1900-tallet, så vi valgte å sette inn en enkel dobbeltdør fra samme tid. Det hele ble mye penere, syns i hvert fall vi.
Vi velger å fjerne en helt utmerket trapp til fordel for en bratt trapp inne i et skap…! Joda, de aller fleste ville si det er rimelig håpløst og på grensen til fundamentalisme, men for oss var det en selvfølge. Vi fikk tilbake spisestuens proposjoner slik den hadde vært, fikk muligheten til å tilbakeføre et ildsted, nemlig en kakkelovn i hjørnet, fikk sperret en sekundær døråpning, fikk tilbake en opprinnelig døråpning mellom kjøkken og spisestuen… Kort sagt masse gode argumenter! Men – det er ikke akkurat det trappeskapet som sto der…. Men de spor vi fant i taket og på tømmeret på veggen sammen med naboens fantastiske originale trappeskap ga oss den dokumentasjonen vi trengte for å ta det valget vi tok.
Trappen gikk opp fra spisestuen tidligere, den sekundære døren inn til gruerommet skimtes bak«Nytt» trappeskap på opprinnelig plassTrappeskapet i Gruerommet ferdig malt og på plass…
Og kakkelovnen i spisestuen…? Vi vet faktisk ikke med sikkerhet at det var en kakkelovn som sto der! At det hadde vært et ildsted der, er det ingen tvil om. Og at det hadde stått i hjørnet er det heller ingen tvil om. Men var det en kakkelovn? Kanskje vi her tilbakeførte til noe vi ønsket oss? Vi kunne jo hatt en rørspis der. Men hadde, når sant skal sies, mer lyst på en kakkelovn. Og da er det vel lov? Eller?
Her er døren inn til gruerommet sperret, og det skal opp en brannmur. Tydelig spor på gulvet!
Og hvordan ble det da med tetting av sekundær dør, gjenskaping av brannmur og oppsetting av kakkelovn. Funker det? Ja!
Her reiser skatten seg som en fugl FønixSer unektelig litt nakent ut mot helt hvite vegger, men her kommer tapet etter hvert! Men hvilket?
Bort med 80-tallet!
Vi har gått helt kategorisk, og kanskje til det ekstreme vil noen si, inn for å fjerne 1980-tallets spor. Hvorfor det? Hovedgrunnen er enkel. Det passer ikke inn i dette huset. Det passer heller ikke inn i vårt ønske om å tilbakeføre til opprinnelsen, nemlig tilbake til slik huset så ut, eller kan ha sett ut, på begynnelsen av 1800-tallet. Det som har kommet til i huset vårt de siste 30-50 årene har frarøvet interiørene mye av deres originalitet. Det var utfôringer i alle retninger, med lag-på-lag både på gulvet, i tak og på vegger, plater av alle slag, spesielt mye sponplater. Alle flater ble glatte og kjønnsløse og de kunne sittet hvor som helst. Det var omtrent ingen overflater som kunne avsløre noe om datering eller originalitet i huset. Og helt personlig syns jeg ikke det var noe pent heller. Og ofte er jo akkurat det argument godt nok. Eller?
Med preg av 1980-tallet….Litt mer i vår ånd – med preg av empiren
Føljetonger må følges opp. Det ligger liksom i ordet… Så her kommer en liten oppdatering på hva som har hendt den siste tiden. Mye har skjedd de siste ukene, selv om det kjennes ut som en evighet å vente på at det blir ferdig!
Både en og to murere forsvinner nesten opp i grua!
Lykken var jo stor her da murer´n kom og satte i gang det hele. Og det kommer til å bli en lykkelig slutt på det hele også, det er jeg sikker på! Veien frem dit derimot, er en tålmodighetsprøve…;-)
System i kaoset…? Og hvordan skal dette ende?
Mye har blitt gjort!
Gruerommet med flytting av vedspis, reparasjon og gjenåpning av bakerovnen, pussing av ny gruehette. Jo, det er ferdig. Og det samme er branmuren og rør opp i pipa fra braskaminen i kammerset. Brannmurene i både stuen og spisestuen er ferdige også… Og det samme gjelder monteringen av en av de to vakre gamle kakkelovnene! Så joda, her skjer det saker og ting!
Nesten litt nedslående å se på…Man må visst knuse noen egg for å lage omelett;-)
Perfect imperfection
Å sette opp en brukt kakkelovn med et par hundre år på baken, er ikke gjort i en håndvending. Det er liksom ikke bare å slenge den sammen eller å kjøpe en ny kakkel hvis den ene mangler eller er «for skjev». Det er her håndverket og tålmodigheten virkelig kommer frem og settes på prøve. De gamle kaklene er laget for hånd. Alle perfekte i sin sin form, ingen av dem like. De er skjeve, de er ujevne, de er gamle. Og de skal få komme til glede og nytte igjen, med litt kjærlighet. Akkurat denne har ligget nedpakket siden 1969, i alle fall hvis vi skal la datoen på avisene de lå nedpakket i, stå for dateringen. Det er på tide å gi den nytt liv.
Dette skal bli vakkert lissom…?
Rosa brannmur…
Hvorfor valgte vi rosa brannmur? Jo, vi undersøkte rundt i området og fant at veldig ofte var brannmuren malt i samme farge som veggen (eller også sjokkerende ofte tapetsert…). Og i og med at vi hadde funnet akkurat denne rosafargen på selve brannmuren, eller rettere sagt i overgangen mellom mur og vegg, så var det et naturlig valg. Å ha dekorerte brannmurer er stor tradisjon i Norge, om enn ikke særlig utbredt før på slutten av 1800-tallet, men allikevel. Her i Sverige er det veldig sjeldent med dekor på brannmurer. Nok en spennende ulikhet mellom de to naboland som det er viktig å feste seg ved.
Ja, det er faktisk vakkert før det vakses til og med!
Men den som venter på noe godt… Joda, gammelt og slitt uttrykk, men akk så relevant! For det er virkelig verdt det! Nå gjenstår det bare å få på plass den andre kakkelovnen i spisestuen. Og ikke minst nedvaskingen… Blir vel bra til påske kanskje? Jammen bra påsken kommer sent i år;-)
Vi har nettopp kommet hjem fra en inspirerende tur til Gysinge Centrum för Byggnadsvård. Seminar for forhandlere av Gysinges produkter. Det ble noen deilig inspirerende dager! Klart man skal unne seg noe slikt en gang i mellom!
Fargeforslag på selve veggen
Vi hadde lenge snakket om at vi skulle «ta oss en tur» til Gysinge. Men det er liksom ikke bare å ta det som en liten svipptur en søndag. For oss er det en kjekk liten tur på 6 timer…! Vi snakket derfor om å ta det som en liten ferie til sommeren. Og så kom det en hyggelig invitasjon fra Gysinge. «Återförsäljartreff»! Ja takk!
Man kan ikke la være å bli inspirert!
Vi har da tilbrakt 3 fine dager i Gysinge, sovet på Herrgården, snakket fag med likesinnede, sjablonert litt, handlet litt, spist litt og kost oss masse:-)
Rom etter rom proppfulle av GODIS!
De av dere som ikke har vært hos Gysinge før, ta dere en tur! Det er virkelig verdt reisen, enten den er kort eller lang. Det som venter dere der en en godisbutikk for voksne av de helt sjeldne!
Ivrige tilhørere på fabrikken
Og i tillegg fikk vi en interessant tur til malingsfabrikken deres i Hedemora. Der fikk vi sett hvordan man lager linoljemaling.
Under 12 timers mellomrom på disse bildene:-)
Vi kom i gråvær og dro fra Winterwonderland. Fulle av inntrykk og klare for å ta med oss det vi har lært og bruke inspirasjonen videre i vår egen lille bygningsvernbutikk her på Hessland!
Det går stadig fremover. Eller? Her må vi jo faktisk noen skritt bakover for å gå noen skritt frem. Man må knuse noen egg for å lage en omelett, som det så kjekt heter…
Her «inspiseres» det;-)
Når man står midt oppi det og hele huset er en eneste stor byggeplass, så er det viktig å kunne puste med magen. Og ha en livlig fantasi;-) Det gjelder å klare å se for seg hvor fantastisk flott det kommer til å bli!
Say no more!Og det begynner virkelig å ta form!Deilige gamle mursteiner – lokalt produsert
Å bruke lokalt
Ekstra moro er det å få tak i gammel lokalprodusert teglstein til flaten i grua. Nok en gang takket være et annet hus i nærheten som går en dyster skjebne i møte. Det skal rives og da er det jo flott å kunne bruke opp igjen det som er av gode materialer. Blant annet nydelig teglstein fra sent 1700- tidlig 1800-tallet.
Kasen – lokal produksjon av teglstein.
Litt her og litt der…
Nå har Pontus murer vært her en drøy uke. Alt som måtte gjøres om på gruen for å få på plass vel fungerende bakerovn og vedspis, er nå endelig ferdig. Nå gjenstår bare resten… Og han er godt i gang med det også. Det mures både her og der. Ny brannmur i kammerset, ny sokkel til jernovnen som skal inn der, ny brannmur i stuen og klargjøring av nye pipeløp i skorsteinen. Så joda, her gjelder det å puste med magen:-)
«Ny» Kakkelovn i stuen
I tillegg til det har vi tatt ned kakkelovnen i stuen da denne heller ikke fungerte… Den ligger nå merket og klar til å selges videre til nye eier. For den skal nemlig ikke opp igjen her! Nerder som vi er, så ønsker vi ikke å få opp igjen en kakkelovn fra tidlig 1900-tallet med tydelig jugendpreg her i vårt empirehus… Det hører til historien at vi vet med sikkerhet at den kun har stått her på Hessland i noen få år. Så nei, akkurat det historiske sporet ønsker vi ikke å ta vare på!
Denne tok vi pent nedSånn så det ut etter at kakkelovnen ble tatt nedOg sånn ser det ut nå…
Vi valgte å utvide brannmuren noe på venstre side så det blir en symmetri. Den var veldig skjev i forhold til sokkelen tidligere uten at det var noen god forklaring på hvorfor. Så da syns jeg det var lov å gjøre det enda litt penere så den «nye» kakkelovnen kommer midt på brannmuren, og ikke sånn litt på snei…
En smugtitt på hva som skal opp…!
Jeg lover å skrive mye mer om kakkelovner! Både litt generelt og ikke minst om de vakre kreasjoner som kommer til å installeres her på Hessland!
Det hele startet med at vi kjøpte Hessland med det vakre gamle kjøkkenet som ble solgt til oss med overbevisning om vedspis og en vel fungerende bakerovn. At de gamle slitte gulvene ikke var ekte tre, hadde vi gjennomskuet for lengst, vi hadde bare store forventninger til hva som lå under;-) Men vi trodde at vi kunne fyre normalt og bruke de ildsteder som var i huset. Men den gang ei.
Og dermed ble murer bestilt. En skikkelig en… En med over et halvt års ventetid, og da var vi visstnok heldige…! Pontus murer fra Strømstad skulle i utgangspunktet hjelpe oss med nettopp å få bakerovnen til å fungere igjen og se på resten av ildstedene. Vi ønsker oss intenst en kakkelovn i spisestuen da vi vet at det har vært en der… Og «ny» brasovn (svenskenes vakre ord på jernovner i tillegg til gjutjärnsovn) i kammerset. Blant annet.
Sånn så det ut da vi begynte. Man ser hullet der vedspisen sto
Dette er nok starten på en føljetong…
Og da var pirkingen i overflaten i gang;-) Og hjelpemeg! Å få bakerovnen i orden igjen var litt mer komplisert og omfattende enn det vi først trodde… Så dette innlegget kommer nok til å bli starten på en lang føljetong hvor jeg kommer til å skrive om utviklingen, funnene, frustrasjonene, gledene og spenningen ved å ha en murer i hus! Jeg setter meg ned og trosser kulden og støvet og skriver så det skvetter etter!
Måtte flytte vedspisen
For å kunne få bakerovnen til å fungere igjen ble vi nødt til å flytte hele spisen! Vi vet at den selvsagt er sekundær, men den er en vesentlig bit av det hele og vi ønsker å beholde den. Den kunne ikke bli stående der tidligere eiere plasserte den da det innmurte røykrøret var murt over sotluken til bakerovnen… Da vi uansett måtte flytte den så valgte vi å plassere den på den andre siden av gruen, et naturlig sted med tanke på avstander til åpent ildsted i hjørnet og bakerovnen på den andre siden. I tillegg fant vi spor etter at det nok har stått en spis der tidligere. Det blir en fin balanse i hele gruekomplekset, tross alt.
Åpen peis på kjøkkenet!
Og jeg får endelig noe jeg har lengtet intenst etter – en åpen peis på kjøkkenet! Intet er som det. Og nå skal jeg få det – og til og med på dokumentert grunnlag! Åh, lykke!
Jeg haaaater betong!
Og betong var det sjokkerende mye av her… Hele gruen var murt opp igjen med teglsten og betong. Kalken blomstret med sitt fravær. Så det måtte da to store mannfolk til med hiltie for å bukt med f….skapet! Det var til og med brukt betong på utsiden av gruen og på gruehatten! Da alt var nede, var det som å høre at grua sukket takknemlig.
Det måtte hardt skyts til…Ingen liten haug
En enorm pipe!
Selv om pipa er enorm, så blir det trangt i pipa hvis alle disse ildsteder skal få sitt eget rør etter moderne forskrifter… Å tilbakeføre til åpne pipeløp er ingen selvfølge. Hverken her i Sverige eller i Norge. Hvem har vel ikke vært utsatt for en ivrig og pliktoppfyllende feier som bedyrer viktigheten og påbudet om rør i pipene? Med så mange løp i pipen som det blir her på Hessland, så ble det faktisk bestemt og gi dispensasjon fra rene spaghettiwestern med rør i pipa! Så her tilbakeføres det med ett eneste stort pipeløp! Stort nok for at selv Tomten aldri kommer til å sette seg fast;-)
Den fargerike skatten er i hus! Etter noen måneder i spenning, fikk jeg endelig hentet et helt lite lager av gamle fargepigmenter. Mange i original emballasje og fantastisk flotte beholdere. For sånne som meg tilsier det at man får litt hjerteklapp når sånt gjennomgåes. Og det beste er at alt dette nå er mitt og skal både brukes i produksjon og stilles ut i butikk. I tillegg til at en del kommer til å kunne selges i butikken. Så joda, det er en skikkelig skatt!
Her finns det alt fra koboltblått til brent terra, via zinobergrønt og zinkhvitt, engelsk rødt og ultramarin… Det ser ut til at de fleste av disse pigmentene er 50-70 år gamle, hvis ikke enda eldre. De er heldigvis blitt tatt veldig godt vare på av en hyggelig samler i Grebbestad som jeg kjøpte det av.
De er alle tørre og fine og originale forpakninger og beholdere er bevart. Heldigvis!
Limfarge og tapet
Og hva skal jeg med dette? Joda, nå skal vi rett og slett i gang med enda en liten utvidelse av virksomheten. Vi har ved flere anledninger tidligere trykket våre tapeter i limfarge, og tilbudet har i grunnen alltid vært der. Men jeg har ikke alltid selv blandet limfargen og heller ikke hatt tilgangen og muligheten – før nå. Og jeg gleder meg til å kunne tilby alle våre tapeter i limfarge i et bredere spekter enn tidligere.
Og det vil være mulig å kjøpe tørrpigment her i vår bygningsvernbutikk hvis man er på jakt etter det. Og jeg gleder meg vilt til å stille ut de gamle fine blikk- og treboksene de kom i!
Nå gjenstår det bare å lese seg opp på pigmentenes historie , brette opp ermene og begynne å brekke farger!
Noen vasker til jul, mens vi maler… Og hjelpemeg så fint det blir! Jeg er så ufattelig fornøyd med å fjerne 1980-tallet og gå et par hundre år tilbake i tid. Det er med stor tilfredsstillelse man ser hvordan det ene rommet etter det andre faller på plass. Jeg av alle, har alltid visst hvordan farger og mønstre kan påvirke et interiør. Men allikevel så blir jeg litt målløs når man setter igang med malerkosten og resultatene trer frem på vegger og listverk.
Gruerommet med det «nye» trappeskapet
Gruerommet
Å velge farge til Gruerommet var ingen enkel affære. Jeg er ingen gul person, har aldri vært det og trodde med overbevisning at jeg aldri skulle bli det… Men Gruerommet ble okergult! Hva i all verden var det som skjedde? Jo, jeg har sittet i rommet og kjent veldig godt etter. Sett på det vi har av innredning, detaljer, møbler osv. Og kjent at her trengtes noe varmt og lunt. Og da var det bare å prøve seg frem til valget om bjørkeådrede vegger falt. Klart det var en rent historisk og dokumentert begrunnelse for valget også. Dette rommet var gult da vi overtok, men det var en lys gul farge uten dybde. Før vi malte det i oker nå, så hadde jeg rett og slett malt vegger i en nøytral grå tone for å dekke over stripete tapet og blomstrede 80-talls tapetborder. Så da å se hvordan denne dype okerfargen får frem konturer og detaljer i rommet er ganske så spennende og etterlengtet.
Lasering, ådring og patinering
Ådring, lasering og patinering er teknikker som har vært i bruk i århundrer. Skiftende fra ulike epoker på hvor moten tilsa at man skulle bruke det. Selv om empiren kjennetegnes med klare og rene farger, så var det ikke uvanlig å fortsette bruken av lasering og enkel ådring i mindre viktige rom. Som et kjøkken, eller Gruerommet, allrommet vi har her. Overflaten blir betraktelig mer slitesterk enn kun maling og møkka syns så godt som ikke;-) Og så moro det var med ådring! Selv om dette ble en enkel form for ådring uten de store utfordringer som å lage kvister osv. så kan det allikevel kalles en form for ådring. Eller en avansert lasering om du heller vil det.
Ådring er en teknikk hvor man bruker en pigmentert lasyr for å imitere en tresort. Lasering er det samme bortsett fra at man ikke anstrenger seg for å lage treimitasjon, man bare stryker lett over med en pigmentert lasyrolje for å få dybde i overflaten. På Gruerommet valgte vi å bruke Gysinges ferdige Bjørkelasyr. Underlaget var et tynt lag med en lys oker matt linoljemaling. Man kan lasere direkte på ubehandlet treverk også.
Eggoljetempera!
I stuen derimot, valgte vi eggoljetemperamaling! Og vi valgte å lage det selv, helt fra grunnen av. Og det er faktisk enklere enn man tror! Eggoljetempera er en gammel malingstype som er mye brukt her i Sverige. Mer enn i Norge selv om man finner den der også. Denne malingen har opp gjennom tidene først og fremst blitt brukt på overflater med stor belastning som kirkebenker og gelendere osv. Og det er en kjent maling i kunsten og ikke minst på møbler. Men den ble også brukt på interiører. Malingen gir en helmatt og ekstremt slitesterk overflate som er vaskbar. Den er med andre ord ganske så genial på kjøkken også!
Da vi skulle bestemme oss for hva slags maling vi ønsket å male våre pappspente vegger i stuen med, så undersøkte vi rundt litt før vi bestemte oss. Vi tenkte lenge på limfarge fordi vi ønsket en helmatt overflate. Men etter anbefalinger snuste vi nærmere på eggoljetempera. Jeg har liten erfaring med denne malingen fra før, så det var spennende å prøve noe nytt.
Bak enhver mann sitter en blid kvinne…;-)?
Å gjøre alt selv
Nå har det seg jo sånn at vi har 21 vakre høner springende rundt i hagen her. Og de legger fantastiske brune egg, mange egg… Og hva består denne malingen hovedsakelig av? Jo, egg! Denne eminente malingen består rett og slett av egg, kokt linolje, vann og pigment. Og det er det! Visp lett sammen eggene, tilsett kokt linolje i tynn stråle, og deretter vann litt av gangen. Da har man laget en såkalt emulsjon. Så er det bare å røre inn ønsket pigment for å få farge. Enklere kan det nesten ikke gjøres! Og for ikke å snakke om kostnaden! jeg vet at ikke alle er så heldige at de har egne høner, men egg koster ikke allverdens i butikken heller, kokt linolje er ikke dyrt og vannet er gratis. Utgifter for pigment avhenger av hvilken farge du vil ha, men vi snakker ikke om en formue uansett. I tillegg er den helt fri for løsemidler og er noe av det mest miljøvennlige man kan bruke! Rene kinderegget, dette her:-)
Alle ingrediensene som skal til
Fargens påvirkning
Og den ønskede fargen i storstuen for oss var en nydelig gammelrosa tone som vi fant på vegg og brannmur ved undersøkelser. Og med den deilige matte overflaten kombinert med grå omramminger, brystninger, dører osv., faller det hele virkelig på plass. Man kjenner formelig at rommet takker for å få lov til å komme tilbake. Etter mange år med ulike farger, lett blanding av alle stiler og moderne løsninger, kjennes det godt å finne igjen balansen.
Før vi startet…Og med deilig harmoni til tross for rotet
Å lande før jul
Nå har vi alltid vært litt sånn i-siste-liten-mennesker… Sånn er det bare og i år er intet unntak. Vi får huset fullt her til jul og i skrivende stund driver Lars å maler brystningen i stuen, gulvet i spisetuen skal legges tilbake etter isolering med vindsperre, vegger skal pappspennes, og vegger i stuen skal få et nytt strøk med eggoljetempera. Gruerommet er så godt som ferdig faktisk, bare taket og grua som gjenstår. Og det tar vi faktisk etter jul;-) Av praktiske grunner da vi får besøk av tradisjonsbærende murer som er spesialist på gamle gruer og bakerovner. Her skal det bli ordning igjen, så alt endelig kan fungere som det burde ha gjort. Jeg gleder meg vilt til å kunne bake grove brød og pizza i egen bakerovn!
Og oppi alt så må vi jo rekke å vaske til jul også! Jammen godt det er flere dager til gjestene kommer;-D Rekker kanskje et par sorter med de få eggene som er igjen etter malingsblanding:-)
Jeg har jobbet med pigmenter, farger, blanding av maling og nyanser hele mitt liv, men det må allikevel testes – mye. Og det er mye lettere å gi konkrete råd og skjære igjennom til kunder! Når jeg selv både skal velge ut alternativer, bestemme og leve med resultatet…. Se, da blir det plutselig en del testing, testing;-)
Empirens grå og rosa toner
Nå er det fargsetting av stuen som står for tur. Lars har gjort ferdig grovarbeidet og underlaget og finishen skal på plass. Og finishen er det liksom jeg som står for;-) Grunnlaget er ferdig med flotte pappspente vegger, ny høy fotlist (eller lav brystning om du vil), er på plass og rommet er klart for maling. Vi ser på muligheten for å male treverk som brystning, dører og vinduer med karmer i en varm og ganske så mørk grå tone i linoljemaling med deilig gammelrosa vegger i limfarge. Disse fargene har vi kommet frem til på såkalt dokumentert grunnlag ved hjelp av fargeundersøkelser. Og vi var lykkelige over det vi fant! For stort mer klassisk empire skal man lete lenge etter!
At least three shades of grey;-)Kjekt med små testbokser fra Gysinge i butikken vår!
Og da vi var så godt igang så ble det bestilt et par ulike prøver for å se hvilken nyanse vi skal male huset vårt i til neste år. For den lyse grønne som er på hovedbygningen nå er verken riktig eller særlig pen…! Joda, vi får mange kommentarer på at det er fine farger på huset nå, og folk må få mene hva de vil. Men det aller viktigste er vel at vi selv er fornøyd? Og det er jeg så absolutt ikke med rødt og grønt hus! Rødt og grønt er i min verden nesten litt fy-fy. Når man lever med farger og har gjort det både profesjonelt og ellers i hele sitt liv, så blir man kanskje litt mer «kjänslig» på det enn andre. Og ja, jeg er veldig sær på farger!
Ved nedtaging av nytt panel og fjerning av sekundære 80-tallsvinduer i vindfanget (farstugan) fant vi panel med opprinnelig maling. Og ikke uventet, så var den opprinnelige fargen på veggen en varm grå, imitert stein, typisk for empiren. Og vi har funnet en mørk brun kulør rundt på karmer, med hvite vindusrammer. Så derfor blir det en del testing, testing.
Tre alternativer til den brune dørenHva gjør du…? Standard kommentar fra Anna på det meste for tiden!
Med argumentene i behold!
Av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg veggfargen som varmgrå, ja, men mer mot franskgrå med rosa stenk i seg. For meg å male huset mitt grått(!), nå i 2016 når alle andre også driver og skal ha gråmalte hus…. Nei, det blir ikke så enkelt. Og hva da? Når det faktisk er en varm grå farge mitt hus har hatt opprinnelig? Jeg kunne selvsagt bare holdt kjeft, malt huset i akkurat den fargen jeg ville og sett glad ut! Og ingen hadde tenkt noe mer over det… Men da er jo noe av poenget med denne bloggen borte;-) Som person er jeg opptatt av at det skal være hold i det jeg gjør. Jeg skal kunne argumentere for hvorfor jeg tar de valg jeg tar. Og da holder det ikke helt å bare si «fordi det var pent» eller «fordi jeg hadde lyst». Klart jeg kan heller bruke argumenter som «slik kunne det ha sett ut», eller? Nettopp min til tider overdrevne rettferdiggjøring av argumentasjonsrekke, gjør at det er deilig å kunne ta en del strykeprøver og se hva man liker best og hva som er «innafor» å gå god for. Sånn rent antikvarisk, – og rent privat.
Så får vi se da, hva det blir til.
Hvis du også har like stor beslutningsvegring som meg, så har vi slike kjekke små testbokser med ulike kulører til salgs i vår lille butikk her på Hessland!
Syns det ble ganske så fint!«Ny» dør på plassSånn var det da vi overtok, en kjekk villadør fra fra 90-tallet…
Å klare å føle på så ren dustete glede over at noen skarve gulvplank passer perfekt og ser ut som om de alltid har vært der… Da vet jeg at jeg kan stå inne for det Lars og jeg alltid har sagt: at vi er et ektepar som er over gjennomsnittet glad i og opptatt av gamle hus…! Og skikkelige nerder!
Ser jo ut som om det alltid har vært der, jo!Og klart man bruker opp igjen den gamle spikeren;-)Bøyd spik rettes før bruk
Ambivalent
Og når man da i tillegg kjenner på all den sorg og lykke som jeg skrev om i forrige blogginnlegg ved at et hus har dødd for at vi skal kunne få denne muligheten, ja da er det en salig blanding følelser som strømmer gjennom meg!
Trappen under demontering i huset som skal rives
Siden vi rev ned og tok med elementer og detaljer fra dette vakre huset som skulle dø, så har det bygget seg opp en hel liten haug av masse spennende og nyttig. Og det passet så himla godt med de veldig jordnære og konkrete utfordringene vi kom over her hjemme på Hessland.
Var det gamle gulvet under…?
Joda, vi visste at det ville bli en del utfordringer, men utfordringer har en egen evne til å ikke komme i hverken den farge eller fasong man forventer! Og ei heller her… Vi har hele veien visst at vi skulle ha kjøkken i et eget rom og ikke som en del av det store rommet med den digre grua. Og vi mistenkte at det var blitt gjort en del tull med gulvet i Gruerommet. Men man kan jo ikke vite hvilke skader som er før man plukker bort sekundære lag og sjekker. Gulvet her håpet vi skulle være inntakt. Men regnet ikke med det. Tidligere eiere har rett og slett skåret digre hull i et vakkert hvitskurt plankegulv fra 1823 med bord på mellom 17 og 24 cm…. Bare å skrive det gjør vondt! Og jeg kjenner at jeg blir skikkelig forbanna også!
Å komme til himmelen
Jeg var borte en kveld og kommer hjem og aner fred og ingen fare (noe som jeg burde lært at man ikke kan gjøre når man bor med Lars…). Åpner opp døren til Gruerommet og bråstopper! Kikker ned på gulvet og er i ferd med å besvime! Mot meg skinner det vakreste gulv! Ikke akkurat hvitskurt, men akk så vakkert! Med sine brede bord og deilige slitasje. Og det beste av det hele: det dekker så godt som hele rommet! Med unntak av der hvor rør har blitt lagt i gulvet(!) av tidligere eiere.
Ikke akkurat hvitskurt nå, men hjelpemeg så vakkert!
Trappeskap i gruerommet – tilbakeføring på dokumentert grunnlag
Og; Herregud så glad jeg ble da trappen kom på plass! Er det mulig å få det så vakkert…? Vi vet at det har vært et tilsvarende trappeskap akkurat på det stedet tidligere. Spor på vegger viser det tydelig og vi fikk det bekreftet av tidligere eiere som fjernet det på 1980-tallet. De satte inn en trapp rett opp fra spisestuen og åpnet opp for en dør fra Gruerommet inn til spisestuen. Disse grepene har etter vår mening rett og slett ødelagt mye for den opprinnelige romfølelsen i begge rommene. Vi tilbakefører trappeskapet fra Gruerommet, fjerner den nye i spisestuen og tetter igjen døråpningen slik at vi kan tilbakeføre med opprinnelig kakkelovn også her. Og vi åpner opp igjen døren som sitter i veggen fra det som blir rent kjøkken ut i spisestuen. Med andre ord, en ren tilbakeføring.
Og med en slik tilbakeføring så vil huset begynne å puste bedre, det blir sirkulasjon rundt husets hjerte, nemlig Gruerommet.
Man ser tydelig spor etter hvor trappeskapet sto tidligere
Et stykke igjen før vi kan bruke den
Enn så lenge så leder den «nye» trappen rett opp i gulvet på Anna sitt rom… Noe hun syns er skikkelig stas, forøvrig! «Se mamma, det lyser opp fra trappa!» Hull måtte jo borres for å få grep om hvor vi var;-)
Så vi må med andre ord tenke og gruble og planlegge skikkelig med hensyn til rominndelinger, trapper, vegger, dører osv i 2. etg… For det gjorde nemlig ikke de forrige eierne. Men lite trodde vel de at de solgte til skikkelige «tilbakeføringsfantaster»😉
Og som observante lesere ser, så er det ett og annet som gjenstår nede også;-) Taket for eksempel… Hm, der har vi et annet hodebry jeg kommer tilbake til…! En sikker ting er at vi i hvert fall ikke skal beholde det som er fremme nå!
